Studieplan - Klinisk sjukepleie

Kull våren 2019

Klinisk sykepleie er en videreutdanning på 60 studiepoeng for sykepleiere som ønsker en spesialisering innen et av de følgende områder:

  • Gastrosykepleie
  • Infeksjonssykepleie og smittevern
  • Lungesykepleie
  • Nevrosykepleie
  • Stomisykepleie
  • Uroterapi

Klinisk sykepleie vil imøtekomme det behovet i helsetjenesten har for spesialistkompetanse innen disse områdene.

Kjernen i klinisk sykepleie er å ivareta det syke mennesket. Klinisk sykepleie har et omfattende kunnskapsgrunnlag. Sykepleiere med avansert klinisk kompetanse skal møte pasienters akutte og langvarige helsebehov, både på sykehus og i kommunehelsetjenesten. Dette krever kunnskap om anatomi og fysiologi, medisinsk kunnskap, kunnskap om psykologi, kommunikasjon, etikk og mestrings-og læringsteorier.

I løpet av studiet skal studenter tilegne seg spesialisert kunnskap og kliniske ferdigheter, for å tilby sykepleietjenester av høy faglig kvalitet innen sin spesialitet.

Videre skal studentene tilegne seg kompetanse i å anvende verktøy for kvalitetsforbedring og kunnskapsbasert praksis. Forskningsaktivitet kombinert med klinisk kompetanse er vesentlig for å kunne tilby en sykepleietjeneste av god kvalitet. Studentene skal oppøve sin evne til å integrere tilgjengelig kunnskap fra forskning med erfaringsbasert kunnskap og kunnskap som brukeren selv har. Refleksjon og erfaringsutveksling knyttet til praksisutøvelsen vil bidra til at teoretisk kunnskap omsettes til praktisk handling. Dette innebærer også å gi tilpasset informasjon, støtte og veiledning til pasienter og pårørende, for å kunne forebygge sykdom og komplikasjoner, og for å kunne fremme helse, mestring og livskvalitet.

Utdanningen kvalifiserer til å arbeide som spesialsykepleier og/eller rådgivere i sykehus, i primærhelsetjenesten og innenfor andre relevante helsetjenestetilbud.

Spesialisering i gastrosykepleie
Studiet kvalifiserer deg til å utøve spesialsykepleie til pasienter med sykdommer i fordøyelsessystemet. Gastrosykepleiere arbeider i et bredt fagfelt som har mange spesialfelt. Stadig nye behandlingsmetoder og teknologiske nyvinninger krever spesialisering på ulike nivå i helsetjenesten. Studiet har som mål å videreutvikle studentens handlingskompetanse innen gastrosykepleie. Mange pasienter opplever at livssituasjonen endrer seg ved sykdom i fordøyelsessystemet. Det kan være operative inngrep eller medisinske tilstander som fører til at en må ta hensyn til sykdommen. Kreft i tykk- og endetarm er den nest hyppigste forekommende kreftform i Norge for menn og kvinner sett under ett. Pasienten trenger forståelse for psykologiske aspekter ved å leve med kronisk og alvorlig sykdom. Gastrosykepleiere må mestre et bredt spekter av ferdigheter, og ha oppdatert kunnskap som kreves ved akutte situasjoner, i palliativ behandling og i rehabilitering. Sykepleier må kunne veilede, undervise og gi råd i forbindelse med akutt og kronisk sykdom, i bruk av utstyr og medikamenter, samt å sikre at væske- og ernæringsbehovet blir opprettholdt. Sykepleier skal bidra til at pasient og pårørende best kan tilpasse sin situasjon til det sosiale liv.

Spesialisering innen infeksjonssykepleie og smittevern
Studiet tilrettelegger for å utvikle kompetanse innen smittevern på systemnivå og innen klinisk sykepleie til infeksjonspasienter på individnivå. Kompetansen er et viktig bidrag for å kunne delta aktivt i behandling av infeksjonspasienter og å veilede pasienter, pårørende og medarbeidere om infeksjonssykdommer med eller uten risiko for smittespredning. Pasienter som behandles i sykehus og sykehjem har alltid en risiko for å få en helsetjenesteassosiert infeksjon og /eller bli kolonisert med resistente bakterier under oppholdet. I et samfunnsperspektiv vil alvorlige utbrudd av smitteførende agens, utbrudd av resistente bakterier i helsetjenesten understøtte behovet for god beredskap innen smittevern. Antibiotikaresistens er et økende problem i og utenfor institusjoner og tiltakene for å redusere bruk av antibiotika er å forebygge tilstander som krever antibiotika-behandling og å hindre at antibiotika brukes på en feil måte. Sykepleiere har en viktig rolle inn i utarbeidelse og vedlikehold av infeksjonskontrollprogram, antibiotikastyringsprogram og å medvirke til at forskrivning av antibiotika skjer ut fra korrekt informasjon om pasientens tilstand og ut fra aktuelle mikrobiologiske data.

Spesialisering lungesykepleie
Studiet kvalifiserer deg til å utøve spesialsykepleie til pasienter innenfor fagfeltet lungesykdommer og pasienter med respiratoriske problem forårsaka av andre sykdommer eller skader. Helsetilstanden til befolkningen er i endring, og tallet på personer med kroniske lungesykdommer øker. Insidensen av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og lungekreft vil øke mot 2030. KOLS alene er ventet å bli den femte største årsaken til tapte uførhetsjusterte leveår (DALYs) i 2020. Stadig nye behandlingsmetoder og teknologiske nyvinninger krever spesialisering på ulike nivå i helsetjenesten. Dette medfører store utfordringer og krever kunnskap, samarbeid og koordinering for å oppnå kvalitet, trygghet og tilgjengelighet i helsetjenestene. God fagutøvelse krever evne til å integrere tilgjengelig kunnskap fra forsking med erfaringsbasert kunnskap, kombinert med brukerkunnskap.

Studiet har som mål å videreutvikle studentens handlingskompetanse innen lungesykepleie. Mange pasienter opplever at livssituasjonen endrer seg ved sykdom i lungene. Pasienten trenger forståelse for psykologiske aspekter ved å leve med kronisk og alvorlig sykdom. Lungesykepleiere må mestre et bredt spekter av ferdigheter, og ha oppdatert kunnskap som kreves ved akutte situasjoner, i palliativ behandling og i rehabilitering. Sykepleier må kunne veilede, undervise og gi råd i forbindelse med akutt og kronisk sykdom, i bruk av utstyr og medikamenter, samt å sikre at væske- og ernæringsbehovet blir opprettholdt. Sykepleier skal bidra til at pasient og pårørende best kan tilpasse sin situasjon til det sosiale liv.

Spesialisering nevrosykepleie
Nye behandlingsmoglegheiter og avanserte undersøkingar fører med seg store utfordringar innan nevrosjukepleie, og krev samarbeid og koordinering for å oppnå kvalitet, tryggleik og tilgjengelegheit i helsetenestene.

Pasientar og brukarar med behov for sjukepleie relatert til nevrologiske sjukdommar eller skader i hjerne- og nervesystemet finn vi både i og utanfor sjukehus. Nokre har akutte sjukdommar eller skader, medan andre har medfødd eller erverva kronisk sjukdom. Innanfor fagområdet nevrosjukepleie tilbyr ein behandling til pasientar og brukarar i alle aldersgrupper og med ulik bakgrunn. Ein nevrosjukepleiar må meistre eit breitt spekter av ferdigheiter, og ha oppdatert kunnskap som vert krevd ved akutte livstruande situasjonar, rehabilitering og i livslang palliativ behandling.

Spesialisering stomisykepleie
Stomisykepleie er en spesialisering, der man har fokus på pleien til mennesker som blir rammet av sykdom eller tilstander i gastrointestinaltraktus, urinveiene, genitalia eller nervesystemet og pga. dette må leve med stomi, reservoar, fistler/dren, inkontinens/obstipasjon/bekkensmerter eller percutan ernæringssonde. Dette vil kreve stor grad av tilpasning og ofte permanente endringer i livet, og vil nødvendiggjøre spesialkunnskap hos dem som skal ivareta disse pasientene. Gjennom studieretningen stomisykepleie vil man få et bredt spekter av spesialkunnskap om de nevnte pasientgruppene, slik at man skal kunne forberede, pleie, behandle, støtte og veilede dem i relasjon til så vel fysiske, psykiske, sosiale, seksuelle som kulturelle utfordringer.

Spesialisering uroterapi

Sykdommer og funksjonsforstyrrelser i urinveiene kan ramme kvinner og menn fra nyfødte til de skrøpligste eldste, og mange må forholde seg til en endret livssituasjon i lang tid. Medfødte eller medisinske tilstander eller operative inngrep kan være årsak til sykdommen eller funksjonsforstyrrelsen. Pasientene trenger forståelse for psykologiske aspekter ved å leve med kronisk og/eller alvorlig sykdom. Uroterapeuten må kunne veilede, undervise og gi råd i forbindelse med akutt og kronisk sykdom og funksjonsforstyrrelse, i bruk av utstyr og medikamenter, samt å sikre at eliminasjonsbehovet blir ivaretatt. Uroterapeuten skal kjenne til teknikker for å redusere fysisk og psykisk smerte og bidra til at pasient og pårørende best kan tilpasse sin situasjon til det sosiale liv. Studiet har som mål å videreutvikle studentens handlingskompetanse innen uroterapi.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:
Kandidaten ...

  • har avansert kunnskap om sykepleie til spesielle pasientgrupper
  • har spesialisert innsikt og handlingskompetanse til å mestre komplekse situasjoner innen sin spesialitetvurderer faglige og vitenskaplige problemstillinger på en analytisk måte

Ferdigheter:
Kandidaten ...

  • anvender kunnskap om ulike sykdomstilstander for å kunne sette i verk forebygging, utredning og behandlingstiltak, inkludert livsstilintervensjoner innen sin spesialitet
  • gjør selvstendige kliniske vurderinger og beslutninger om sykepleietiltak, som kan fremme helse, mestring og livskvalitet
  • anvender relevante tilnærmingsmåter for å støtte pasientens medvirkning
  • arbeider kunnskapsbasert, det vil si finne frem til, kritisk vurdere og anvende forskningsresultater på en reflektert måte
  • planlegger og utøver sykepleie basert på kritisk vurdering av forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientens/brukerens preferanser og behov
  • planlegger og gjennomfører et avgrenset utviklings, forbedrings- eller forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse:
Kandidaten ...

  • samhandler med pasienter/brukere, deres pårørende og andre yrkesgrupper ved planlegging, organisering og utøvelse av tiltak i helsetjenesten
  • bidrar til innsikt og kompetanse i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid slik at pasientens/brukerens oppfølgings- og behandlingstilbud blir sammenhengende på tvers av tjenestenivåer
  • veileder pasienter, deres pårørende og andre yrkesgrupper
  • formidler spesialisert kompetanse til samarbeidspartnere i helsetjenesten
  • kritisk vurderer egen praksisutøvelse
  • arbeider selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
  • anvender sin kompetanse på nye områder for å bidra til fagutvikling

Innhald

Studiet gir 60 studiepoeng og er organisert som et deltidsstudium over tre semester. Studiet er organisert med to fagspesifikke emner og to fellesemner for alle spesialitetene. Studiet har seks spesialiseringer:

Gastrosykepleie
GAST100 Klinisk gastrosykepleie, generell del, 15 studiepoeng
KLS200 Forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis, 15 studiepoeng
KLS300 Klinisk fagledelse, kvalitetsutvikling og helsepedagogikk, 15 studiepoeng
GAST400 Fordypning i gastrosykepleie, 15 studiepoeng

Infeksjonssykepleie og smittevern
INFS100 Klinisk infeksjonssykepleie, generell del, 15 studiepoeng
KLS200 Forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis, 15 studiepoeng
KLS300 Klinisk fagledelse, kvalitetsutvikling og helsepedagogikk, 15 studiepoeng
INFS400 Fordypning i infeksjonssykepleie, 15 studiepoeng

Nevrosykepleie
NEVR100 Klinisk nevrosykepleie, generell del, 15 studiepoeng
KLS200 Forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis, 15 studiepoeng
KLS300 Klinisk fagledelse, kvalitetsutvikling og helsepedagogikk, 15 studiepoeng
NEVR400 Fordypning i nevrosykepleie, 15 studiepoeng

Lungesykepleie
LUNG100 Klinisk lungesykepleie, generell del, 15 studiepoeng
KLS200 Forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis, 15 studiepoeng
KLS300 Klinisk fagledelse, kvalitetsutvikling og helsepedagogikk, 15 studiepoeng
LUNG400 Fordypning i lungesykepleie, 15 studiepoeng

Stomisykepleie
STOM100 Klinisk stomisykepleie, generell del, 15 studiepoeng
KLS200 Forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis, 15 studiepoeng
KLS300 Klinisk fagledelse, kvalitetsutvikling og helsepedagogikk, 15 studiepoeng
STOM400 Fordypning i stomisykepleie, 15 studiepoeng

Uroterapi
URO100 Klinisk uroterapi, generell del, 15 studiepoeng
KLS200 Forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis, 15 studiepoeng
KLS300 Klinisk fagledelse, kvalitetsutvikling og helsepedagogikk, 15 studiepoeng
URO400 Fordypning i uroterapi, 15 studiepoeng

Studiet er bygget opp med 9 ukesamlinger, med mulighet for nettbasert undervisning. Det er 2-3 samlinger pr. semester med varighet inntil to uker. Arbeidsomfang tilsvarer 27 timer pr. studiepoeng.

Ved at studiet er organisert på deltid vil studenten få mulighet til å integrere ny kunnskap i egen arbeidspraksis. Det vektlegges at studiemålsetting utarbeides i samarbeid med egen arbeidsgiver.

Praksis

I løpet av studiet skal studenten avvikle 150 timer kliniske studier for å fordype seg innen sin spesialitet. Kliniske studier er et obligatorisk arbeidskrav som godkjennes av fagansvarlige. 90% av de kliniske studiene skal være knyttet til pasientrelaterte situasjoner.

Arbeidsformer

Arbeidsformer i studiet gjenspeiler læringsutbyttebeskrivelsene og hvilke vurderingsformer som benyttes i de enkelte emnene.

Arbeidsformer som benyttes er forelesninger, ferdighetstrening, simulering, seminarer, gruppearbeid, kliniske studier, nettbaserte arbeidsformer og selvstudium.

Det forventes at studentene tar medansvar både for egen og medstudenters faglige utvikling og læring for å oppnå læringsutbyttene. I undervisningen blir diskusjoner, argumentasjoner og muntlige fremlegg vektlagt. Kritisk refleksjon over sammenhenger mellom teoretiske perspektiv og fagutøvelse legges vekt på og det forventes at studentene anvender erfaringer og refleksjoner fra praksisstudiene. Studiet er derfor lagt opp til at studentene skal arbeide både individuelt og i gruppe.

Det kreves normalt 80 % nærvær i undervisning med obligatorisk studiedeltakelse i et emne for å kunne fremstille seg til eksamen i emnet. Canvas brukes som studiestøttesystem.

Vurderingsformer

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere at studenten har oppnådd læringsutbyttet.

Arbeidskrav

Arbeidskrav er alle former for obligatoriske arbeider og aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. I dette studiet består arbeidskravene av:

  • Skriftlige oppgaver
  • Muntlig fremlegg og opposisjon ved gruppeoppgaver
  • Kliniske studier
  • Presentasjon av eget arbeid i plenum
  • Deltakelse i nettbaserte læringsformer og tester
  • Deltagelse i ferdighetstrening og simulering
  • Obligatorisk veiledning på oppgaver
  • Deltagelse på oppgaveseminar

Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra faglærer og/eller medstudent på de skriftlige besvarelsene på form og innhold. Alle arbeidskravene må være godkjent før studenten får fremstille seg til eksamen i emnet.

Eksamen

Studentene vurderes med utgangspunkt i emnets læringsutbytte. Eksamensformer som benyttes på studiet er:

  • Gruppeeksamen
  • Skriftlig eksamen under tilsyn
  • Individuell hjemmeeksamen

Internasjonalisering

Det kan tilrettelegges for at deler av kliniske studier kan avvikles i utlandet.