Kritisk matematikk og klimaendringer

Utvikling av elevers kritiske medborgerskap regnes som en avgjørende oppgave for utdanningssystemet i demokratiske samfunn. Dette gjelder også i matematikkfaget, der det er ønskelig at elevene har en fagforståelse som går ut over det rent matematiske.

I sin doktoravhandling ser Lisa Steffensen på hvordan lærere kan legge til rette for at elever utvikler en kritisk matematisk kompetanse for å forstå og forholde seg til problemstillinger knyttet til klimaendringer. I et forskende partnerskap med tre lærere, ble det i fire ungdomsskoleklasser gjennomført 42 klasseromsøkter. Disse la opp til å utvikle den kritiske kompetansen i en klimaendringskontekst.

Forskningsspørsmålet inneholder fire forskningsfokus som behandles i fire individuelle artikler. I den første identifiseres og kritisk reflekteres det over begreper og perspektiver fra litteraturen på to felt, kritisk matematikkundervisning og post-normalvitenskap. Den andre artikkelen belyser hvordan lærernes verdier kan virke inn på undervisningen. Den tredje artikkelen identifiserer potensialet for å utvikle elevenes bevissthet og forståelse av at matematikk kan bidra til å forme verden. Den siste artikkelen belyser hvordan elevenes kritiske matematiske kompetanse kommer til uttrykk i deres argumentasjon.

Funnene fra forskningsartiklene blir strukturert og diskutert i seks temaer. I det første temaet, levd demokrati og kritiske medborgere, drøftes hvordan lærerne kobler sammen klimaendringer, elevenes kritiske matematiske kompetanse og demokrati. De vektla kritisk kompetanse som en avgjørende ferdighet for elevene. De behandlet elevene som kritiske borgere ved å involvere dem i diskusjon og debatter. I det andre temaet, matematikkens formatterende kraft i klimaendringer, ble det blant annet identifisert hvordan lærerne uttrykte det som viktig for elevene å identifisere, forstå og reflektere over hvordan matematikk kan påvirke hvordan vi oppfatter klimaendringsspørsmål. Det ble også diskutert hvordan lærernes bevisste eller ikke-bevisste valg av grafer, tall eller emner kan påvirke elever og andre. 

I det tredje temaet, kritikk og kritiske refleksjoner, identifiseres hvordan lærerne tilrettelegger for elevenes kritiske refleksjoner rundt matematikkbasert argumentasjon i komplekse vitenskapelige spørsmål. I tillegg drøftes hvordan lærerne forbereder elevene til å håndtere usikkerhet, vurdere implikasjoner av grafer, og inkludere elevers kritiske agens til å innta velbegrunnede standpunkter. I det fjerde temaet, matematisk literacy, diskuteres elevenes sammenvevde matematiske, teknologiske og reflekterende kunnskap. Eksempler på hvordan elever noen ganger sliter med å bevege seg utover det rent matematiske i oppgaven, blir kontrastert med hvordan de brukte hverdagskunnskapen sin og relaterte oppgaven til den virkelige verden. Elevenes matematiske literacy diskuteres relatert til lokale og globale klimautfordringer og ferdigheter som kreves i det 21. århundre. 

I det femte temaet, kontroverser og verdier, identifiseres hvordan lærerne vektlegger kontroverser i klimaendringsspørsmål for å bevisst skape debatt og refleksjoner. I det sjette temaet, elevsentrert og dialogisk læring, vurderes ulike aspekter som kjennetegner læringsmiljøet i forskningssamarbeidet. Blant annet blir elevsentrerte tilnærminger, forståelsesformer, og innhold og kvaliteter i dialoger identifisert og diskutert. 

Disse seks tema er relevante når lærere legger til rette for elevenes kritiske matematikkompetanse i en klimaendringskontekst. De er verken uttømmende eller eksklusive. De kan være et grunnlag for lærere og forskere som vurderer å inkludere komplekse og virkelighetsnære problemer i matematikklasserommet, og som har som mål å utvikle elever som kritiske borgere i et levd demokrati. 

 

Personalia

Lisa Steffensen (f. 1972) er bosatt på Askøy, og arbeider ved lærerutdanningen i matematikkdidaktikk ved Høgskulen på Vestlandet. Hun har tidligere yrkesbakgrunn som lærer i matematikk og naturfag på ungdomstrinnet. Utdannelsesbakgrunn er 3-årig miljøteknologi fra Høgskolen i Hedmark, allmennlærerutdanning med fordypning i matematikk fra Høgskolen i Bergen, og Master i IKT og læring fra Høgskolen Stord/Haugesund.

Steffensens forskningsinteresser er knyttet til kritisk matematikkdidaktikk, og hvordan komplekse og samfunnsaktuelle problemstillinger kan knyttes til matematikkundervisning for å fremme et kritisk medborgerskap.

Veiledningsteamet har bestått av førsteamanuensis Toril Eskeland Rangnes (hovedveileder), førsteamanuensis Rune Herheim (veileder), professor emerita Marit Johnsen-Høines (veileder), og førsteamanuensis Kjellrun Hiis Hauge (leder av forskergruppen), alle ansatt ved Høgskulen på Vestlandet.