Ridvan Cinar er den første til å disputere ved HVLs nyeste doktorgradsprogram

På hvilken måte kan universiteter i periferien bidra til å løse lokale utfordringer? Og hvordan endrer universitetene seg når omgivelsene stiller nye forventninger? Det har Ridvan Cinar ved Mohnsenteret undersøkt i sin doktorgradsavhandling ved HVL. Han er med det den første kandidaten til å disputere ved doktorgradsprogrammet Ansvarleg innovasjon og regional utvikling (RESINNREG), 8. februar.

Siden programmet startet opp høsten 2019 har 25 kandidater blitt tatt opp. Faglig leder for RESINNREG, Jill Merethe Loga, kaller den første disputasen en milepæl.

– Dette er et unikt ph.d.-program og vi som jobber med det daglig er naturligvis svært stolte på Ridvans vegne. I lys av HVLs universitetsambisjon kunne vi ikke bedt om et mer spennende og aktuelt tema for den aller første disputasen, sier Loga.

Cinar synes det er bra at HVL tar sikte på å søke universitetsstatus.

– Jeg vet at antall disputaser er viktig for å kunne bli universitet. Og nå er jeg glad for at vårt program endelig kan bidra, sier han.

– Forandret mitt syn på innovasjon

Det var en person ved Universitetet i Stavanger som tipset Cinar om å søke seg til det nye doktorgradsprogrammet ved HVL. Han jobbet allerede med et EU-prosjekt der han så på innovasjon og regional utvikling i europeisk periferi, og avhandlingen hans nå er skrevet i forbindelse med dette.

– RESINNREG-programmet endret min oppfatning av innovasjon, sier Cinar, og utdyper:

– Vi er trente til å tenke at innovasjon alltid er noe godt. RESINNREG hjalp meg med å se innovasjon fra et helhetlig perspektiv og på en mer kritisk måte. Bidrar innovasjonen til å løse et problem? Dessuten er jeg mer opptatt av at vi må se innovasjon fra ulike perspektiv. Hvem er dette nyttig for? Påvirker det naturen negativt? Innovasjon kan også ha dårlige utfall, forteller Cinar.

Stig Erik Jakobsen underviser doktorgradsstudenter i et kurs på RESINNREG-programmet.

40 år med entreprenør-fokus

Programmet tar også for seg såkalte transitions – overganger – for eksempel det grønne skiftet. I avhandlingen hans er det overgangene som universitetene i rurale strøk gjør når omgivelsene endrer seg, som er vektlagt. Cinar skildrer reisen fra den entreprenørielle modellen til en engasjert modell hvor universitetene samhandler mer med formelle og uformelle institusjoner i omgivelsene.

– Den entreprenørielle modellen har dominert hos universitetene de siste fire tiårene. Fokuset har vært på nyetableringer, gründervirksomhet og kommersialisering av forskning og teknologi. Så har behovene i arbeidslivet og omgivelsene endret seg på veien.

Nye forventninger til universitetene

Cinar valgte seg ut to universiteter som case, som begge er tett på sine omgivelser. Universitetet i Twente, som ligger i regionen Twente i Nederland er det ene, og Cinar har tilbragt syv måneder her.

Dette universitetet er kjent for sitt sterke fokus på teknologi og innovasjon. Med årene har behovene i regionen endret seg – kanskje er det ikke nye gründerbedrifter man trenger, men heller at universitetet bidrar på andre måter?

– Nå ber politikere universitetene om å være med å løse samfunnsutfordringer – ikke bare lokale, men også globale utfordringer. Det kan gjelde alt fra fraflytting i distriktene til økonomisk ulikskap til migrasjon. Entreprenørielle universiteter har vanskelig for å gi løsninger på slike komplekse samfunnsutfordringer, sier Cinar.

Nederland og Portugal som case

Politikerne begrunner forventningene med at staten bevilger penger til universitetene, og at universitetene ble etablert for å utvikle nærregionen. Hvis de ikke gjør det, har de en legitimitetskrise, sier Cinar.

Forventningene om å samhandle med, og å bidra til, det lokale fellesskapet er det stipendiaten beskriver som den engasjerte modellen – og sosial innovasjon er blitt viktigere.

– Sosial innovasjon kan for eksempel handle om å skape nye kommunikasjonsverktøy i helsetjenestene eller en app der du kan bestille produkter direkte fra en bonde, forteller Cinar, og viser til eksempler fra Portugal.

Det er her Cinar selv har bodd de siste årene. Universitetet i Aveiro i den portugisiske Aveiro-regionen er case nummer to i avhandlingen. Dette universitetet har eksperimentert mye med sosial innovasjon. Cinar mener at institusjonelle forhold gir Universitetet i Aveiro større grobunn for å bli et engasjert universitet enn Universitetet i Twente.

Vil fortsette i akademia

Selv er Cinar vokst opp i en liten by øst i Tyrkia.

– Jeg kommer fra den minst utviklede og perifere regionen i Tyrkia, og derfor har jeg vært interessert i perifere regioner i verden. Hvordan utvikler de seg, og hvordan foregår innovasjon og institusjonsutvikling på disse stedene?

Etter lærerutdanning ønsket han å gå videre på innovasjonsfeltet, og fikk jobb i Portugal. Så tok karrieren altså veien til Bergen. I oktober begynte han å jobbe for HVL, enn så lenge fra hjemmekontor i Portugal.

– Jeg er fristet til å arbeide i akademia, og vil gjerne fortsette å jobbe med de flinke folkene i HVL, sier han.

Veileder Lars Coenen: – Svært stolte

– Vi er stolte av Ridvan og den høye kvaliteten han leverer i avhandlingen sin, med artikler publisert i internasjonale vitenskapelige tidsskrift. Ridvans avhandling viser også godt hvordan tverrfaglig arbeid kan lede til original og aktuell forskning, sier veileder professor Lars Coenen ved Mohnsenteret.

Professoren mener at avhandlingen til Cinar er aktuell fordi den stiller spørsmål ved standardiserte universitetsmodeller og one-size-fits-all-løsninger for regionalt samarbeid.

– Så langt har den entreprenørielle modellen vært dominerende når man har tenkt hvordan universiteter kan bidra til regional utvikling. Ridvans forskning viser at denne modellen har svakheter og at universiteter kan bidra også på andre måter. Dessuten viser han hvordan lokale institusjoner kan påvirke og forme universitetene, og denne interaksjonen kan føre til mer bærekraftige, inkluderende og ansvarlige løsninger, sier Coenen.

Les hele avhandlingen her.

Fakta: Ansvarleg innovasjon og regional utvikling (RESINNREG)

• Doktorgradsprogrammet ble startet opp høsten 2019 og er det femte og nyeste doktorgradsprogrammet ved HVL
• RESINNREG tilhører tre av fire fakulteter ved HVL, og kandidater med ulike bakgrunner kan søke opptak til programmet
• Programmet vektlegger ansvarlig innovasjon, og baserer seg på litteratur innen blant annet evolusjonært perspektiv, relasjonell innovasjon og bærekraftig utvikling.
• Se alle ph.d.-kandidatene ved programmet her.