Studieplan - Bachelor i ergoterapi

Hausten 2020

Ergoterapeutens hovedoppgave er å fremme helse gjennom aktivitet og deltakelse, ved å bidra til at mennesker skal mestre sine hverdagslige gjøremål. Ergoterapeuter har aktivitetskompetanse, og forstår aktivitet som meningsfulle gjøremål den enkelte engasjerer seg i. Noen aktiviteter er personnære, som påkledning, personlig hygiene og matlaging. Andre aktiviteter er mer knyttet til utvikling, sosialt samvær og engasjement. Her inngår blant annet lek, fritids- og kulturaktiviteter. Aktiviteter kan også være knyttet til produktivitet og samfunnsnytte, som utdanning, arbeid og frivillig arbeid.

Skade, sykdom eller andre utfordringer kan føre til vansker med mestring av hverdagslige aktiviteter og deltakelse på ulike arenaer, som i hjem, skole, arbeid og fritid. Ergoterapistudiet skal derfor sikre at kandidatene har ferdigheter til å vurdere, tilpasse og anvende meningsfull aktivitet i intervensjoner for personer i alle aldre, livsfaser og på ulike arenaer. Kandidatene skal ha kunnskap om og ferdigheter til å kunne forenkle, gradere og tilpasse aktiviteter for den enkelte person eller gruppe. Dette for at den enkelte skal kunne utvikle eller vedlikeholde ferdigheter, aktivitetsvaner og aktivitetsroller. I ergoterapi kan aktiviteter være et mål, som å kunne gå på butikken. Aktivitet kan også brukes som et virkemiddel til å bedre funksjon og ferdigheter, som motoriske, kognitive og kommunikasjonsferdigheter.

Omgivelser kan både fremme og hemme personers aktivitetsutførelse, deltakelse og inkludering i samfunnet. Omgivelser kan blant annet være fysiske, sosiale, kulturelle og digitale. Redskaper, hjelpemidler og gjenstander som brukes i aktiviteter er også en del av omgivelsene. Ergoterapeututdanningen skal bidra til at kandidatene har kompetanse i å kunne forstå omgivelsenes betydning for personers aktivitetsutførelse og til å kunne endre omgivelser. Her inngår blant annet universell utforming, som skal bedre tilgjengelighet og muliggjøre aktivitet og deltakelse for alle, og individuell tilrettelegging av fysiske omgivelser som bolig, arbeidsplass og skole.

Ergoterapeututdanningen skal bidra til at kandidatene har kunnskap om personers forutsetninger for aktivitetsutførelse. Dette kan være sansemotoriske ferdigheter, kognitive ferdigheter og kommunikasjonsferdigheter. Utdanningen skal derfor sikre at kandidatene blant annet har kunnskap og ferdigheter knyttet til anatomi, fysiologi, psykologi, sykdomslære og kommunikasjon. Funksjonsvurdering og aktivitetsanalyse benyttes for å vurdere personers forutsetninger for og utførelse av aktivitet.

Kunnskap om person, aktivitet og omgivelser, og det dynamiske samspillet mellom disse tre områdene, bidrar til at ergoterapeuter kan vurdere hvordan og når det er personen, aktiviteten eller omgivelsene som hindrer inkludering og deltakelse. Ergoterapeuter skal også kunne vurdere ressurser som kan fremme aktivitet, som å muliggjøre lek for barn, arbeidsdeltakelse for personer med aktivitetsutfordringer, og at en kan bo hjemme lengst mulig til tross for nedsatt funksjon. Ergoterapi skal være personsentrert, noe som innebærer at personers ønsker og behov skal være utgangspunkt for intervensjoner. Samfunnsutviklingen bidrar til økt bruk av velferdsteknologi, digitalisering og innovative tjenester. Utdanningen skal bidra til at kandidatene har kunnskap og ferdigheter om slike intervensjoner, i tillegg til ulike former for blant annet trening og kompenserende tiltak. Kandidatene skal videre ha kunnskap og ferdigheter innen kommunikasjon, veiledning og relasjonsbygging.

Ergoterapistudiet ved HVL tilrettelegges slik at kandidatene får trening i praktiske ferdigheter ved bruk av simuleringssenteret SimArena, ferdighetstrening i ulike omgivelser og gjennom praksisstudier. Utdanningen benytter blant annet simuleringslaber som sanserom og ortoselab. Utdanningen legger vekt på å integrere teoretisk og praktisk kunnskap, og på trening i kritisk refleksjon over egen profesjon, profesjonsutøvelse og tverrprofesjonell samhandling, for å sikre utvikling av kandidatenes profesjonsidentitet.

Ved endt utdanning skal kandidatene være i stand til å arbeide på individ-, gruppe- og samfunnsnivå, og innen ulike sektorer og tjenestenivå. Eksempler på arbeidsområder kan være innen allmennhelse, arbeidshelse, barns helse, eldres helse, folkehelse/helsefremmende arbeid, somatisk helse og psykisk helse. Utdanningen skal sikre at kandidatene har et bredt faglig fundament og kompetanse i å utøve kunnskapsbasert ergoterapi. Kandidatene skal ved endt utdanning kunne bidra til å utvikle ergoterapi som fagfelt, gjennom kunnskap, ferdigheter, samhandlingskompetanse og et innovasjonsperspektiv. Studiet skal sikre at kandidatene er ansvarsbevisste, reflekterte og faglig kompetente, med holdninger og verktøy som danner grunnlag for at alle grupper i samfunnet tilbys likeverdige helsetjenester. Utdanningen skal være kunnskapsbasert, profesjonsrettet, praksisnær og i tråd med samfunnsmessig, vitenskapelig og teknologisk utvikling.

Skikkethetsvurdering
Det stilles krav til skikkethet for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studie og inngår i en helhetlig vurdering av studenten sin faglige og personlige forutsetning for å kunne fungere som ergoterapeut jf. § 4.Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning For mer informasjon se høgskolens nettside om Skikkavurdering

Autorisasjon
Etter fullført utdanning og mottatt vitnemål vil de kandidatene som er omfattet av autorisasjonsordningen få tildelt autorisasjon jf. § 48. i Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven).

Studieplanen for Bachelorstudiet i ergoterapi bygger på Forskrift for felles rammeplan for helse- og sosialutdanningane, samt Forskrift om nasjonal retningslinje for ergoterapiutdanning.

Bachelorprogrammet ved HVL er et fulltidsstudium, gir 180 studiepoeng over 3 år.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Læringsutbytter som er markert med stjerne betyr at læringsutbytter er knyttet til Forskrift for felles rammeplan for helse- og sosialutdanningane.

Kunnskap:
Kandidaten…

har bred kunnskap om aktivitetsanalyse og sentrale aktivitetsteorier og -modeller i ergoterapi, og om betydningen av aktivitet for personers deltakelse, helse og livskvalitet
*har bred kunnskap om ergoterapeutiske arbeidsprosesser og -metoder som fremmer aktivitet og deltakelse, herunder kunnskap om relevant lovverk, brukermedvirkning, kommunikasjon, etikk og relasjonsbygging
har kunnskap om hvordan overgangsfaser i livet har betydning for mestring, aktivitet og deltakelse, samt bred kunnskap om ergoterapeuters tilnærming innen rehabilitering, habilitering og palliasjon
har bred kunnskap om bomiljø, universell utforming, ergonomi og tilrettelegging av omgivelsene, herunder arbeidsplass, og om hvordan tilrettelegging, teknologi og hjelpemidler kan fremme personers aktivitet, deltakelse og helse
*har kunnskap om rettigheter, helsepolitikk, folkehelse, helsefremmende og forebyggende arbeid, og om hvordan sosiale og helsemessige problemer har konsekvenser for aktivitetsdeltakelse, for å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet
*har kunnskap om forskningsprosessen, forskningsetikk, vitenskapsteori og kunnskapsbasert praksis som metode, og hvordan slik kunnskap, innovasjon og prosjektarbeid har betydning for kunnskapsutvikling i ergoterapi

Ferdigheter:
Kandidaten…

kan beherske aktivitetsanalyse og ergoterapeutiske arbeidsprosesser, og anvende faglig kunnskap og aktiviteter metodisk for å vedlikeholde eller fremme aktivitetsutførelse, ferdigheter, vaner og roller
*kan identifisere, reflektere over og anvende terapeutisk og etisk kompetanse, og forholde seg til relevant lovverk, i møte med brukere, pasienter, pårørende og relevant personell, for å fremme aktivitet og deltakelse
*kan anvende faglig kunnskap om meningsfull aktivitet i terapeutisk samhandling med personer i alle livsfaser som gjennomgår habilitering, rehabilitering, behandling og palliasjon, inkludert personers og pårørendes erfaringskompetanse
*kan anvende faglig kunnskap om omgivelsenes utforming, bomiljø, ergonomi og tilrettelegging av arbeidsplass, samt digital kompetanse og egnet teknologi på individ og samfunnsnivå, for å fremme selvstendighet, helse og livskvalitet
*kan reflektere over betydningen av sosioøkonomiske status for helse, og anvende faglig kunnskap om fysiske, psykososiale, strukturelle, digitale, kulturelle og holdningsmessige forhold for å fremme inkludering og deltakelse og bidra til utvikling av god folkehelse og arbeidsinkludering
*kan finne og vurdere vitenskapelig litteratur som er relevant for profesjonsutøvelsen, og anvende ny faglig kunnskap og foreta faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med kunnskapsbasert praksis

Generell kompetanse:
Kandidaten….

kan planlegge og tilrettelegge for at personer med funksjonsnedsettelse kan delta i meningsfulle og verdsatte aktiviteter
* kan reflektere over faglige og helse- og sosialpolitiske spørsmål, følge ergoterapeutenes yrkesetiske retningslinjer, samt formidle og dokumentere ergoterapeutisk profesjonsutøvelse
*kan planlegge og gjennomføre tjenester som sikrer personers medvirkning og rettigheter, samt samhandle tverrfaglig, tverrprofesjonelt, tverrsektorielt og på tvers av virksomheter og nivåer
kan reflektere over konsekvenser av digitalisering, og samarbeide med andre om utvikling og bruk av velferdsteknologi
kan planlegge og gjennomføre samarbeid med relevante aktører, inkludert frivillige og organisasjoner, og bidra til utvikling av god praksis ved å sikre likeverdige tjenester som fremmer inkludering, deltakelse og tilhørighet
*kan planlegge og gjennomføre ergoterapifaglige utviklingsprosjekter, og bidra til tjenesteinnovasjon og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser

Innhald

I tråd med nasjonal retningslinje for ergoterapiutdanning, baserer studiet seg på 6 kompetanseområder. Utdanningen tilrettelegger for at kandidatene tilegner seg kompetanse innen disse kompetanseområdene:

1. Aktivitet og deltagelse i hverdagslivet
2. Ergoterapeutisk profesjonsutøvelse
3. Rehabilitering, habilitering og behandling
4. Tilgjengelighet, teknologi og tilrettelegging
5. Inkludering, deltakelse og tilhørighet
6. Innovasjon, fagutvikling og ledelse)

Kompetanseområdene inngår i studiet sine 14 emner som fordeler seg på seks semestre. Emnet Danning og akademisk handlag, er felles for alle bachelorutdanningene ved HVL og er plassert i første semester.

Bachelorstudentene ved Institutt for helse- og funksjon møtes i undervisningen to uker i dette emnet.

Emnene bygger på hverandre og det stilles gradvis høyere krav til studentenes kompetanse, selvstendighet og evne til refleksjon over egen faglighet.

Emnet som utgjør mobilitetsvinduet er plassert i fjerde semester. Her legges det til rette for at studenter kan reise på utveksling og for at innreisende studenter kan ta praksis og/eller teoriemner ved ergoterapeututdanningen, HVL.

Hvert studieår inneholder både teoretiske og praktiske studier. Praksisstudier utgjør samlet 31 uker av studiet fordelt over tre år.

Første Studieår
Fokus for første studieår er på ergoterapiteori, relevante begreper innen ergoterapi, arbeidsprosesser og aktivitetsanalyse. Forståelse av aktivitetsbegrepet og av samspillet mellom person, aktivitet og omgivelser, og dette samspillets betydning for aktivitetsatferd, vektlegges dette studieåret. Aktiviteters betydning for helse, omgivelsenes betydning for aktivitet, samt ergoterapiens historie og utvikling inngår også. Fokuset er først på individnivå og normalutvikling, deretter på barn, ungdom og voksne med utviklingshemming. Kunnskap om anatomi og fysiologi integreres med ergoterapikunnskap. Første praksisperiode gjennomføres dette studieåret, hvor studentene skal veiledes av ergoterapeuter (gjelder alle tre praksisperioder). Kommunikasjonsferdigheter knyttet til blant annet kartlegging og undersøkelse av brukere trekkes fram både i teoriemner og i praksisemnet.

Andre studieår
Andre studieår går mer i dybden på kunnskap og praktiske ferdigheter knyttet til undersøkelse og intervensjoner for personer med ulike aktivitetsutfordringer, og i tillegg ha fokus på både individ- og gruppenivå. Habilitering, rehabilitering, behandling og palliative tiltak er sentralt, i tillegg til kunnskap og ferdigheter om gruppedynamikk, gruppeledelse i ergoterapi, kommunikasjon og veiledning. Videre vil praktiske ferdigheter knyttet til bolig- og arbeidsplassvurdering og intervensjoner vektlegges, samt vurdering av håndfunksjon og intervensjoner relatert til håndskader. Andre praksisperiode gjennomføres.

Tredje studieår
I det tredje studieåret vektlegges kunnskap om ergoterapi i et samfunnsperspektiv, helsefremmende arbeid, kunnskapsutvikling i ergoterapi og innovasjon. Her vektlegges ferdigheter i å kunne ta begrunnede valg, i tillegg til kunnskap om forskningsetikk, vitenskapsteori og vitenskapelige forskningsmetoder. Studentene skal også jobbe metodisk og systematisk med planlegging og gjennomføring av et innovasjonsprosjekt. Kunnskap om velferdsteknologi, universell utforming og digitalisering vektlegges også. Tredje praksisperiode gjennomføres, hvor studenten skal arbeide selvstendig under veiledning av ergoterapeut. Tverrprofesjonelt samarbeid i form av TVEPS inngår som del av praksisemnet. I dette studieåret vektlegges dypere kunnskap og ferdigheter knyttet til kommunikasjon og relasjonsbygging med pasienter/brukere, pårørende, og andre profesjoner. I bacheloremnet skal studentene under veiledning utvikle prosjektplan og gjennomføre et bachelorprosjekt med ergoterapifaglig relevans.

Emneplanene gir en mer detaljert beskrivelse av læringsutbytte, innhold, obligatoriske læringsaktiviteter og vurderingsform for emnene.

Det elektroniske læringsstøttesystem og pedagogiske verktøy som brukes, er Canvas.

Praksis

Praksisstudier er de delene av studiet som foregår i autentiske yrkessituasjoner. Praksisstudier utgjør 46,5 studiepoeng og er fordelt på 31 uker i løpet av studiet.

Studentene skal i praksisperioden ha kontinuerlig veiledning av ergoterapeut som har relevant fagkunnskap. Det er ønskelig at praksisveileder har formell veilederkompetanse.

I hovedsak gjennomføres praksisstudier i Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og deler av Agderfylkene. Studentene må regne med å gjennomføre praksisperioder utenfor Bergensregionen. Høgskolen skaffer praksisplasser. Studenter kan søke om tilrettelegging av praksis i tråd med Forskift for studieum og eksamen ved HVL Se Kapittel 7-6 Tilrettelegging av praksis.

Studentene må selv skaffe seg hybel og dekke utgifter til reise i praksisperioden. Deler av utgiftene dekkes etter gjeldende reglement.

Praksisstudiene er obligatorisk og det stilles krav om 90 % tilstedeværelse. Krav til oppmøte kan ikke fravikes pga sykdom. Jmf. Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet

Arbeidsformer

Utdanningen legger vekt på å tilby undervisning basert på det fremste innen forskning, faglig utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Det blir jobbet kontinuerlig med å utvikle digitale læringsressurser og andre studentaktive læringsformer i alle emnene i utdanningen. I tillegg benyttes teknologi som VR i enkelte emner. Videre benyttes undervisnings- og arbeidsformer som forelesninger, seminar, gruppearbeid, workshop, simulering, veiledning, framlegg med mer. Praksis inngår også som arbeidsform. Arbeids- og undervisningsformene som benyttes skal stimulere studentene til egenaktivitet og samarbeid, og bidra til å integrere teori og praksis.

Veiledet ferdighetstrening gjennomføres i høgskolens lokaler ved SimArena, som er et moderne og velutstyrt simuleringssenter for ferdighetstrening, veiledning, refleksjon, simulering og forskning. SimArena har en sentral plass i alle tre studieårene for å sikre klinisk handlingskompetanse og personlige og praktiske ferdigheter.

Ved utdanningen benyttes læringssituasjoner (LS) både i ferdighetstrening, simulering og i praksisstudier. Dette er en pedagogisk metode hvor konkrete læringsmål utvikles, med en steg-for-steg-beskrivelse av hvordan situasjonen/oppgaven skal gjennomføres. Beskrivelsen skal fungere som en veileder for både studenter og lærere/praksisveiledere. Den strukturerte metoden skal bidra til at studentene forbereder en situasjon, gjennomføre den og deretter reflektere over situasjonen og egen tilnærming for å oppnå læringsmålene. Læringssituasjoner er laget for å legge til rette for læring, sette tempo for tilegnelse av praktiske ferdigheter, klinisk resonnering og utvikling av profesjonell adferd.

Studentenes læringsprosess ved utdanningen fremmes gjennom deltagelse, egenaktivitet, samarbeid, problemløsning, praksisforberedelser og i praksis. Utdanningen stiller krav til selvstendighet i teoretisk og praktisk arbeid. Valg av arbeidsform er tilpasset formålet til de ulike delene av studiet og skal forberede studentene på kravene i praksisfeltet.

Studentene skal lære å skrive tekster innen ulike sjangre. De skal gjennom skriftlige oppgaver trene seg i teknikker for innhenting av kunnskap, bearbeiding av litteratur, samt strukturering og formidling av kunnskap. Undervisnings- og læringsformer vil variere i de ulike emnene, og er nærmere beskrevet i den enkelte emneplanen.

Skriftlige oppgaver blir levert i Canvas. Oppgavene blir kontrollerte for plagiering.

Vurderingsformer

Vurdering omfatter all formell prøving i studiet og fremgår av emneplanene. Vurderingsformene skal sikre at studenten har tilegnet seg nødvendige kvalifikasjoner for yrkesutøvelsen og vise at studenten gjennom studiet holder et tilfredsstillende faglig nivå. Alle obligatoriske læringsaktiviteter må være godkjent før studentene får fremstille seg til eksamen i emnet eller gå ut i praksis jf. etter Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet

Vurderingsformene som benyttes i studiet er skriflig hjemmeeksamen (både individuelt og i gruppe), hjemmeoppgave, muntlig eksamen (både individuelt og i gruppe) og praksisstudier.

Vurderingsuttrykk som benyttes er bestått/ikke bestått eller gradert karakterskala A til F, der A til E er beståtte karakterer og F er ikke bestått. Praksisstudier vurderes til bestått/ikke bestått.

Krav til studieprogresjon

For å sikre oppnåelse av læringsutbytte på ulike nivå i studieløpet, stilles det krav til studieprogresjon.

Studenten må ha bestått praksis for å kunne framstille seg for neste praksisperiode.
Alle emner fra første semester må være bestått før studenten kan starte i andre studieår.
Alle emner fra andre semester må være bestått før studenten kan starte i fjerde semester.
Alle emner fra tredje semester må være bestått før studenten starte i tredje studieår.
Alle emner fra fjerde semester må være bestått før studenten starte i sjette semester.

Tidligere ervervede kunnskaper og anvendelse av disse vil bli etterspurt i påfølgende emner.

Studenten som ikke fyller krav til progresjon, blir flyttet ned et kull, og får justert utdanningsplanen for å innhente manglende progresjon. Ved overgang til nytt kull vil studieplan for det nye kullet være gjeldende.

Internasjonalisering

Studentutveksling er lagt til fjerde semester, både i praksis- og teoretisk emne, samt praksisemnet i femte semester. Studenter som ønsker utveksling til Tanzania, må gjennomføre dette i praksisemnet i femte semester.

Under finner dere en kort beskrivelse av utvekslingsmulighetene.
Studenter kan gjennomføre andre eller tredje praksisperiode gjennom følgende avtaler:

Utdanningen har dialog med VIA University College i Aarhus, Danmark, angående mulighet for å gjennomføre utveksling hele fjerde semester (både praksis og teori-emne).

Forhåndsgodkjenning av emner og innholdet i praksis skal sikre at utdanningen kan innpasses i det ordinære studieløpet.