Studieplan - Allmenn maskinteknikk

Kull hausten 2013

Allmenn maskinteknikk gir ingeniøren en bred teknisk bakgrunn som kvalifiserer for stillinger i industri eller offentlig sektor, bl.a. innen:

- konstruksjon og utvikling

- prosjektledelse

- salg og service

- konsulentvirksomhet

- undervisning og laboratoriearbeid

Studiet ble endret i henhold til ny rammeplan i 2004. Studiets oppbygning for 2003-kullet, finner du lenke til i margen til høyre.

Innhald

Hovedemner:

Konstruksjonsteknikk

- Allmenn konstruksjonslære, produktutvikling, maskinkonstruksjon og anvendt datateknikk

- Styrkeberegning

- Materialhåndteringsutstyr og stålkonstruksjoner

- Tilvirkningsteknologi og kvalitetssikring

Energiteknikk

- Termisk energiproduksjon og termiske maskiner

- Klimateknikk, kuldeteknikk og energiøkonomisering

- Oljehydraulikk, hydrauliske maskiner og vifter

Studieprogrammet følger den raske utviklingen av ingeniørens arbeidsverktøy, spesielt innen datasektoren. Den gir også et godt grunnlag for videre studier, f.eks. ved NTNU.

Arbeidsformer

Teoriundervisningen skjer i klasserom og auditorier. I tillegg til forelesninger, gruppearbeid og problembasert læring, kan fagene ha innslag av regneøvinger, laboratorieøvinger, semester- og prosjektoppgaver. I fag som har semester- og prosjektoppgaver, vil oppgavene ofte bli vurdert i kombinasjon med muntlig eller skriftlig eksamen. Dette gjør det mulig å premiere innsats før eksamen.

I beskrivelsen av de enkelte fagene er det angitt om faget har forprøver, og eventuelt antallet. Siktemålet med forprøvene er ferdighetstrening av studenten. Oppgavene fokuserer på samspillet mellom teoriforelesninger og praktiske øvelser, og er et sentralt virkemiddel for innarbeidelse av arbeidsmetodikk. Forprøvene må være bestått før eksamen kan avlegges. Frivillige øvinger inngår også ofte som en del av faget. Det er obligatorisk fremmøte til laboratorieøvingene, men ikke til forelesningene.

Ekskursjoner inngår i enkelte fag og i avgangsklassene.

Instituttet har følgende laboratorier:

- laboratorium for varmeteknikk og hydraulikk

- laboratorium for materialteknikk

- laboratorium for tilvirkningsteknologi

- skipsmodelltank og sirkulasjonskanal

Datamaskiner blir stadig mer benyttet innen teknisk undervisning. Instituttet disponerer et moderne datalaboratorium med 30 arbeidsstasjoner.

Hovedprosjektet gjennomføres i siste studieår. I hovedprosjektet skal studentene lære å arbeide med ingeniørmessige oppgaver og utvikle ferdigheter i gruppearbeid. Oppgaven skal være faglig yrkesrelatert og kan utføres i samarbeid med næringslivet, eller inngå i studieretningens satsing på forskning og utvikling.

For å starte hovedprosjektet kreves det at studenten har bestått minimum 96 studiepoeng i september 5. semester. Språk

Undervisningen foregår i hovedsak på norsk, men inntil 30 studiepoeng av bachelorutdanningen kan ha undervisning på engelsk.

Vurderingsformer

Den vanligste vurderingsform er skriftlig eksamen med bokstavkarakter.

I enkelte fag blir karakteren fastlagt etter en samlet vurdering av semester- eller prosjektarbeidene og en skriftlig eller muntlig eksamen. Innlevert rapport kan også være grunnlaget for fastsetting av karakter, og Bestått - Ikke bestått benyttes isteden for bokstavkarakter i enkelte fag.

Noen fag har mappevurdering med poengtildeling undervegs og sluttvurdering. Dette betyr at det blir avholdt korte prøver og eller vurdert spesielle oppgaver i løpet av semesteret. Tilbakemelding blir gitt i form av poengtildeling. Samlet poengtildeling er vesentlig for den enkeltes rangering, men kan ikke omregnes direkte til en karakter. Karakter blir gitt på grunnlag av innholdet i den enkeltes mappe. Se fagbeskrivelsen for de enkelte fag for en nærmere beskrivelse.

Internasjonalisering

Det er spesielt lagt til rette for studentutveksling i 6. semester.

Mål

Utdanningen har som mål å gi maskiningeniøren de kunnskaper som er nødvendige for å kunne utforme basiselementene innenfor sitt fagområde i dagens teknisk avanserte samfunn.

Slike basiselementer kan være: pumper, motorer, ventiler, vifter, kjøretøy, kraner, trucker, heiser, transportutstyr, gassturbiner, tannhjulsveksler, bremser, ventilasjonssystemer, kuldeanlegg m.m. Elementene blir byggesteiner i større systemer hvor automatisering gir en stadig mer effektiv utnyttelse.

Organisering

Utdanningen er treårig, og gir graden Bachelor (180 studiepoeng).

I 6. og avsluttende semester vil undervisningen i obligatoriske emner være "komprimert" til ca. ti uker, slik at eksamen avlegges omtrent midt i semesteret. Dette frigjør tid til arbeid med hovedprosjektet og evt. utenlandsstudier i siste halvdel av semesteret. Det kan velges valgfag som foreleses gjennom hele semesteret.