Studieplan - Elkraftteknikk

Kull hausten 2013

Studieprogrammet skal utdanne ingeniører med solid faglig kompetanse for praktisk ingeniørarbeid innen elektro-energifag, og som har et godt teoretisk grunnlag for videre studier i inn- eller utland. Studiets form skal utvikle gode holdninger og gi grunnlag for livslang læring. Høgskoleingeniøren skal ha kunnskaper og ferdigheter innenfor fagfeltet elkraftteknikk, slik at vedkommende blir etterspurt som fagperson innen det regionale næringslivet.

Studieprogrammets satsingsområde omfatter prosjektering, dimensjonering, bygging, drift og vedlikehold av elektriske systemer og komponenter innen industri og elproduksjon, bygg og transportsektoren, skip, olje- og gassproduksjon, med all styring, regulering og overvåking som er nødvendig. Et viktig område vil være systemer og utstyr for skip/offshore.

Studiet ble endret i henhold til ny rammeplan i 2004. Studiets oppbygning for 2003-kullet, finner du lenke til i margen til høyre.

Læringsutbytte

Kunnskap

Kandidaten har kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor elkrafttekniske fag og automatiseringsfag. Dette omfatter følgende emneområder i tillegg til det som er spesifisert i kvalifikasjonsbeskrivelsen for studieprogram elektro:

  • Elektriske anlegg
  • Elektriske maskiner
  • Overvåkning og styringsteknikk
  • Elektriske lavspenningsinstallasjoner
  • Elverksanlegg og høyspenningsteknikk

Kraftelektronikk og motordrifterK

andidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap - herunder elektromagnetisme - og relevante samfunns- og forretningsfag og om hvordan disse integreres i elektrofaglig problemløsning.

Kandidaten kjenner til elektroteknologiens historie og utvikling og ingeniørens rolle i samfunnet.

Kandidaten har kunnskap om samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av elektrotekniske installasjoner.

Kandidaten kjenner til forskningsutfordringer, vitenskapelig metodikk og arbeidsmåter innen elektrofaget.

Ferdigheter

Kandidaten kan anvende og bearbeide sin kunnskap for å identifisere, formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske oppgaver på en systematisk måte.

Kandidaten har digital kompetanse, kan arbeide i relevante elektrolaboratorier og behersker aktuelle metoder og verktøy. Dette omfatter:

  • Laboratorium for elektriske anlegg, elektriske maskiner og reguleringsteknikk.
  • Programutviklingsverktøy for PLS

Programvare som benyttes i industrielle styrings- og kommunikasjonssystemer.

Kandidaten behersker målemetoder, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante instrumenter og programvare for å kunne arbeide strukturert og målrettet.

Kandidaten kan arbeide både selvstendig og sammen med andre i ingeniørfaglige prosjekter.

Kandidaten kan finne og forholde seg kritisk til relevant informasjon, bruke og henvise til fagstoff slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig.

Kandidaten kan bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger.

Kandidaten kan bidra med kvalitetssikring ved utvikling av produkter, systemer og løsninger, samt utarbeide og analysere helse-, miljø-, og sikkerhetstiltak for disse.

Generell kompetanse

Kandidaten er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av teknologiske produkter og løsninger og evner å se disse både i et lokalt og globalt livsløpsperspektiv.

Kandidaten kan formidle elektrofaglig informasjon knyttet til teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk.

Kandidaten kan bidra i samfunnsdebatt for å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser i samfunnet.

Kandidaten har et bevisst forhold til egne kunnskaper og ferdigheter og respekt for andre fagområder og fagpersoner.

Kandidaten kan bidra i tverrfaglig arbeid og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon.

Kandidaten kan delta aktivt i faglige diskusjoner og evner å dele sine kunnskaper og erfaringer med andre og bidra til utvikling av god praksis.

Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøking, kontakt med fagmiljøer, brukere, kunder og andre interessenter og gjennom praksis.

Innhald

Elkraftstudiet gir først og fremst en innføring i grunnleggende ingeniørfag med sikte på en fremtidig arbeidsplass innenfor elektrisitetsforsyning og installasjonsvirksomhet (onshore og offshore), elektroteknisk eller elektronisk industri, prosessindustri, konsulentvirksomhet, forskning og undervisning.

Eksamen fra studieprogram for elkraftteknikk er satt som krav for godkjenning som ansvarshavende for prosjektering, drift og vedlikehold av elektriske anlegg underlagt offentlig kontroll og tilsyn. Dette gjelder både på land og på kontinentalsokkelen.

De tekniske emnene og en del valgfag avspeiler studieprogrammets satsingsområde med sentrale emner som:

- statiske og roterende elektriske maskiner
- kraftelektronikk og elektriske motordrifter
- høyspenningsteknikk
- elektriske anlegg og installasjoner onshore og offshore
- elverksanlegg og drift
- overvåking og styringsteknikk
- modellering og simuleringsteknikk - energiøkonomisering
- fornybare energikilder
- nettanalyser, lastflyt- og kortslutningsberegninger

Arbeidsformer

Teoriundervisningen skjer stort sett klassevis. I tillegg til teoriforelesninger, har de fleste emner innslag av regneøvinger og laboratoriearbeid. Noen av de tekniske emnene har betydelige innslag av obligatoriske laboratoriearbeider (forprøver).

Studentene har veiledning på elkraftlaboratoriene, også av sikkerhetsmessige grunner, og studentene samarbeider vanligvis i grupper på to. Det er obligatorisk fremmøte på laboratorieøvingene når de er satt opp med veileder eller det er nødvendig av organisatoriske hensyn. I samarbeid med bransjeorganisasjonene prøver studieprogrammet å legge opp til ett bedriftsbesøk per semester.

Det avsluttende hovedprosjektet utføres også vanligvis i grupper på 2-4 studenter. Prosjektet omfatter en konkret ingeniørmessig arbeidsoppgave på 15 studiepoeng, ofte i samarbeid med næringslivet. Språk
Undervisningen foregår i hovedsak på norsk, men inntil 30 studiepoeng av bachelorutdanningen kan ha undervisning på engelsk.

Vurderingsformer

Det benyttes karakterer etter en skala fra A til F, der A er beste karakter. Det kreves E eller bedre for at eksamen skal være bestått. Noen få fag har karakter bestått/ikke bestått. Eksamen kan være muntlig eller skriftlig og kan kombineres med semesteroppgaver.

Internasjonalisering

For studenter som ønsker et opphold ved et utenlandsk studiested, søkes det tilrettelagt for å ta fag ved samarbeidende institusjoner i 4. semester.