Elevers erfaringer med yrkesfaglige utdanningsprogram

Avhandlingen undersøker elevers egne uttrykte erfaringer av opplæringstilbudet i yrkesfaglige utdanningsprogram i den norske videregående skolen (Vgs.) i et spenningsfelt mellom allmennpedagogikk og yrkespedagogikk. Studien er fremstilt som en monografi, og tar et konseptdrevet utgangspunkt i kapabilitetstilnærmingens (capability approach ’s) normative antakelser og dens filosofiske og idéhistoriske røtter i bl.a. Aristoteles’ og Karl Marx’ tenkning. Avhandlingen belyser hvilke utvikling av kapabiliteter, eller reelt sett likeverdige mulighetsbetingelser og frihet, yrkesfagelever erfarer for å kunne realiser sitt potensial og oppnå gode liv og yrkesliv. Studiens sentrale problemstilling kretser rundt spørsmål om hvorvidt elevene uttrykker at opplæringstilbudet fremmer eller hemmer utvikling innen fire predefinerte, operasjonaliserte og relasjonelt sammenhengende kapabilitetsdimensjoner hos elevene som medborgere, elever, yrkesutøvere og mennesker.

Problemstillingen undersøkes med inspirasjon i en vitenskapsfilosofisk og metodologisk posisjonering i kritisk realisme og relasjonell ontologi. Forskningsmetoden er kvalitativ og studien har et komparativt to-casedesign representert ved de to strategisk utvalgte utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag og Teknikk- og industriell produksjon innen den videregående skolen i Vest-Norge. Det empiriske tilfanget består av data fra semistrukturerte, dyadiske intervju av yrkesfagelever i de to utdanningsprogrammene. Datamaterialet er analysert med kvalitativ innholdsanalyse og det digitale softwareverktøyet QCAmap.

Studiens resultater viser at opplæringstilbudet i varierende grad ser ut til å fremme utvikling av elevers kapabiliteter og til en viss grad også hemmer det. Funnene er overraskende fordi det så tydelig kan konkluderes med at de formelle formålene med opplæringen, slik de er formuler i sentrale norske styringsdokumenter for den videregående skolen, reelt sett ikke er oppfylt. Funnene er imidlertid mindre overraskende med tanke på det økende presset i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i den videregående skolen, og den nyliberale, standardiserte opplæringskulturen og humankapitalkonseptet som har tatt grep om opplæringene. Studien konkluderer med at elevers likeverdige muligheter til å oppnå gode liv og yrkesliv må vurderes ut fra reelt sett rettferdige betingelser, og sørge for at alle elevgrupper faktisk kan utvikle kapabiliteter for å oppnå autentisk suksess og sitt helhetlige potensial.

Personalia

Åshild Berg Brekkhus (f. 1959), bosett i Bergen, har yrkesfagbakgrunn som utdannetsykepleier og lærerutdanning fra Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) ved Høgskolen i Bergen (HVL). Hun har en mastergrad i pedagogikk fra Norsk lærerakademi (NLA) og har også tilleggsutdanning i spesialpedagogikk fra NLA, samt i sosiologi og i administrasjons- og organisasjonsvitenskap fra Universitetet i Bergen.

I tillegg til arbeidserfaringer fra helsevesenet, har hun lang erfaring som lærer i den videregående skolen der hun har undervist som yrkesfaglærer i helse- og oppvekstfagene og som fellesfaglærer i samfunnsfag. Berg-Brekkhus har vært tilsatt ved HVL siden 2010 der hun primært har undervist ved PPU, men også har hatt undervisningsoppgaver ved studier i helse, miljø- og sikkerhet, spesialpedagogikk, rådgivning, samt i master for undervisningsvitenskap.

Hovedveileder har vært professor Tobias Ch. Werler fra HVL og biveileder førsteamanuensis Niels Rosendal Jensen fra Aarhus universitet i Danmark.