Max Korbmacher hedret med pris– i starten av en lovende forskerkarriere

- Det er en stor ære å få denne prisen. Det betyr mye for meg at mitt arbeid anerkjennes, selv om jeg jobber utenfor de mest vanlige profesjonene ved fakultetet, sier Max Korbmacher.

- Max er i starten av en lovende forskerkarriere, og jeg er imponert over hva han har fått til, til tross for sin unge alder. Han er innovative, ekstremt produktiv og godt likt, både blant kollegaer og studenter. Gratulerer med en velfortjent pris, sier prodekan for forskning Marjolein M. Iversen. Bilde: Max Korbmacher vant tidlig forskerkarrierepris på Fakultet for helse- og sosialvitskap sin forskningskonferanse. 

Forsker på hjernealder og sykdomsrisiko– legger vekt på åpen forskning

Korbmacher forsker på hjerne, nærmere bestemt på hvordan hjernen forandrer seg i løpet av livet. Hjernealder er en lovende markør for aldring og generell helse og for å identifisere risiko for ulike sykdommer, som demens. Korbmacher forskning er svært relevant for helsetjenesten, og han jobber med å identifisere bildebaserte biomarkører i hjernen, som kan brukes for diagnostikk og behandling i kliniske sammenhenger.

Hans arbeid med åpen forskning, Open Science Movement, viser en innovativ tilnærming til forskningsmetodikk og forbedring av forskningspraksis, skriver juryen i sin begrunnelse.

- Å jobbe med åpen vitenskap, det å lage og tilgjengeliggjøre lærings- og undervisningsmaterialer, ligger vanligvis utenfor fokuset i akademia. Det er ekstra kjekt å høre at dette ble satt pris på ved utdelingen av prisen, sier han.

Samarbeider med prestisjeuniversitet

Juryen fremhever at Korbmacher har publisert artikler med høy vitenskapelig kvalitet, og at han har en imponerende publikasjonsliste med hele 17 fagfellevurderte artikler siden han begynte på doktorgrad sin i 2022. 

Hans omfattende nettverk, både nasjonalt og internasjonalt, blir også trukket frem. Korbmacher samarbeider med prestisjeuniversiter som Harvard, Cambridge og Oxford og leder prosjekter som har stor internasjonal innflytelse​.

- Det er viktig for meg å understreke at jeg ikke har vunnet denne prisen alene, men sammen med mitt stort nettverk av samarbeidspartnere og støttespillere. Her på HVL er det mine veiledere Ivan Maximov og Eli Eikefjord. Samarbeidet, og det å lære fra hverandre og hjelpe hverandre, muliggjør et høyt produktivitetsnivå, sier Korbmacher.

Beste artikkel – kort vei fra forskning til bruk i helsetjenesten

Det var flere priser som ble delt ut på konferansen, både artikkelpris og pris for beste poster.

Pris for beste vitenskapelige artikkel gikk til Birgitte Graverholt og medforfattere, for artikkelen The effectiveness of a knowledge translation intervention on the implementation of NEWS2 in nursing homes, a pragmatic cluster RCT.

Artikkelen er basert på en klinisk studie, som ble gjennomført under COVID-19-pandemien, om hvordan ansatte i sykehjem kan ta i bruk et enkelt, vitenskapsbasert verktøy (NEWS2), for å avdekke forverring i helsetilstand hos eldre i sykehjem.

I juryens begrunnelse blir det trukket fram at artikkelen har svært høy vitenskapelig kvalitet, men også at det er kort vei fra forskning til resultatene kan tas i bruk. Resultatene er relevante for helsetjenesten, særlig for sykehjemssektoren, men også for flere helse- og velferdstjenester, da den legger vekt på implementeringsforskning generelt.

- En av våre styrker ved Høgskulen på Vestlandet er at vi er tett på arbeids- og næringsliv, og det er gledelig å se at vi har sterke forskningsmiljø som leverer forskning som raskt kan tas i bruk i samfunnet. Dette skal vi bygge videre på i arbeidet med å styrke forskningen vår ytterligere mot universitetsstatus, sier Marjolein M. Iversen.

Den lettfattelige måten artikkelen er skrevet på, blir også fremhevet. Artikkelen er fremragende innen formidling, den er godt skrevet og lett tilgjengelig for et bredere publikum, står det i juryens begrunnelse.

Sykepleieforskning til topps

Det var 30 som stilte ut poster på konferansen. Temaene strakk seg fra alt fra psykososiale aspekter av kroniske sykdommer til arbeidsevnevurdering ved muskel- og skjelettplager og bruk av teknologi i egenbehandling.

Marte Bodil Rød og El Houcine Messaoudi fikk like mange stemmer og stakk av med pris for beste poster.

Rød har forsket på veiledning på bacheloroppgaver til sykepleiestudenter med norsk som andrespråk, mens Messaoudi har forsket på medikamentregning og betydning av praksisstudier for medikamentregningsferdigheter hos sykepleierstudenter.

Stor bredde i forskningen på fakultetet

Det var over 100 deltakere på konferansen. Kine Melfald Tveten ledet programkomiteen og trekker frem den store bredden i forskningen som ble presentert på konferansen.

- Både posterpresentasjoner og muntlig innlegg viste at det er stor bredde i forskning på fakultetet. Det var kjekt å se! I tillegg synes jeg det var interessant å høre på Sverre Simen Hov fra Bergen næringsråd som oppfordret oss til å tenke mer på samarbeid med næringslivet, her er det nok mange muligheter framover, sier Tveten.

I tillegg til en rekke parallellsesjoner, var det tre hovedinnledere på konferansen fra HVL.

Christian Moltu, professor ved HVL og forskningssjef i Helse Førde, presenterte arbeidet med Norse Feedback Action Research Program. Dette er et prosjekt som involverer pasienter og terapeuter i utviklingen av persontilpasset helsetjenester for personer med psykiske helseutfordringer. Han fortalte blant annet om hvordan de har involvert studenter i prosjektet og om samarbeidet mellom høgskulen og Helse Førde.

Professor Anette Fagertun, ved Senter for omsorgsforskning, HVL, snakket om kvinnehelse og prosjektet KLAR som forsker på overgangsalder og hvordan den påvirker kvinners arbeidsliv og helse. Mens professor Kristine Berg Titlestad, leder for Cochrane Norway, fortalte om hvordan kvalitative kunnskapsoppsummeringer kan være et viktig bidrag i møte med forskingas framtidsutfordringer.