Hverdagsrehabilitering for hjemmeboende personer: en oppfølgings- og effektstudie

Prosjektsamandrag

Bakgrunn: Internasjonalt skjer det en økning i antall hjemmeboende med nedsatt funksjon i hverdagslivet. Hverdagsrehabilitering (HR) er en ny rehabiliteringsform som innføres i mange kommuner i Norge i disse dager blant annet for å imøtekomme utfordringen med det økende antall hjemmeboende med helseutfordringer i hverdagen. Vi har imidlertid liten kunnskap om HR. Dette inkluderer effekten av HR for den enkelte bruker og brukergruppe, økonomiske gevinster av HR på brukernivå og for kommunene og om dette varierer med ulike modeller for HR.

Hensikt: Formålet med denne studien er å undersøke effekten av HR for hjemmeboende personer med behov for rehabilitering. I tillegg vil studien undersøke om HR gir noen økonomiske effekter for kommunene. Videre vil en undersøke hvordan HR implementeres for å få mer kunnskap om ulike modeller for HR. Studien vil også evaluere om kravene til faglig forsvarlige tjenester og god praksis ivaretas og i hvilken grad prosjektene sikrer implementering i ordinær drift.

Metode: For å se på effekt for brukerne anvendes et kvasi-eksperimentelt design med fire målinger: ved oppstart og 10 uker, 6 og 12 måneder etter oppstart. Instrumentet Canadian Occupational Performance Measure (COPM) benyttes for å definere mål og evaluere funksjon i hverdagsrehabilitering. Fysisk funksjon måles med Short Physical Performance Battery (SPPB), helserelatert livskvalitet med European Quality of Life Scale (EQOL-5D), mestring med Sense of Coherence (SOC 13) og psykisk helse med «Mental Health Continuum (MHC-SF). For å vurdere økonomiske effekter av HR brukes EQ- 5D (helserelatert livskvalitet), COPM og data som bruk og omfang av hjemmetjenester og evt. institusjonsplass og annen bruk av helsetjenester som fastlege, fysioterapi, spesialisthelsetjenester, rehabilitering og innleggelser. I tillegg vil et utvalg av brukere bli intervjuet for å få mer kunnskap om hvordan de har opplevd å delta i HR.

For å se på økonomiske gevinster for kommunene brukes Individbasert statistikk for Pleie og Omsorgstjenesten i kommunene (IPLOS). For få kunnskap om ulike modeller vil representanter fra hver kommune bevare et spørreskjema som inkluderer type tiltak, varighet, type profesjon og organisering. For å få svar på faglig forsvarlige tjenester og implementering vil det bli anvendt fokusgruppeintervju med fagpersoner i utvalgte kommuner.  

Intervensjonen:   Intervensjonen (HR) går over en periode på 4 til 8 uker. HR har et målrettet og intensivt fokus på hverdagsaktiviteter som personen selv tillegger betydning. Den tar utgangspunkt i personens egen opplevelse av situasjonen og er sensitiv på personens egne behov for styrking av hverdagsaktiviteter. Hva som gir mening for den enkelte person er avgjørende. Det er en tverrfaglig intervensjon med fokus på ressurser og deltagelse.

Utvalg: Deltagerne i studien vil være ca. 500 personer i 46 kommuner i Norge som oppfyller følgende inklusjonskriterier: Nye søkere som (1) henvender seg om, eller er henviste til, hjemmebaserte tjenester, (2) er hjemmeboende, (3) opplever funksjonsfall og har problemer med å mestre minst én hverdagsaktivitet, (4) er 18 år eller eldre, og (5) er klar og orientert.

I tillegg vil utvalg av ansatte i utvalgte kommuner inngå i studien. Disse vil bli intervjuet i fokusgrupper eller individuelle intervju for å få frem deres vurderinger av organisering og implementering av hverdagsrehabilitering. Videre vil representanter fra alle kommuner bli forespurt om å besvare et standardisert spørreskjema relatert til modeller for hverdagsrehabilitering.