EØS-midler til sykepleierutdanningen i Haugesund

Europeisk sykepleierutdanning består av 50 prosent praksis, og er lagt opp slik at studentene kan ta deler av det femte semesteret i utlandet. En ordning mange benytter seg av. Utvekslingsstudentene skal ha en engelskspråklig veileder, og Mentors Without Borders skal bidra til å øke kompetansen på dette fagfeltet, blant annet ved å etablere et digitalt kurs.

Førsteamanuensis Kristin Ådnøy Eriksen og førstelektor Ingrid Gilje Heiberg er ansvarlige for prosjektet, sammen med sine kolleger ved Karlsuniversitetet (Univerzita Karlova), Jana Heřmanová og Hana Svobodová.

Stort europeisk nettverk

Eriksen og Heiberg forteller at sykepleierutdanningen i Haugesund har hatt stor utvekslingsaktivitet siden 2007, og antagelig besitter norgesrekord i å ta imot utenlandske sykepleierstudenter. Slik har de bygget opp et stort nettverk over hele kontinentet.

– Vi har laget et system som gjør at det er automatikk i at det kommer rundt 35 Erasmus-studenter fra Europa til Haugesund hvert år. Som gjør at behovet for mentorer også er stort her, sier Heiberg.

– Sykehuset i Haugesund og kommunens sykehjemsplasser har alltid en gjeng med studenter fra Praha, Barcelona, Aberdeen, Bologna, Ljubljana og Almeria, for å nevne noen. I tillegg kommer det en del fra Finland, Sverige og Danmark, så det har blitt en vane for dem.

Fra utveksling til forskning

EØS-midlene er øremerket norsk-tsjekkisk samarbeid, men vil komme alle som jobber med dette til gode.

– Det er jo politisk bestemt at vi skal ha flere forpliktende samarbeid. Dette er et kurs som blir drevet av HVL og Karlsuniversitetet, som vi har jobbet med siden 2009. Det blir åpent slik at hvem som helst kan ta det, men slike samarbeid er kjempeviktige, sier Eriksen.

– Det var bare en telefon, så var vi i gang, presiserer Heiberg, og kommer med et hjertesukk.

– Det er ikke alltid slik det ofte påstås, at utveksling må ta utgangspunkt i forskningssamarbeid. Utvekslingssamarbeid kan også gi forskningssamarbeid, og det er dette prosjektet et godt eksempel på.

Litteratursøk og fokusgrupper

For tiden gjør de forarbeid til det digitale kurset, som skal ta utgangspunkt i tilgjengelig kunnskap på området og bygge videre på mentorenes erfaringer.

– Vi holder akkurat på med et litteratursøk, og forsker på hva som sies om det å være veileder for internasjonale studenter. I tillegg skal vi intervjue mentorer og ha fokusgrupper om hva de mener er viktig å ha med. Det vil bestemme hva innholdet i kurset blir, men vi har noen tanker om det selv, også, sier Eriksen.

Det er helseforetakene som velger ut hvem som blir mentorer, men Eriksen forklarer at de bør ha visse egenskaper og kvalifikasjoner for å egne seg.

– Det er snakk om kulturell kompetanse, som ikke er noe man er født med. Og språk, selvfølgelig, men også praktiske ting som at prosedyrene kan være annerledes. Så kan det dukke opp andre ting her underveis. Det kan også hende at de internasjonale studentene i større grader trenger en støttespiller som er der for dem sosialt.

Intelligent Kindness

At sykepleierstudenter har et utbytte av å reise utenlands, er de ikke i tvil om. Heiberg og Eriksen har skrevet en artikkel om hvordan det gir verdifulle erfaringer for denne yrkesgruppen.

– Når det gjelder utveksling generelt, så handler det om å se Norge utenfra, få kulturell kompetanse, knytte internasjonale kontakter, og så videre. Det er nyttig for alle, men vi mener det er ekstra spesielt for sykepleierstudentene. De utfordringene en møter på, at en føler seg litt alene og er i en sårbar situasjon, gjør at en bygger kompetanse til å ta vare på andre. At en får mer bevissthet om den andre, sier Eriksen.

– Det styrker det som på fagspråket kalles Intelligent Kindness, som er noe en flink sykepleier må ha, supplerer Heiberg.

– Det å ha følt seg liten og klønete, og møtt på språkbarrierer i utlandet, vekker noen av prosessene som er nødvendige for å utvikle Intelligent Kindness.

Koronajusteringer

Foreløpig har ikke koronapandemien vært til hinder for progresjonen i prosjektet, selv om de har måttet gjøre justeringer og i større grad benyttet seg av Teams.

– Vi lo litt i mars da koronaen sprakk og vi nettopp hadde gjort søknaden ferdig. Ettersom vi søkte om midler til et fleksibelt digitalt kurs, tenkte vi egentlig at vi traff blink, sier Heiberg.

– Når det er sagt, ligger det en del reising i den millionen vi har fått. De skulle egentlig vært med oss til Bergen for å lage informasjonsvideoer. Og vi planla å besøke dem, sammen med mentorer, for å drive kunnskapsutveksling, men det vet vi ikke når vi får til. Derfor har EØS utvidet fristen for å bruke midlene.