12 millioner til tegnspråkmiljø ved Høgskulen på Vestlandet

En brite vil si «god morgen» på tegnspråk annerledes enn en amerikaner, men mange døve kan likevel kommunisere godt på tvers av ulike tegnspråk. Det å kommunisere uten et felles språk er noe av det tegnspråkforskerne ved Høgskulen på Vestlandet nå skal dykke dypere i.

– Hvordan påvirker den kulturelle bakgrunnen din tegnspråket du bruker? Noe av det vi forsker på handler om å se på bruken av tegnene på varierte måter. Det vi er opptatt av er depicting, som vi på norsk kaller avbilding. Kort fortalt vil avbildende tegn avspeile direkte det de skal beskrive. De kan for eksempel vise hvordan noe ser ut, høres ut, eller føles som, sier Urdal.

Førsteamanuensis Gro Hege Saltnes Urdal og førsteamanuensis Benjamin Donald Anible. Foto: HVL/ Privat

Kommunikasjon uten felles språk

Tegnspråk er forskjellige fra land til land og kan variere også mellom tettsteder og byer. Ifølge forskerne finnes det ikke noe universalspråk for døve, slik som engelsk regnes som et universalspråk. Siden tegnede språk er visuelle og har billedlige egenskaper, kan døve tilpasse sin kommunikasjonsform til hverandre og likevel forstå hverandre ganske godt. 

I 2020 ble norsk tegnspråk offisielt regnet som et norsk minoritetsspråk.  

– Vi forsker på et språk som verken er meg eller Benjamin Anible, den andre prosjektlederen, sitt morsmål. Men gjennom hele prosjektet trekker vi inn samarbeidspartnere som har tegnspråk som førstespråk, og representanter fra Språkrådet og Norges Døveforbund deltar med en rådgivende funksjon.

– Det er viktig at forskningsfunn innen tegnspråk også blir formidlet på tegnspråk, så det tar vi selvsagt høyde for, understreker Urdal.

Kvinnelige døve innvandrere

Utfordringen er ifølge de to prosjektlederne at vi vet for lite om hvordan folk bruker tegnspråk. Hvordan foregår kommunikasjonen når to mennesker møtes og ikke deler det samme språket? Hvordan kan de forstå hverandre og gjenkjenne hverandres tegn i en samtale?

– Dette er et lite forstått fenomen, og noe av det vi skal finne ut mer om, sier Benjamin Anible.

Prosjektet er delt inn i seks underprosjekt, der ett handler å undersøke utfordringene og mulighetene kvinnelige døve innvandrere opplever i det norske samfunnet. Hvilke strategier bruker de i sin kommunikasjon med andre? Dette er ifølge prosjektlederne forsket lite på tidligere.

– Forskningen vil ta for seg mange ulike metoder for å utforske temaet. Blant annet skal vi gjennomføre intervju og deltakende observasjon, og i et av prosjektene skal vi gjennomføre et eksperiment som vil vurdere hvordan avbildende tegn blir oppfattet og forstått av personer som bruker tegnspråk fra ulike land, forteller Benjamin Anible.

Fikk først nei

Det var 10. februar at forskningsmiljøet i Bergen fikk tildelt 12 millioner kroner fra Norges Forskningsråd. Midlene kom noe overraskende på forskerne, som først hadde fått avslag på søknaden fra Norges Forskningsråd. De hadde bestemt seg for å søke igjen, da kontrabeskjeden kom.

– Jeg fikk litt sjokk, siden vi først hadde fått nei. Vi vet at nåløyet er trangt, og at sjansen for å få tilslag er liten. Så forventningen var derfor ikke høy, og særlig siden dette er første gang vi søker, forteller Urdal.

Norges Forskningsråd gav likevel gode tilbakemeldinger på søknaden, og særlig scoret den godt på kravet om samfunnsnytte.

– Det er en hard konkurranse om midler, sier Anible.

Ansetter tre nye forskere

Midlene skal konkret gå til to stipendiatstillinger og en postdoktor-stilling. I tillegg vil deler av midlene brukes på ulike samarbeidspartnere som skal bidra med innsamling av data. Forskerne har allerede skaffet seg flere samarbeidspartnere fra andre institusjoner, i både inn- og utland.

– Ingen av oss har erfaring med å lede et stort prosjekt som dette, så vi er veldig spente. Vi får god hjelp av HVL og så skal vi ha møter i forskergruppen for å finne ut veien videre. Nå ser vi fram til å sette i gang, forteller Urdal.