Konstruksjoner av norskhet og vestlighet i samfunnsfaget i ungdomsskolen

Et overordnet mål ved samfunnsfaget i den norske skolen er å bidra til at elevene utvikler et aktivt medborgerskap (LK20). For å oppnå dette må faget både gi elevene mulighet til å utvikle maktkritisk tenkning, og skape identifikasjon og tilhørighet for alle elever. Hvilke fortellinger som bygges opp i samfunnsfagundervisningen og hvilke muligheter for identifikasjon fortellingene gir elevene, er derfor viktige spørsmål i samfunnsfaget.

Hvordan preger tidligere europeisk og vestlig kolonialisme politikk og samfunnsliv?

I denne studien utforsker Jore konstruksjoner av norskhet og vestlighet i samfunnsfaget i ungdomsskolen. Med utgangspunkt i postkoloniale teorier setter studien søkelys på hvordan analyser av kolonial diskurs utfordrer samfunnsfaget. Postkoloniale teorier går ut ifra at tidligere europeisk og vestlig kolonialisme fortsatt preger politikk og samfunnsliv. Dette er utgangspunktet for å problematisere hvordan sentrale hendelser i fortid og nåtid fremstilles i samfunnsfagundervisningen.

Utforsker undervisning om grunnloven, første verdenskrig og terror

Gjennom tre artikler utforsker studien hvordan fortellinger om oss og de andre kom til syne i samfunnsfagundervisningen. I artikkel 1 analyseres et prosjektarbeid om den norske grunnloven av 1814. Analysen viser hvordan fortellingen om det eksepsjonelle norske demokrati formes gjennom at jødeparagrafen ble ekskludert fra fortellingen.

Artikkel 2 spør hva vi kan lære ved å undersøke undervisning om første verdenskrig ut fra eurosentrisme. Analysen viser hvordan koloniene presenteres som en begrunnelse for krigen, men anerkjennes ikke som en del av krigens historie.

Artikkel 3 utforsker frykt som politisk følelse gjennom å drøfte elevenes forestillinger om terror. Her fremstår IS-terroristen som den voldelige andre, mens norsk høyreekstrem terror i stor grad var fraværende i elevenes forestillinger om terror.

Feltarbeid i tre klasserom på Vestlandet

Studien baserer seg på et mikroetnografisk feltarbeid hvor Jore observerte samfunnsfagundervisningen i tre klasser over en periode på seks måneder ved en ungdomsskole i en av de større byene på Vestlandet. Dataene som analyseres er blant annet observasjon av undervisning, feltsamtaler med lærere og elever, intervjuer med elever, samt nasjonale læreplaner, lærebøker og undervisningsmateriale.

Nasjonalstaten som tatt-for-gitt-ramme for tilhørighet

Overordnet viser studien at historiske og samtidige tema fremstilles gjennom eksepsjonelle fortellinger i samfunnsfagundervisningen, hvor sentrale perspektiv eller hendelser underkommuniseres eller utelates. Disse fortellingene gir ulike muligheter for identifikasjon for majoritets- og minoritetselever. Ved å utelate problematiske sider ved norsk og europeisk historie og samfunnsliv, skapes det Spivak (1999) omtaler som sanksjonert uvitenhet. Fortellingene konstruerer en nasjonal identitet dypt forankret i ideen om godhet, hvor Norges koloniale medvirkning usynliggjøres. Videre utelates eller underkommuniseres betydningen av europeisk/vestlig kolonialisme og imperialisme for utviklingen av Europa og Norge. Nasjonalstaten fremstår som en tatt-for-gitt ramme for tilhørighet i samfunnsfag, noe som kan begrense minoritetselevers mulighet for identifikasjon i faget.

Samfunnsfaget bør problematisere hvordan kunnskap og makt er sammenvevd

Resultatene peker mot et potensiale i samfunnsfag i skolen til å i større grad ta opp og problematisere hvordan kunnskap og makt er sammenvevd. Noen av måtene man kan gjøre det på er ved å problematisere og løfte frem systematisk fravær i forestillinger og narrativ om samfunn og historie, samt trekke frem ambivalens i fortellinger om fortid og nåtid. Videre må man problematisere nasjonalstaten som ramme for tilhørighet, og insistere på at humanitet og menneskelig solidaritet ikke bør avgrenses av statlige grenser. Å erkjenne at affekt og følelser skaper rom for inklusjon og eksklusjon i samfunnsfagundervisningen, er et viktig steg på veien. 

Phd-program:

Studier av danning og didaktiske praksiser, Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag, Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett, Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen

Jores veiledere har vært professor Åse Røthing, OsloMet, og professor Sissel Rosland, Høgskolen på Vestlandet

Disputas

28. oktober 2022 kl. 10.30 - 14.00, HVL, campus Bergen

Prøveforelesning og disputas er åpen for alle interesserte, med mulighet for å delta ved fysisk oppmøte. Prøveforelesning og disputas vil gjennomføres på norsk.

• Førsteopponent: professor Claudia Lenz ved MF Vitenskapelig høyskole
• Andreopponent: dosent Emma Arneback, Göteborgs universitet
• Leder for komiteen: professor Erlend Eidsvik, Høgskolen på Vestlandet

Prøveforelesning

28. oktober 2022 kl. 09.00 - 10.00.

Tema for prøveforelesning: «Hvilke ulike innganger til demokratilæring kan postkoloniale og dekoloniale perspektiv åpne opp for?»

Prøveforelesning og disputas vil finne sted i auditorium M005.