Open Access (OA)-publisering

Hovedargumentene for å publisere Open Access

• Resultater fra offentlig finansiert forskning bør være allment tilgjengelig.  
• Open Access har et solidarisk perspektiv. Forskning deles også med dem som ikke har råd til å kjøpe tilgang til den.
• Artikler som er åpent tilgjengelig på nett, har en påvist siteringsfordel fremfor dem som kun finnes i abonnementsbaserte kanaler.
• Open Access kan bidra til å senke kostnadene.
• Stadig flere finansiører krever åpen tilgang til (resultater av) forskning som de helt eller delvis finansierer. Eksempelvis:
  
  
  • Kunnskapsdepartementet (KD) krever i sitt tildelningsbrev fra 2014, avsnitt 4.1., at institusjonene sørger for at alle vitenskapelige artikler som er helt eller delvis offentlig finansiert, enten publiseres åpent eller egenarkiveres etter avtale med utgiver, likevel slik at dette ikke kommer i konflikt med forskernes akademiske frihet til å velge de faglig foretrukne publiseringskanalene.
    
    
  • Forskningsrådet krever åpen tilgang til alle vitenskapelige artikler som er resultat av forskning som rådet helt eller delvis har finansiert. Forskningsrådet har undertegnet Plan S, og de nye kravene vil gjelde for utlysninger fra 2021. 
    
    
  • EU i ramme­programmet Horizon 2020 sier i sin policy at fagfellevurderte vitenskaplige publikasjoner som har fått støtte via Horizion 2020 skal være arkivert Open Access.

Les mer på openscience.no.

Det finnes flere måter å publisere åpent på:

Gull Open Access: Du publiserer i rene Open Access-tidsskrifter, der alle artikler er fritt tilgjengelige på det enkelte tidsskriftets nettside. En del slike Open Access-tidsskrifter krever at man betaler en publiseringsavgift etter at artikkelen er akseptert. Dette kan du søke støtte til fra HVL sitt Open Access-fond.

Grønn Open Access: Du publiserer i et tradisjonelt abonnements­basert tidsskrift og egenarkiverer den aksepterte versjonen av artikkelen i et åpent arkiv, som institusjonsarkivet HVL Open. «Akseptert versjon» vil si den siste versjonen du sender fra deg innen produksjonsprosessen starter. Du skal altså laste opp den versjonen du sist sendte fra deg etter fagfellevurdering og påfølgende revidering, og som innholdsmessig er identisk med den publiserte versjonen (med unntak for korrekturendringer), men ikke den publiserte versjonen i tidsskriftforlagets design. Her er et eksempel på publisert versjon kontra arkivert versjon.

For å gjøre artikkelen din åpent tilgjengelig i HVL Open, laster du den opp i Cristin når du registrerer publikasjonen der. Husk å innhente samtykke fra eventuelle medforfattere. Biblioteket kontrollerer at versjonen du har lastet opp i Cristin, kan publiseres i HVL Open.

Hybrid Open Access: Du publiserer i et tradisjonelt abonnementsbasert tidsskrift, men gjør akkurat din artikkel åpent tilgjengelig ved å betale et gebyr. Dette gebyret er normalt høyere enn publiseringsavgiften for Gull Open Access-artikler. Du kan ikke søke støtte fra HVL sitt Open Access-fond eller fra Norges forskningsråd til slik hybridpublisering, da norske institusjoner normalt allerede betaler for å abonnere på tidsskriftet. Dersom du er i tvil om tidsskriftet er et rent Open Access-tidsskrift eller et slikt hybridtidsskrift, kan du ta kontakt med biblioteket.

Publiser og les-avtaler: HVL og andre norske institusjoner har inngått nye avtaler med tidsskriftforlagene Wiley, Elsevier, Taylor & Francis, Springer, Sage, Cambridge University Press og Oxford University Press. Disse omfatter ikke bare tidsskriftabonnementer, men også at forlagene gjør vitenskapelige tidsskriftsartikler fra den aktuelle institusjonens ansatte åpent tilgjengelig. Vær oppmerksom på at avtalen ikke omfatter alle tidsskriftene til disse forlagene, og at det er en øvre grense pr. år på hvor mange artikler fra hver institusjon som kan publiseres åpent. Forfatteren («korresponderende forfatter») må oppgi en norsk institusjon omfattet av avtalen som sitt arbeidssted. Ta kontakt med biblioteket for ytterligere opplysninger. 

Under avansert søk i Kanalregisteret kan du søke etter tidsskrifter i ditt fagfelt som er enten DOAJ-registrerte (Gull OA) eller har en publiseringsavtale.

Open Access-artikler finnes i de fleste akademiske databaser på linje med andre publikasjoner. I enkelte baser, som Oria, Scopus og Web of Science, kan man avgrense til open access med fasettene ved siden av søkeresultatene.

Institusjonsarkivet HVL Open gir åpen tilgang til publikasjoner av HVLs ansatte og studenter. Arkivet er en del av Brage, som har tilsvarende arkiv for mange andre utdannings- og forskningsinstitusjoner i Norge. Åpent tilgjengelige doktoravhandlinger fra mange europeiske universiteter er også indeksert i DART-Europe.

Det finnes flere verktøy for å finne manusversjoner (grønn open access) av artikler publisert i abonnementstidsskrift. Unpaywall og Open Access Button har nettleserutvidelser som automatisk lenker til manusversjoner når det finnes. Google Scholar lenker som regel også til grønne versjoner.

Høgskulen på Vestlandet har vedtatt en serie prinsipper som skal sikre åpen tilgang til forskingsresultater produsert av våre ansatte ("Open Access-policy"). Hovedpunktene for HVLs forskere er følgende:

• HVLs forskere har full akademisk frihet til å publisere der de måtte ønske.
• De skal likevel undersøke mulighetene for å publisere sine artikler i rene OA-tidsskrifter.
• I tilfeller der to eller flere tidsskrifter kan anses som faglig likeverdige, og minst ett av dem er et OA-tidsskrift, skal OA-tidsskriftet velges.
• Alle fagfellevurderte, vitenskapelige artikler publisert av HVL-forskere skal arkiveres i HVL Open, uansett om tidsskriftet er OA eller ikke (se "Hvordan Open Access" ovenfor). Når artikkelen er publisert uten Open Access, skal akseptert manusversjon arkiveres. HVLs rettighetspolitikk gir HVL tillatelse til å gjøre manuset tilgjengelig umiddelbart under en Creative Commons CC BY-lisens. Forfatterne har mulighet til å reservere seg ved behov.
• For utfyllende opplysninger, se HVLs Open Access-policy.

Publiser og les

HVL og andre norske institusjoner har siden 2019 inngått avtaler med forlagene Wiley, Elsevier, Springer, Sage, Taylor & Francis, Cambridge University Press, Oxford University Press og ACM som omfatter både tidsskriftabonnementer og at vitenskapelige tidsskriftsartikler fra institusjonenes ansatte kan gjøres åpent tilgjengelig vederlagsfritt.

For at avtalen skal gjelde, må korresponderende forfatter kreditere en av de deltakende norske institusjonene. Vær oppmerksom på at noen tidsskrift er ekskludert fra avtalene.

Rabattavtaler

HVL har rabattavtaler med Frontiers og MDPI som også gjør det mulig for utgiverne å fakturere HVL direkte. Det er Open Access-fondet som betaler, og betingelsene for å kunne benytte seg av direkte fakturering er de samme som for fondet.

Avtalene med Taylor & Francis, Springer og Elsevier gir også rabatt i rene Open Access-tidsskrift, med mulighet for direkte fakturering.

Felles for avtalene er at forlagene sjekker med biblioteket hvorvidt artiklene kvalifiserer for direkte fakturering. Det er dermed ikke nødvendig å søke støtte fra fondet.

Flere opplysninger finner du på openscience.no, eller ved å ta kontakt med biblioteket. 

Prosjekter finansiert av Norges forskningsråd for utlysninger etter 1. januar 2021, må forholde seg til Plan S. For alle tidsskriftartikler som stammer fra slike prosjekter, kreves umiddelbar Open Access – enten «Gull» eller «Grønn», eller gjennom publiser- og les-avtalene (se kollapsen «Hvordan Open Access?» over). Verktøyet Journal Checker Tool lar deg sjekke hvorvidt og hvordan en kanal kan brukes under Plan S.

Bøker og bokkapitler er foreløpig unntatt fra kravet om Open Access. Plan S gjelder heller ikke for prosjekter som har fått støtte før 2021. Disse forholder seg til tidligere policy.

Artikler som skal publiseres grønn Open Access, må registreres og lastes opp i Cristin ved publisering. Husk å registrere prosjektkode! For å sikre at manuskriptet kan publiseres umiddelbart, skal det inneholde følgende formulering idet det sendes til utgiver:

This research was funded, in whole or in part, by The Research Council of Norway [6-siffret prosjektnummer]. For the purpose of open access, the author has applied a CC BY public copyright license to any Author Accepted Manuscript (AAM) version arising from this submission.

Det stilles krav om lisens: Creative Commons Navngivelse (CC BY), alternativt Fristatus-erklæring (CC0) eller Navngivelse-DelPåSammeVilkår (CC BY-SA). NavngivelseIngenBearbeidelse (CC BY-ND) kan brukes dersom det finnes faglige grunner for det, og disse skal i så fall oppgis i prosjektets sluttrapport.

Prosjekter finansiert gjennom Horizon Europe har krav til Open Access – både for data og for publikasjoner. For publikasjoner godtas både «gull» og «grønn» OA (se kollapsen «Hvordan Open Access» over), men uansett gjelder:

• Senest ved publiseringstidspunktet må en maskinlesbar kopi av enten den publiserte artikkelen eller akseptert manusversjon deponeres i vitenarkiv (f.eks. HVL Open).
• Umiddelbar åpen tilgang gis gjennom arkivet under Creative Commons Navngivelse-lisens (CC BY). For monografier og lengre tekster kan lisensen ekskludere kommersiell gjenbruk og endringer (CC BY-NC eller CC BY-ND).

Horizon-prosjekter kan dekke publiseringskostnader, men kun i rene Open Access-kanaler.

Det stilles også krav til at data som genereres gjennom prosjektet skal være åpne og håndteres i henhold til FAIR-prinsippene. Dette innebærer blant annet:

• Å lage, følge og oppdatere en databehandlingsplan
• Å deponere forskningsdata i et egnet arkiv. Om utlysningen krever det, må arkivet være tilknyttet EOSC.
• Data skal gjøres åpent tilgjengelig, med mindre det finnes legitime grunner til at de ikke skal være det – og i så fall må det begrunnes i databehandlingsplanen.

Relevante tidligere publikasjoner (også publiserte datasett) skal listes i søknaden. Tidsskriftartikler forventes å være Open Access, mens datasett skal være FAIR, og «så åpne som mulig, så lukket som nødvendig».