Skal vi ta vare på natur og klima, bør vi bo på mindre areal

Kunne du tenkt deg å bo på mindre plass, mot å få bedre tilgang til felles goder som du delte med andre mennesker?

Eller kan du seg for deg å bo i et mikrohus hvor du eide det du trengte på 24 kvadratmeter?

Kanskje er det nettopp slik du bør bo om du skal leve et klimavennlig liv i 2050.

Aldrende boliger krever modernisering

– Noe av utfordringen er at dagens boliger i stor grad er bygget til en annen husholdningsstruktur enn den vi har i dag og vil få fremover, sier Bjelland.

Kartlegging viser at 48 prosent av dagens boliger er eneboliger, 25 prosent er boligblokker, 12 prosent er rekkehus og 9 prosent er tomannsboliger. Resten fordeler seg på andre boligtyper.

– I tillegg er 70 prosent av boligene i Norge over 30 år gamle. Det vil si at de ble bygget i en tid med helt andre krav til energisparende løsninger og tilgjengelighet, sier Bjelland.

Hun forklarer at vi snakker om to typer aldring i boligmassen: Den ene er den fysiske aldringen med slitasje og forfall, mens den andre er den samfunnsmessige aldringen.

– Samfunnsmessig aldring handler om at boligen ikke lenger leverer det samfunnet trenger, presiserer hun.  

Og det er nettopp ved et slikt skille hun mener vi står. Utfra både sosiale, økonomiske og klimamessige hensyn, mener hun det er gode grunner til vi alle bør begynne å tenke nytt. 

Mye landareal går tapt om vi fortsetter som i dag

Boligbebyggelse står for 22,4 prosent av bebygd landareal i Norge. 91 prosent av arealene som er regulert til fremtidige boligformål, er enten skog, jordbruksareal eller land som kan brukes til bebyggelse eller dyrking.

Dette er arealtyper det er økende bevissthet om å bevare – for å sikre matberedskap og naturmangfold.

Etterlyser flere eksempler

– Det aller mest effektive vi kan gjøre for å ivareta klima og miljø, er derfor bo på mindre areal. Så er spørsmålet om man kan gjøre det på en måte som beriker livet, legger hun til.

For boforhold har uten tvil mye å si for livskvaliteten. I Stortingsmeldingen "Felleskap og meistring – bu trygt heime" pekes det på at Norge trenger å utvikle flere sosiale boformer der det er større grad av deling og nabofelleskap for å hindre ensomhet.

Med den økende gruppen aleneboende er det dessuten behov for flere boliger som kan finansieres av én inntekt.

Bjelland etterlyser flere piloter og gode eksempler på sosiale boligkonsepter som tar fremtidens behov innover seg. Hun legger til at det helst bør skje i den eksisterende boligmassen.

Økt interesse for deleløsninger

I markedet for nye boliger er det en trend mot mer deling og felleskap. Ett av de finner vi på Damsgård i Bergen. Her planlegger BOB et nytt boligkonsept med 25 leiligheter som tester ut ulike grader av deling og fellesareal. Her har beboerne tilgang til fellesfasiliteter som for eksempel sauna, gjesteleiligheter og takterrasse med utekjøkken. Flere av leilighetene kan også endres dersom livssituasjonen endrer seg gjennom å fjerne eller legge til et soverom.

– Det har vært veldig stor interesse for prosjektet. Vi merker at det generelt er høy etterspørsel etter deleløsninger og sosiale boligtyper, sier Sylwia Balestrand, markedsansvarlig i BOB Eiendomsutvikling.

Delegården er et konsept som viderefører mye av tankegodset fra forskningsprosjektet "Bopilot". Dette prosjektet hadde mål om å utforske alternative boligløsninger i Bergen og Trondheim kommune. Bakgrunnen var behovet for mer variasjon og nyskaping i boligmarkedet.

– Det flotte med dette prosjektet var at det koplet bolignæringen med beboere som ønsket å bo mer sosialt. På denne måten synliggjorde det et nytt marked som man kanskje ikke hadde turt å bygge til før, sier Bjelland.

Potensialet for energisparing er stort

Flere sosiale boligkonsepter kan med andre ord være en viktig del av løsningen. Men hva med de eksisterende boligene – hva kan gjøres med dem?

Bygninger står for 40 prosent av landets energibruk, og over 60 prosent av energien i boliger går til oppvarming. Å redusere strømforbruket er derfor viktig for å redusere behovet for nye kraftutbygginger.

Men flertallet av dagens boliger er bygd i en tid der kravene til energieffektive løsninger var helt annerledes. Behovet for oppgradering er derfor stort.

I forskningsartikkelen viser hun at vi har mye å spare på å bruke dagens boliger mer effektivt, både når det gjelder plass og energibruk:

Såkalt «arealnøytralitet» refererer til prinsippet om at all utbygging og endringer i arealbruk blir gjort uten å bygge ned mer natur. Dersom vi setter arealnøytralitet i boligmassen som premiss, og vi utnytter potensialet for energisparing i boliger jevnt frem mot 2050, vil energibehovet i boligmassen reduseres enormt.

Innsparingen vil tilsvare den estimerte årlige energiproduksjon til de to omstridte vindkraftverkene Storheia og Roan på Fosenhalvøya. Disse vindkraftverkene har til sammen 151 vindmøller og dekker et stort landområde.

Tempoet må opp

Men dagens omstilling mot mer energieffektive boliger går sakte. Selv om det finnes offentlige støtteordninger, er det snakk om store kostnader for boligeierne. Og det er gjerne de med høyest inntekt og størst boligareal som investerer.

– Det er boligeiers ansvar å vedlikeholde og oppgradere egen bolig. Men kostnadene må også være innenfor rimelighetens grenser, poengterer Bjelland.

Ombygging, tilpasning og oppgradering av eksisterende boliger er viktig for å sikre energieffektive livsløpsboliger for alle. Men det aller viktigste som studien illustrerer, er misforholdet mellom boligbehov og boligmassens sammensetning.

I teorien er det nok areal i dagens boligmasse til å huse befolkningen i 2050. Men det krever at vi bygger om eksisterende boliger slik at de møter fremtidens behov.

– Derfor trenger vi flere alternative bokonsept som legger til rette for deling og sosialt fellesskap. Og vi trenger å utvikle dem i den eksisterende boligmassen. Det vil bidra til å begrense fremtidig arealbruk til nye boliger, understreker Bjelland.

Tekst: Ingrid Hope Leirvåg
Foto: Ingvild Festervoll Melien og Shutterstock. 

Denne saken har blitt publisert på forskning.no.

Referanse:

Bjelland, Anne Sofie Handal; Almås, Anders Johan (2024). Muligheter og utfordringer for en bærekraftig boligmasse frem mot 2050 sett i lys av arealknapphet. Kart og Plan. Universitetsforlaget.