En glemt gruppe

«Jeg tenker mye på søstrene mine, spesielt den eldste som døde. Jeg kan ikke besøke graven hennes uten å gråte - ikke så mye fordi hun døde, men mer på grunn av livet hun levde. Det verste er at moren min er begravet i samme grav. At hun er død er ikke det triste, men heller at hun aldri var en ordentlig mor for oss."

Det forteller en av informantene i END- prosjektet, som mistet sin søster i narkotikarelatert død.

- Søsken er en glemt gruppe etterlatte. Ofte er søsken dem man har lengst relasjon til i livet og mange har tette bånd. Søsken sørger over tapet av sin søster eller bror, men på ulikt vis. Det er behov for økt bevissthet i helse- og sosialtjenesten om at også søsken kan ha behov for støtte og oppfølging i etterkant av et narkotikarelatert dødsfall, sier Sari Lindeman og Gunhild Meen.

Nesten ikke forsket på

Etterlatte søsken er nesten ikke forsket på tidligere. Den forskning som er gjort på etterlatte, er ofte på barn og foreldre.

Nå har forskere i END- prosjektet, gjennomført fjorten intervjuer med etterlatte søsken (ti søstre og fire brødre). De har undersøkt deres erfaringer med å leve med søsken som har utfordringer med narkotika, og livet etter dødsfallet.

Her kan du lese hele artikkelen" Living with siblings’ drug use. Bereaved siblings’ family stories”, som er publisert i International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being.

Ulike erfaringer

På bakgrunn av intervjuene, har forskerne delt søskens opplevelser inn i fire kategorier:

• Utfordrende oppvekst- og familieforhold
• Vedvarende berg- og dalbane; familierelasjoner i stadig endring
• «Det er foreldrene som lider mest»
• Familien som en samlet enhet («Vi»)

I artikkelen blir dette illustrert med fire familiehistorier. Den første historien handler om vanskelige oppvekst- og familieforhold. Her er det mange byrder samtidig i familien, og søskens rusmiddelbruk var del av familiens helhetlige livssituasjon.

Den andre historien forteller hvordan søskens problematisk forhold til rusmidler kan ha livslange virkninger på brors eller søsters liv, identitet og familierelasjoner. Den tredje formidler hvordan søsken kan framheve foreldrenes behov foran sine egne, mens den fjerde historien belyser hvordan bekymringene også kan binde familien tettere sammen, der sterke familiebånd blir enda sterkere.

En informant fortalte det slik om hvordan dødsfallet brakte familien enda nærmere hverandre.

«Det som skjedde var bare forferdelig og kastet hele familien inn i en krise, men samtidig, når jeg ser tilbake på det nå, ser jeg hvordan det trakk familien vår nærmere.»

«Det er en følelse av solidaritet mellom oss tre som fortsatt er her… vi tar ikke hverandre for gitt fordi vi vet alt for godt at ting kan snu opp ned i løpet av noen få øyeblikk».

Må inkluderes i støtte- og oppfølgingsarbeid

Historiene viser hvordan søskens liv og relasjonene i en familie påvirkes av et familiemedlem har et problematiske forhold til rusmidler. Søskens erfaringer før brors eller søsters død påvirker også sorgprosessen deres, og behovet for støtte og hjelp i etterkant.

På bakgrunn av funnene, mener forskere at fagfolk innen rusmiddelfelt, sosialt arbeid, barnevern og familieterapi må få økt bevisst om søskens erfaringer. Disse er ofte komplekse og relatert til familiesituasjonen. De anbefaler at søsken inkluderes i større grad i støtte- og oppfølgingsarbeid i etterkant av et narkotikarelatert dødsfall.

I artikkelen “I had to Take Care of My Herd to Not Die Myself: A Retrospective, Qualitative Study of Siblings’ Experience of Family Relations Before Their Siblings’ Drug-Related Death”, utdyper forskerne betydningen av å legge til rette for familiesamtaler, både mens familien lever med et medlem med rusmiddelutfordringer og i sorgprosesser etter et dødsfall. De skriver at ansatte i helse- og sosialtjenestene da trenger grunnleggende kunnskap om systemisk psykoterapi og ferdigheter i å fasilitere familiesamtaler. Denne kunnskapen er nødvendig for å forstå psykiske helseutfordringer, også søskens, i kontekst av sosiale relasjoner og kultur.

Sorg i vår kultur

En annen studie om søsken som nylig ble publisert i Tidsskriftet Culture & Psychology, har undersøkt etterlatte søskens opplevelser etter å ha mistet en bror eller søster til narkotikarelatert død, i lys av kulturelle forståelser av sorg. Disse forståelsene har betydning for hvorvidt man tilbys hjelp og sosial støtte som sørgende.

Studien viser til fire typiske måter å forstå sorg på i vår kultur: «Sorg uttrykkes visuelt». Når andre ser at noen sørger, kan de tilby trøst og støtte. «Sorg skjer i et hierarki», som rangerer etterlatte etter behov for omsorg og støtte. «Sorg er noe som må håndteres riktig av den etterlatte», som å søke sosial støtte ved å snakke om sorgen. En siste forståelse er at «Sorg er en reaksjon som utløses av dødsfall». Flere etterlatte søsken opplever sorg når et søsken utvikler rusmiddelavhengighet, og de opplever et tap av relasjonen til sitt søsken slik det en gang var.

Studien viser at flere av de etterlatte søsknenes opplevelser av sorg ikke samsvarer med de kulturelle forståelsene av sorg, og har dermed betydning for hvorvidt de blir tilbudt, eller oppsøker hjelp eller sosial støtte fra sine omgivelser.

En siste artikkel som nylig er publisert i END-prosjektet om søsken, handler om meningsskaping i sorg. Det å gi mening til et søskens narkotikarelaterte dødsfall, kan posisjonere noen som ansvarlige og andre uten skyld, og har betydning for hvordan de etterlatte søsknene klare å tilpasse seg livet etter tapet av sin bror eller søster. Dette kan du lese mer om i artikkelen «Bereaved  siblings’  stories  of  drug-related  death».