Barne- og familieperspektivet må styrkes i oppfølging av etterlatte ved narkotikarelatert død

Narkotikarelaterte dødsfall er ofte forbundet med kompliserte sorgprosesser og dårligere helsetilstand hos de etterlatte. Helse er viktig for tilpasning i livet, og den sosiale helsen – forstått som kvaliteten på ens sosiale relasjoner, følelsen av å høre til i et fellesskap, og kapasiteten til å ta del i sosialt liv - er sentral for hvordan vi mennesker klarer å være i sorgprosesser og tilpasse oss livet etter et dødsfall.

Denne doktorgradsstudien utforsker to viktige aspekter ved sorgen mennesker opplever etter å ha mistet en nærstående til narkotikarelatert død, med mål om å forbedre støtten som tilbys til de etterlatte.

Det første fenomenet er hjelpebehovene til etterlatte. Blant deltakerne i studien uttrykte de aller fleste et tydelig behov for hjelp fra helse- og velferdstjenester i kjølvannet av dødsfallet. Bare om lag halvparten av 255 deltakere i prosjektet fikk slik hjelp, og rundt halvparten av disse igjen var fornøyd med hjelpen de fikk. Dette gapet mellom behov for hjelp og mottatt hjelp var spesielt påfallende når det gjaldt barna i de rammede familiene. Bare 26 prosent rapporterte at barna hadde fått oppfølging i etterkant av dødsfallet. Under en tredjedel var fornøyd med hjelpen de hadde fått til dem.

Det andre sentrale fenomenet studien omhandler, er aspekter ved den sosiale helsen blant etterlatte. Studien fant at flere faktorer knyttet til sosial helse var dårligere enn hos etterlatte ved andre typer brå dødsfall, som selvmord eller katastrofer. Faktorer som opplevd sosial støtte og kapasiteten til å engasjere seg i sosiale aktiviteter var redusert.  Mange rapporterte å delta lite i sosialt liv og en økt tendens til å trekke seg bort fra andre.

I dybdeintervjuene med etterlatte foreldre kom det fram flere detaljer rundt disse resultatene. Et gjennomgående tema var viktigheten av familierelasjonene i sorgprosessen. De som klarte å være nær eller komme nærmere hverandre som familie, opplevde det som helt sentralt i å håndtere sorgen. Imidlertid bemerket flere foreldre også vanskeligheter i familiedynamikken etter tapet. De beskrev utfordringer knyttet til kommunikasjon om den avdøde og sorgen, der noen familiemedlemmer unngikk samtaler om disse temaene. Dette kunne føre til en følelse av avstand mellom familiemedlemmene.

Videre påpekte mange foreldre at ulike familiemedlemmer, for eksempel barn av avdøde, hadde et betydelig omsorgsbehov som foreldrene ofte måtte ta ansvar for å dekke. Disse aspektene understreker kompleksiteten i familierelasjonene etter et narkotikarelatert dødsfall.

På bakgrunn av funnene, foreslår Kalsås at barne- og familieperspektivet styrkes i helse- og sosialtjenestenes oppfølging av denne typen dødsfall. Tidlig psykososial hjelp som aktivt engasjerer familie og sosialt nettverk, kan være en nøkkel til å forbedre den sosiale helsen hos etterlatte.

Det kan også undersøkes om slik hjelp kan forebygge kompliserte sorgforløp og dermed redusere behovet for oppfølging fra profesjonelle på lang sikt. For å kunne tilby denne type støtte og hjelp, understreker han behov for en systematisk trening i familie- og nettverkssamtaler hos profesjonelle hjelpetjenester.

Personalia

Øyvind Reehorst Kalsås (f. 1977) er klinisk sosionom og familieterapeut, og er ansatt ved Fagseksjon for psykisk helse- og rusarbeid ved Institutt for velferd og deltaking, Høgskulen på Vestlandet (HVL). Han er ph.d-kandidat ved ph.d.-programmet Helse, funksjon og deltaking ved Fakultet for helse- og sosialfag (HVL). Hovedveileder for avhandlingen har vært førsteamanuensis Kristine Berg Titlestad.

Prøveforelesning

Mandag 18. mars 2024 kl. 10:15 i Aud. M005, K2, Campus Kronstad
Tittel: The place and role of theory in empirical health and social research, exemplified by how theoretical frameworks can inform data collection and analysis in research on drug related bereavement.

Disputas

Mandag 18. mars 2024 kl. 13:15 i Aud. M005, K2, Campus Kronstad

https://hvl.zoom.us/j/64784836639?pwd=Y08xU2JSS1hmRmFlMVdEbGxvRDI0UT09

Opponenter

Professor Sarah Galvani, Mahchester Metropolitan University, UK (førsteopponent)
Forsker ph.d. Pernilla Omérov, Karolinska Institutet, Sverige (andreopponent)

Leder av komiteen

Professor Christian Moltu, HVL (komiteleder)

Disputasleder

Prodekan for forskning Marjolein M. Iversen, HVL