Nå skal fysioterapeuter få økt kunnskap om flyktninger

- Det er et prekært behov for mer kunnskap, og det er fysioterapeutene selv som har meldt inn behovet. Vår jobb er å gjøre noe med det, sier prosjektleder og førsteamanuensis Maria N. Alme ved HVL.

Det treårige prosjektet, med navnet PREP (Physiotherapy and Refugees Education Project), er tildelt tre millioner kroner fra EU. Prosjektet ledes av HVL sammen med anerkjente fagmiljøer fra Karolinska Instituttet i Sverige, Duke University i USA, HAN University of Applied Sciences i Nederland, Trinity College i Irland og Senter for migrasjonshelse ved Bergen kommune. Sunnås sykehus bidrar også.

- Hvor er det fysioterapeutene kjenner at de ikke strekker til? 

- Både når det kommer til kultur, kommunikasjon, kjønnsroller og kompleksiteten i lidelsene flyktningene står i. Mange sliter med traumer og kan ha muskel- og skjelettplager på bakgrunn av tortur og den påkjenningen det er å flykte og å leve i eksil. Noen har også opplevd å bli torturert av helsepersonell. Da må fysioterapeuten ha kunnskap, og gjerne tenke annerledes om hvordan behandlingen skal foregå.

Internasjonalt behov

Første steg i prosjektet er å kartlegge behovene i Europa. Utfordringen er at helseforståelsen – hva man kan forvente av helsehjelp og hva man kan søke hjelp om - varierer fra land til land.

- Vi må komme fram til en europeisk konsensus om kunnskapsbehovet når det gjelder fysioterapeuters rehabilitering av flyktninger. Derfor skal vi intervjue flyktninger, interesseorganisasjoner og de som jobber i feltet. Datainnsamlingen vil foregå i Norge, Sverige og Nederland. En slik konsensus vil ligge til grunn for å utarbeide et pensum som andre læresteder kan bruke til kursing.

Av pensumet skal det videre utarbeides et e-kurs på masternivå for fysioterapeuter som er ute i praksisfeltet. Kurset skal være mulig å ta overalt i verden. Et slikt utdanningstilbud finnes ikke i noen utdanninger i dag, verken i Europa eller i USA.

Fordommer mot flyktninger

Line Giusti er psykomotorisk fysioterapeut ved Senter for migrasjonshelse i Bergen kommune og deltaker i arbeidsgruppa til PREP. Hun forteller at migrasjonshelse er et stort kompetansefelt.

- Hvordan skal helsevesenet møte mennesker i eksil? Hva betyr det å leve uten familie og nettverk, med et ukjent språk? Brukeren av helsevesenet må kunne forstå og ta i bruk tilbudene som gis. Vi opplever at flyktninger mangler kunnskap, for eksempel om avbestillingsfrister for timeavtaler eller klagefrister på vedtak. Her bør fysioterapeuter hjelpe til, siden dette også er helsefremmende arbeid.

- Fysioterapeuter bør i større grad opparbeide en god relasjon med pasienten, da behovet for tillit og trygghet hos denne pasientgruppen er større.

Giusti mener at det norske helsevesenet må tenke annerledes i framtiden, særlig når det gjelder den mer sammensatte brukergruppen. Flyktninger har ikke bare med seg bagasje, de opplever også diskriminering og marginalisering, mener Giusti.

- Etniske grupper blir stereotypisert, fordommer og frykt får næring, og vi må være bevisst vår egen forutinntatthet overfor det individet vi møter. Jeg har helt oppriktig blitt spurt om jeg ikke er redd når jeg er på jobb, siden jeg jobber med mennesker av ulik etnisitet og med ulike trosretninger, forteller hun.

Forskjeller i språk, kultur og smerteuttrykk

Fysioterapeuten mener at det er skadelig for mennesker å leve i en tilværelse der de ikke finner sin plass i samfunnet. Følelsen av avmakt henger nøye sammen med helsetilstanden, mener Giusti.

Disse plagene kan flyktningene ofte ha når de kommer til Norge:

• Muskel- og skjelettplager på bakgrunn av tortur og/eller generelle påkjenninger
• Smerter i kroppen etter stress i forbindelse med ventetid og uro for familiemedlemmer i fare
• Søvnproblemer
• Ernæringsproblemer
• Psykiske belastninger av å leve i eksil over tid, som kan komme til uttrykk gjennom fysisk smerte

For lite forskning

Rachael Lowe, fysioterapeut og direktør for nettsiden Physiopedia, er en av prosjektdeltakerne i PREP, og leder nå arbeidet med å skrive en oversiktsartikkel på emnet. 

- Vi ser at det er for lite litteratur i forhold til behovet. Forskningen vi gjør, og utfallet av prosjektet, vil bli et verdifullt bidrag til det evidensbaserte kunnskapsgrunnlaget. Slik håper vi å skape mer effektive behandlingstilbud innen fysioterapi til flyktninger og andre mennesker som er utenfor hjemlandet, sier Lowe.