På idéjakt for fremtidens industri

Forskningsrådets idélab ”industri 4.0” gikk av stabelen i forrige uke. Her var 28 eksperter samlet for å finne nye løsninger på eksisterende og fremtidige problemstillinger. Workshopen skal resultere i konkrete prosjekter og målet er å dyrke frem nye og grensesprengende idéer.

– Idéer er en knapphetsressurs i dagen samfunn, forteller professor Knut Øvsthus. Han er en av de 28 ekspertene som har deltatt i idélaben. Øvsthus er professor i elektrofag, og har bakgrunn fra telekommunikasjon og forsvaret. 

Idélaben samler eksperter innen ulike fagområder og er en metode for idéunnfangelse. I løpet av tre dager har ekspertene, mentorer og prosjektledere utfordret hverandre, diskutert og problematisert for å finne frem til fremtidens utfordringer for industrien. 

Hvilke problemer vil fremtidens industri ha?

– Før vi kan finne løsninger må vi identifisere hvilke problemer industrien egentlig har, forteller Øvsthus. 

Ved å identifisere problemstillinger frem i tid, kan man utvikle løsninger tidlig. 

– Utfordringen er ofte at vi tenker lineært, mens utviklingen i teknologibransjen i dag er eksponentiell, forteller Øvsthus. Han tegner kurver på veggen på kontoret og forklarer at dagens utvikling går så fort og i så mange retninger at det er svært vanskelig å forutsi hvor vi kommer til å ende opp.

Roboter du kan snakke med

Idélab skal munne ut i prosjekter som skal videreutvikles. Ett av prosjektene Øvsthus jobbet med skal se på muligheten for å utvikle roboter som kan brukes i produksjonskjeder som du kan prate til. Dette er nødvendig i små bedrifter som har behov for fleksibilitet. 

Et annet prosjekt skal se på muligheten for å sette opp en digital tvilling til et produkt. Den digitale tvillingen skal være identisk med sin analoge tvilling, både når den produseres og etter hvert som den utsettes for slitasje, skader og bruk. Den digitale tvillingen skal kunne forutse når deler må skiftes ut, slik at viktige reparasjoner kan utføres før det går galt.

Stort potensiale for bruk i undervisningen

Øvsthus ser stort potensiale for bruk av metoden i undervisning på avdeling for økonomi- og ingeniørfag. Metoden egner seg svært godt til ideunnfangelse når man har nærhet både til industrien og fagfeltene. Her har vi en unik posisjon ved HVL, noe som gjør at metoden egner seg svært godt.

– Jeg har alt vært i kontakt med flere kolleger som er interessert i å samarbeide om å bruke denne metoden i undervisningen og håper å komme i gang alt til høsten, avslutter Øvsthus.