Ny forskning skal redusere antall skipskollisjoner

Se for deg en rolig dag på sjøen. Svak vind. God sikt. Lite bølger. Det er ingen grunn til at noe skal skje, men likevel kolliderer en passasjerferge med et fiskefartøy.

Et slikt sammenstøt er på ingen måte unikt, men kan være et eksempel på en ulykke der sjøfolk på vakt ikke oppfatter faresignalene, eller ikke oppfatter dem i tide til å unngå ulykken. 

Intervju med sjøfolk

En viktig del av prosjektet som har fått navnet Collaborative User-centred Engineering of Digital navigational tools, handler om å finne ut hvordan sjøfolk tar beslutninger, og på hvilket grunnlag. Gjennom intervjuer med de ansatte på broen er målet å få kunnskap om hva som gjør at ting går galt – eller bra. 

– Vi mangler faktisk grunnleggende kunnskap om hvorfor skip kolliderer med hverandre. Dette ønsker vi å gjør noe med, sier Erik Styhr Petersen.

Han er leder for prosjektet som denne uken fikk 12 millioner kroner fra Norges forskningsråd. I tillegg til Høgskulen på Vestlandet var det SINTEF og NTNU som fikk tildelt midler til maritim forskning i denne runden. 

Et sentralt begrep i prosjektet det som kalles cue-awareness, altså evnen til å oppfatte og gjenkjenne ulike signaler. Ifølge en undersøkelse fra det maritime europeiske sikkerhetsbyrået, oppdaget ikke navigatørene viktige signal i 57 prosent av ulykkene. Med andre ord, de oppfattet ikke at skipet var i en farlig situasjon, eller konkluderte med at risikoen for at noe skulle skje var usannsynlig.

Professor Margaretha Lützhöft leder prosjektet sammen med Erik Styhr Petersen. Foto: HVL/Ingvild Festervold Melien

Behov for ny teknologi

I løpet av de siste 50 årene har teknologiske nyvinninger gitt verdifulle data til mannskap på broa, særlig i krevende situasjoner med mørke og dårlig sikt – men teknologi som radar har fundamentalt sett ikke forandret seg på mange tiår.

– I stedet for å bruke den teknologien vi har tilgjengelig, ønsker vi å finne ut hva sjøfolk faktisk trenger for å ta gode beslutninger. Målet er å utvikle ny teknologi som virkelig passer de menneskene som skal bruke den, sier han, og tilføyer at mulighetene gitt av den digitale revolusjonen må med i vurderingen.

Styhr Petersen sier at det avgjørende er å tydeliggøre hvilke risikoer som er til stede omkring skipet på den mest effektive måten.

– Her kan maskinlæring og kunstig intelligens tenkes å kunne bidra, men også andre digitale løsninger og muligheter er i spill. Kanskje kan man bruke andre kommunikasjonsformer enn å vise ting på en skjerm? Retningsbestemt lyd er en lovende mulighet. Visning av hindringer tett på utsynet gjennom vinduene er en annen. Kan vi rette oppmerksomheten på det vi kaller for «creeping normality», altså situasjoner som forandrer seg så sakte at man ikke legger merke til dem? Alt det kan bli tatt i bruk når vi har en mer kunnskap om hva som virker godt i dag og hva brukerne har behov for, påpeker Styhr Petersen.

Vil bidra til endring i opplæring, teknologi og politikkutforming

Med en så helhetlig tilnærming til problemstillingen, er prosjektet forventet å få betydning for sjøsikkerhet, både på kort og lang sikt.

– Kunnskapen vi får fra dette prosjektet kan bidra til endringer både innen opplæring, undervisning og teknologi. Vårt mål er også at resultatene kan brukes i når den internasjonale konvensjonen for sikkerhet, miljøvern og effektivitet i maritim sektor skal revideres i 2027, sier Styhr Petersen.

Prosjektet vil bli ledet av Erik Styhr Petersen i tett samarbeid med professor Margareta Lützhöft, som begge er medlemmer av forskergruppen Marsafe. Begge har tidligere ledet store maritime forskningsprosjekter. 

Prosjektet er et samarbeid med NTNU, Knudsen-gruppen, Moen Marin, AQS og Kongsberg Maritime.