— Innovasjon bør være en del av utdanningene fra dag en

— Uten innovasjon går ikke verden framover, og jo tidligere kunnskap om dette kommer inn i studieløpet, jo bedre, sier Jan Børge Sagmo.

Han begynte som ingeniørstudent på kjemiutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet i 2013 og hadde planer å gå inn i olje- og gassektoren. Da oljekrisen kom i 2014, begynte han og medstudent Finn Blydt-Svendsen å se på andre muligheter.

Deres bacheloroppgave om hvordan man kan produsere et miljøvennlig supermateriale av en av de mest potente drivhusgassene, CO2, ble starten på en spennende gründerreise. Bergen Carbon Solutions har i dag en banebrytende teknologi som har gjort en forskjell.   

(Adam J. Armstrong var også med på bacheloroppgaven, men han ville studere videre og var ikke med som gründer.) 

På jakt etter hodepinetablettene

Sagmo mener universitet og høgskoler spiller en avgjørende rolle for å få flere til å satse på sine gründeridéer. Noe av det handler om å gi et teoretisk grunnlag, men ikke minst handler det om å trygge studenter og bidra til å minske risikoen i en oppstartsfase.

— Vi fikk veldig god hjelp fra Høgskulen på Vestlandet. Faget vi hadde som handlet om hvordan man starter en bedrift, skapte en gnist i meg. I tillegg fikk vi gratis kontorplass gjennom studentinkubatorordningen, og veldig god hjelp med å skrive søknader for å få finansiering. Uten dem hadde det ikke gått, sier han.

Sagmo mener at noen studentprosjekt starter i feil ende, og dermed ender opp med produkt eller tjenester som man ikke vet om det faktisk er behov for.

— For å lykkes er det viktig å finne ut hva som er hodepinen i de ulike bransjene. Dersom man vet hvilke problemer de har, kan man også være med og løse dem, sier han.

HVL har mange arrangement for studenter. Her fra en workshop i Design Thinking. Foto: Benedict Meydel

Endringsagenter i offentlig og privat sektor

Siden Sagmo og Blydt-Svendsen avsluttet sine studier ved høgskolen, har HVL videreutviklet tilbudet innen studententreprenørskap ytterligere. Gjennom HVL Skape kan alle studenter ved HVL, uavhengig av hva de studerer, få hjelp til å videreutvikle sine idéer og prosjekter, delta på arrangement og få finansiering.

— HVL Skape er ikke bare et tilbud til studenter som ønsker å starte egen bedrift. De fleste av våre studenter utdanner seg til en profesjon, og skal inn i et ordinært arbeidsliv i offentlig og privat sektor. Også disse trenger entreprenørielle ferdigheter som kan bidra til endring og utvikling enten det er i helsevesen, skole, barnehage eller i næringslivet, sier prodekan for innovasjon ved Fakultet for ingeniør og naturvitskap, Øyvind Midtbø Berge.

Berit Høisen fra Trainee Sør og Øyvind Midtbø Berge fra HVL var konfransierer under paneldebatten. Ap-politiker Frode Jacobsen, Elida Linnea Slettum fra NSO, Frode Braadland fra Innovasjon Norge og Roger Normann fra Handelshøyskolen UiA satt i panelet. 

Etterlyser insentiv for flere

Denne uken var studententreprenørskap tema under HVL og Universitetet i Agder sin felles debatt på Arendalsuka.

Paneldiskusjonen under arrangementet tok opp spørsmål som hvorvidt entreprenørskap kan læres og hvordan det kan gjøres. I tillegg løftet debatten opp suksesshistorier og utfordringer knyttet til studententreprenørskap, samt hvordan universitetene kan spille en enda større rolle i å forberede studentene på fremtidige entreprenørroller.

Ina Finnerud fra Norsk studentorganisasjon har de siste månedene ledet en arbeidsgruppe i regi av UHR som har sett på rammevilkårene for studentinnovasjon. Både hun og Roger Normann, dekan ved Handelshøyskolen UiA, stilte spørsmål ved de nasjonale rammevilkårene for studentinnovatører. 

11 av de 22 prosjektene som fikk støtte gjennom STUD-ENT i 2023 var fra NTNU i Trondheim. Resten ble fordelt til Universitetet i Oslo, NMBU, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Stavanger, OsloMet og Høyskolen Kristiania. Ser man over tid er HVL en av institusjonene som relativt sett har fått mange prosjekter finansiert av ordningen, men bildet om at rundt halvparten av tildelingene har gått til NTNU, har vært stabilt. 

— Vi ser at en veldig stor del av støtten til studentinnovatører går til et enkelt studieprogram på én utdanningsinstitusjon. Hvordan kan Innovasjon Norge bidra til at de nasjonale insentivene når ut til flere universitet og høgskoler? Og hvordan kan vi lage ordninger som støtter studenter på bachelornivå? utfordret Finnerud.

Spesialrådgiver i Innovasjon Norge, Frode Braadland erkjente utfordringen med for sterk konsentrasjon i tildelingen. Han uttalte at dagens ordning har strenge kriterier og vektlegger kvalitet, men ønsker innspill om rammevilkårene velkommen.

Ina Finnerud innledet debatten under Arendalsuka. Hun har de siste månedene ledet en arbeidsgruppe i regi av UHR som har sett på rammevilkårene for studentinnovasjon.

Økt studiestøtte kan gi rom for innovasjon

Elida Linnea Slettum er fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig i Norsk studentorganisasjon. Hun påpekte at det å være student i dag tar mye tid. Det samme gjør det å være gründer.

— For å lykkes må studentene ha tid til å jobbe med sine idéer. Økt studiestøtte vil bidra til at studentene kan bruke færre timer på deltidsjobber, og mer tid på studier og arbeid med entreprenørskap, uttalte hun.

Relaterte saker

• Disse har fått støtte til å teste ut sine innovasjonsidéer - Høgskulen på Vestlandet (hvl.no)
• Satset på bachelor­oppgaven og skapte milliard­eventyr (khrono.no)
• Masterstudentene Randi-Marie og Jonas vil gi barn på sykehus større eierskap til egen sykdom - Høgskulen på Vestlandet (hvl.no)