Mens førstekompetansen flater ut ved tre av fakultetene, skyter den fart hos det fjerde
HVL har samlet sett hatt en god utvikling i førstekompetanse de siste årene, men i 2021 stanset veksten. Det samme gjelder flere av universitetene som HVL sammenlikner seg med i universitetssøknaden.
Hvert år rapporterer HVL, som andre utdannings- og forskningsinstitusjoner, inn kompetansetall til DBH. Status for første- og toppkompetanse er oppført på agendaen for torsdagens styremøte ved Høgskulen på Vestlandet.
Rapporten for 2021 viser at førstekompetansen ved HVL har økt fra 53 til 58 prosent de siste fire årene, men økningen stoppet opp i 2021. Utviklingen har også stagnert ved flere av de norske institusjonene HVL sammenlikner seg med i universitetssøknaden.
– Samtidig er det vanskelig å sammenlikne institusjoner som har ulike profiler. Fagområder har ulik historie og tradisjoner for forskning. De to største fakultetene ved HVL er også de som har lavest andel førstekompetanse, det preger tallene på institusjonsnivå, sier prorektor for forskning, Gro Anita Fonnes Flaten.
Prorektoren forteller at førstekompetanse er spesielt viktig framover i forbindelse med universitetsakkrediteringen, og målet er 65 prosent innen 2025.
– Kompetanseutvikling er et langsiktig arbeid og vi må også sørge for å ha ansatte med andre typer kompetanse. Det nye universitetet vårt skal ha en god kompetansesammensetting, sier Flaten.
Lærerutdanningen på landstoppen
De to største fakultetene er Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett (FLKI) samt Fakultet for helse- og sosialvitskap (FHS). Sistnevnte har hatt en nedgang det siste året, og de førstekompetente utgjør nå 46 prosent av de vitenskapelige ansatte. FLKI har på den andre siden økt andelen førstekompetanse fra 54 prosent i 2019 til 61 prosent i 2021.
Med fakultetets størrelse bidrar FLKI nå sterkt til at HVL har en god utvikling i førstestillingskompetanse, og hindrer nedgangen på institusjonsnivå. Fakultetet kommer dessuten svært godt ut når en sammenlikner med tilsvarende fakulteter ved andre universiteter i Norge.
– FLKI har hatt en veldig fin utvikling i førstekompetanse, og har jobbet systematisk med dette over flere år. Nå ser vi at tiltakene innen kompetanseheving og rekruttering som ble satt i verk etter fusjonen i 2017, har hatt effekt, sier Flaten.
Flere fått kompetansehevingsstipend
Helt siden FLKI ble etablert i 2017 har det å øke topp- og førstekompetansen vært en strategisk satsing. Fakultetet har blant annet tilbudt sine faste ansatte kompetansehevingsstipend, som utgjør både tid og midler til å søke opprykk til professor, dosent og førstelektor. De siste årene har 72 ansatte fått kompetansehevingsstipend.
I tillegg har fakultetet opprettet internstipend for doktorgrad og stipend for ferdigstillelse av doktorgrad.
– Det er også et mål å øke andelen professor II-stillinger, og faste stillinger lyser vi nå ut primært med krav om førstekompetanse, sier dekan Asle Holthe.
En bevisst satsing
Dekanen er fornøyd med at FLKI nå ligger i toppsjiktet blant lærerutdanninger i Norge når det gjelder førstekompetanse.
– Det er gledelig. Dette har vært en bevisst satsing, både fordi HVL søker universitetsstatus, men også fordi vi må opprettholde akkrediteringen av masterprogrammene våre. Vår andel topp- og førstekompetanse på lærerutdanningen viser at vi tar en posisjon nasjonalt, sier dekanen.
De to fakultetene som fra før har størst andel førstekompetanse, som også er de to minste ved HVL, er Fakultet for ingeniør- og naturvitskap (FIN) og Fakultet for økonomi og samfunnsvitskap (FØS). FØS ligger helt likt på andelen førstekompetanse som i 2019, mens FIN har en nedgang på to prosentpoeng.
Generasjonsskifte innen helse- og sosialfagene
Fakultet for helse- og sosialvitskap ligger lavest av de fire fakultetene ved HVL, og har hatt en nedgang på fire prosentpoeng det siste året. FHS ligger også noe lavt når man sammenligner med tilsvarende fakulteter ved universitetene. Ifølge dekan Randi Skår er det sammensatte årsaker til dette, og en av dem er at det fins relativt få i landet innen helse- og sosialfag med førstekompetanse.
– Utfordringen er å rekruttere ansatte med førstekompetanse. Vi ser et generasjonsskifte der en stor del med første- og toppkompetanse går av med pensjon. I tillegg konkurrerer akademia med helseforetakene på rekruttering, sier Skår.
Fakultetet har satt i verk en rekke tiltak for å øke andelen med slik kompetanse, og flere er på vei. Kombinerte stillinger, interne stipendordninger og professor II-stillinger er noen av tiltakene som skal styrke rekrutteringen.
Satse på egne ph.d.-programmer
Kanskje viktigst er likevel to av HVL sine nyeste doktorgradsprogrammer, som begge rekrutterer kandidater med helse- og sosialfaglig bakgrunn. For tiden er 32 stipendiater tatt opp ved doktorgradsprogrammet Helse, funksjon og deltaking, og 22 er tatt opp ved det tverrfakultære programmet Ansvarlig innovasjon og regional utvikling.
– Det er bare to år siden programmene ble opprettet. I rekrutteringssammenheng må vi også satse på egne stipendiater framover, og doktorgradsprogrammene er slik sett strategisk viktige, sier Skår.
Prorektor Gro Anita Fonnes Flaten er enig med Skår i at doktorgradsprogrammene vil være viktige med tanke på å levere kandidater til fakultetene framover.
– Det er ikke lett å rekruttere på alle fagområder, og på noen områder må vi produsere kompetansen selv. Disse prosessene tar tid, men jeg mener vi kommer til å se en fin utvikling de neste årene, avslutter hun.
Andel førstekompetanse ved HVL og sammenliknbare institusjoner, 2017-2021. Kilde: DBH
