Open Access (OA)-publisering

Open Access (OA) betyr fri, online tilgang til forskningsresultater. Forfatteren beholder opphavsretten til publikasjonen, men gir brukere tillatelse til å lese, laste ned, kopiere, distribuere, skrive ut, søke i eller lenke til fullteksten uten å forlange vederlag.

Hvorfor Open Access?

Hovedargumentene for å publisere Open Access

  • Resultater fra offentlig finansiert forskning bør være allment tilgjengelig.  
  • Open Access har et solidarisk perspektiv. Forskning deles også med dem som ikke har råd til å kjøpe tilgang til den.
  • Artikler som er åpent tilgjengelig på nett, har en påvist siteringsfordel fremfor dem som kun finnes i abonnementsbaserte kanaler.
  • Open Access kan bidra til å senke kostnadene.
  • Stadig flere finansiører krever åpen tilgang til (resultater av) forskning som de helt eller delvis finansierer. Eksempelvis:

    • Kunnskapsdepartementet (KD) krever i sitt tildelningsbrev fra 2014, avsnitt 4.1., at institusjonene sørger for at alle vitenskapelige artikler som er helt eller delvis offentlig finansiert, enten publiseres åpent eller egenarkiveres etter avtale med utgiver, likevel slik at dette ikke kommer i konflikt med forskernes akademiske frihet til å velge de faglig foretrukne publiseringskanalene.

    • Forskningsrådet krever åpen tilgang til alle vitenskapelige artikler som er resultat av forskning som rådet helt eller delvis har finansiert. Forskningsrådet har undertegnet Plan S, og de nye kravene vil gjelde for utlysninger fra 2021

    • EU i ramme­programmet Horizon 2020 sier i sin policy at fagfellevurderte vitenskaplige publikasjoner som har fått støtte via Horizion 2020 skal være arkivert Open Access.

Les mer på openscience.no.

Hvordan Open Access?

Det finnes flere måter å publisere åpent på:

Gull Open Access: Du publiserer i rene Open Access-tidsskrifter, der alle artikler er fritt tilgjengelige på det enkelte tidsskriftets nettside. En del slike Open Access-tidsskrifter krever at man betaler en publiseringsavgift etter at artikkelen er akseptert. Dette kan du søke støtte til fra HVL sitt Open Access-fond.

Grønn Open Access: Du publiserer i et tradisjonelt abonnements­basert tidsskrift og egenarkiverer den aksepterte versjonen av artikkelen i et åpent arkiv, som institusjonsarkivet HVL Open. «Akseptert versjon» vil si den siste versjonen du sender fra deg innen produksjonsprosessen starter. Du skal altså laste opp den versjonen du sist sendte fra deg etter fagfellevurdering og påfølgende revidering, og som innholdsmessig er identisk med den publiserte versjonen (med unntak for korrekturendringer), men ikke den publiserte versjonen i tidsskriftforlagets design. Her er et eksempel på publisert versjon kontra arkivert versjon.

For å gjøre artikkelen din åpent tilgjengelig i HVL Open, laster du den opp i Cristin når du registrerer publikasjonen der. Husk å innhente samtykke fra eventuelle medforfattere. Biblioteket kontrollerer at versjonen du har lastet opp i Cristin, kan publiseres i HVL Open.

Hybrid Open Access: Du publiserer i et tradisjonelt abonnementsbasert tidsskrift, men gjør akkurat din artikkel åpent tilgjengelig ved å betale et gebyr. Dette gebyret er normalt høyere enn publiseringsavgiften for Gull Open Access-artikler. Du kan ikke søke støtte fra HVL sitt Open Access-fond eller fra Norges forskningsråd til slik hybridpublisering, da norske institusjoner normalt allerede betaler for å abonnere på tidsskriftet. Dersom du er i tvil om tidsskriftet er et rent Open Access-tidsskrift eller et slikt hybridtidsskrift, kan du ta kontakt med biblioteket.

Publiser og les-avtaler: HVL og andre norske institusjoner har inngått nye avtaler med tidsskriftforlagene Wiley, Elsevier, Taylor & FrancisSpringer, Sage, Cambridge University Press og Oxford University Press. Disse omfatter ikke bare tidsskriftabonnementer, men også at forlagene gjør vitenskapelige tidsskriftsartikler fra den aktuelle institusjonens ansatte åpent tilgjengelig. Vær oppmerksom på at avtalen ikke omfatter alle tidsskriftene til disse forlagene, og at det er en øvre grense pr. år på hvor mange artikler fra hver institusjon som kan publiseres åpent. Forfatteren («korresponderende forfatter») må oppgi en norsk institusjon omfattet av avtalen som sitt arbeidssted. Ta kontakt med biblioteket for ytterligere opplysninger. 

Hvordan finner du Open Access-tidsskrifter?

I det avanserte søket hos NSD kan du søke etter OA-tidsskrifter i ditt fagfelt.

Hvordan finner du Open Access-artikler?

Open Access-artikler finnes i de fleste akademiske databaser på linje med andre publikasjoner. I enkelte baser, som Oria, Scopus og Web of Science, kan man avgrense til open access med fasettene ved siden av søkeresultatene.

Institusjonsarkivet HVL Open gir åpen tilgang til publikasjoner av HVLs ansatte og studenter. Arkivet er en del av Brage, som har tilsvarende arkiv for mange andre utdannings- og forskningsinstitusjoner i Norge. Åpent tilgjengelige doktoravhandlinger fra mange europeiske universiteter er også indeksert i DART-Europe.

Det finnes flere verktøy for å finne manusversjoner (grønn open access) av artikler publisert i abonnementstidsskrift. Unpaywall og Open Access Button har nettleserutvidelser som automatisk lenker til manusversjoner når det finnes. Google Scholar lenker som regel også til grønne versjoner.

HVLs retningslinjer for Open Access

Høgskulen på Vestlandet har vedtatt en serie prinsipper som skal sikre åpen tilgang til forskingsresultater produsert av våre ansatte ("Open Access-policy"). Hovedpunktene for HVLs forskere er følgende:

  • HVLs forskere har full akademisk frihet til å publisere der de måtte ønske.
  • De skal likevel undersøke mulighetene for å publisere sine artikler i rene OA-tidsskrifter.
  • I tilfeller der to eller flere tidsskrifter kan anses som faglig likeverdige, og minst ett av dem er et OA-tidsskrift, skal OA-tidsskriftet velges.
  • Dersom ingen aktuelle tidsskrifter er OA-tidsskrifter, skal det tidsskriftet som har best politikk for egenarkivering, dvs. som tillater ­lagring i institusjonens arkiv umiddelbart etter publisering eller har kortest mulig sperrefrist/embargotid i så måte, velges.
  • Alle fagfellevurderte, vitenskapelige artikler publisert av HVL-forskere skal arkiveres i HVL Open, uansett om tidsskriftet er OA eller ikke (se "Hvordan Open Access" ovenfor).
  • For utfyllende opplysninger, se HVLs Open Access-policy.

Forlagsavtaler

Publiser og les

HVL og andre norske institusjoner har siden 2019 inngått avtaler med forlagene WileyElsevierSpringerSageTaylor & FrancisCambridge University Press og Oxford University Press som omfatter både tidsskriftabonnementer og at vitenskapelige tidsskriftsartikler fra institusjonenes ansatte kan gjøres åpent tilgjengelig vederlagsfritt.

Vær oppmerksom på at avtalene ikke omfatter alle tidsskriftene til disse forlagene, og at de har ulike årlige kvoter for hvor mange artikler som kan publiseres åpent.

For at avtalen skal gjelde, må korresponderende forfatter kreditere en av de deltakende norske institusjonene.

For 2021 forventes kvoten for Taylor & Francis å være oppbrukt allerede i juli, Springer i oktober, og Wiley i november. 

16.08.2021: Kvoten for Taylor & Francis er oppbrukt.

Rabattavtaler

HVL har rabattavtaler med Frontiers, MDPI og Taylor and Francis for publisering i rene Open Access-tidsskrift. Utover å gi våre forskere rabatt, gjør avtalene det mulig for utgiverne å fakturere HVL direkte. Det er Open Access-fondet som betaler, og betingelsene for å kunne benytte seg av direkte fakturering er de samme som for fondet. Rabatten hos Taylor & Francis gjelder rene Open Access-tidsskrift som ikke dekkes av publiser og les-avtalen.

Felles for avtalene er at forlagene sjekker med biblioteket hvorvidt artiklene kvalifiserer for direkte fakturering. Det er dermed ikke nødvendig å søke støtte fra fondet.

Flere opplysninger finner du på openscience.no, eller ved å ta kontakt med biblioteket

Plan S

Prosjekter finansiert av Norges forskningsråd for utlysninger etter 1. januar 2021, må forholde seg til Plan S. For alle tidsskriftartikler som stammer fra slike prosjekter, kreves umiddelbar Open Access – enten «Gull» eller «Grønn», eller gjennom publiser- og les-avtalene (se kollapsen «Hvordan Open Access?» over). Verktøyet Journal Checker Tool lar deg sjekke hvorvidt og hvordan en kanal kan brukes under Plan S.

Bøker og bokkapitler er foreløpig unntatt fra kravet om Open Access. Plan S gjelder heller ikke for prosjekter som har fått støtte før 2021. Disse forholder seg til tidligere policy.

Artikler som skal publiseres grønn Open Access, må registreres og lastes opp i Cristin ved publisering. Husk å registrere prosjektkode! For å sikre at manuskriptet kan publiseres umiddelbart, skal det inneholde følgende formulering idet det sendes til utgiver:

This research was funded, in whole or in part, by The Research Council of Norway [6-siffret prosjektnummer]. For the purpose of open access, the author has applied a CC BY public copyright license to any Author Accepted Manuscript (AAM) version arising from this submission.

Det stilles krav om lisens: Creative Commons Navngivelse (CC BY), alternativt Fristatus-erklæring (CC0) eller Navngivelse-DelPåSammeVilkår (CC BY-SA). NavngivelseIngenBearbeidelse (CC BY-ND) kan brukes dersom det finnes faglige grunner for det, og disse skal i så fall oppgis i prosjektets sluttrapport.

Slik søker du støtte til OA-publisering

Som ansatt ved HVL kan du søke støtte til å dekke kostnadene i forbindelse med OA-publisering av tidsskriftartikler, antologier og monografier. Søknader som tilfredstiller retningslinjene, blir innvilget fortløpende så lenge det er igjen budsjettmidler.

Søknadskjema for dekking av publiseringsavgift

Nyttige tjenester

Sherpa/Romeo: publikasjoners retningslinjer for opphavsrett