Hvordan forholder hjelperne seg til etterlatte ved narkotikarelaterte dødsfall?

Bruk av illegale rusmidler har høy dødelighet. På verdensbasis dør ca. en halv million mennesker årlig, i Norge mellom 260-300 personer. Mange blir etterlatt. Verdens helseorganisasjon anser dette som et folkehelseproblem.

Ettersom narkotikarelaterte dødsfall ofte er plutselige, uventede og kan være preget av dramatikk, kan slike tap forårsake store belastninger for dem som er igjen. Sorgen etter dødsfallet kan være svært traumatiserende og gi dårligere helse.

Støtte fra hjelpeapparatet - fra hjelpernes perspektiv

Denne doktorgradsstudien er en del av forskningsprosjektet, «Etterlatte ved narkotikarelatert død – i et recoveryperspektiv» (END). Prosjektet er det største hittil av sitt slag på verdensbasis. I END-prosjektet forskes det på hvilke konsekvenser og belastninger narkotikarelaterte dødsfall har for nære etterlatte, hvordan de mestrer hverdagen og hvilken støtte de får fra hjelpeapparatet.

Denne avhandlingen tar for seg støtten fra hjelpeapparatet. Til tross for betydelig kunnskap om vanskelighetene til etterlatte etter unaturlig død generelt, og dokumentasjonen fra END-prosjektet om de kompliserte sorgprosessene som mange etterlatte ved narkotikadødsfall opplever, har det vært lite forskning som fokuserer på hva fagfolk gjør for å hjelpe. Et systematisk litteratursøk viste at det ikke var noen studier om profesjonelle hjelperes perspektiver og erfaringer med å hjelpe etterlatte ved narkotikarelaterte dødsfall.

Går under radaren

Unaturlige dødsfall kvalifiserer for psykososial oppfølging og helse- og velferdstjenester i norske kommuner. Når man mister en nærstående på en slik måte, skal hjelpeapparatet være proaktivt og vurdere behovet for psykososial og praktisk bistand. Dette kan hjelpe de etterlattes sorgprosess og representerer derfor en viktig helsefremmende mulighet.

Et sentralt funn i denne doktorgradsstudien er at etterlatte ved narkotikarelaterte dødsfall får lite hjelp i akuttfasen. De går i stor grad under radaren i de profesjonelle hjelpetjenestene.

Mange av fagfolkene i hjelpeapparatet tenkte ikke på at narkotikarelatert død kunne oppleves som brå og uventet. Derfor tenkte de heller ikke at etterlatte hadde behov for krisehjelp eller psykososial oppfølging i den umiddelbare fasen etter dødsfallet. For at etterlatte skal få bedre hjelp i akuttfasen, må dette i større grad anerkjennes.

Kompleks organisering og utfordrende samarbeid

Det ble gjennomført seks fokusgruppeintervju med til sammen 27 ansatte i hjelpeapparatet. Det var blant annet ansatte fra kriseteam, ambulanse, overdoseteam og politi.

Felles for mange var at de beskriver akuttsituasjonen som kompleks og utfordrende. De opplevde at det var vanskelig å få til et godt samarbeid om oppfølgingen i den akutte fasen. De opplevde også at det var utfordrende å finne og etablere kontakt med etterlatte for å vurdere om det var behov for psykososial oppfølging, f.eks kunne mangelfulle screeningsprosesser føre til at ikke oppfølging ble igangsatt. I de tilfellene der den etterlatte selv brukte narkotika opplevdes det ekstra utfordrende å kunne hjelpe dem, da situasjonen  ble mer uforutsigbar og den etterlatte kunne være vanskelig å få tak i.

Økt kompetanse om etterlatte og sorg og bedre samarbeid mellom ulike hjelpetjenester ble trukket fram som faktorer som kan fremme bedre hjelp i den akutte fasen etter dødsfallet.

Vektla bedre samarbeid og økt kompetanse 

26 kommunale lederne på ulike nivå ble også intervjuet gjennom fokusgrupper i studien. De ble bedt om å foreslå forbedringer i oppfølgingen. Kommunelederne anerkjente at etterlatte ved narkotikarelatert død er en gruppe som ofte blir oversett, og at det er behov for bedre oppfølging.

Lederne opplevde på mange måter at systemet jobber imot dem. Det er mange ulike instanser involvert, ulike finansieringssystemer og folk fra ulike deler av systemet som alle har forskjellige ledere og vaktlister. Et fungerende tjenestesystem med gode samarbeidsforhold der det var rom for profesjonelt skjønn ble vektlagt som betydningsfulle faktorer for å bedre tjenestene. Gode prosedyrer for kompetanseheving og opplæring ble også ansett som viktig. Lederne foreslo at det må bygges bro mellom tjenestene og organisasjonsstrukturene. De formidlet at det er nødvendig med solid kunnskap om sorg og relasjonskompetanse og at dette krever en overordnet og enhetlig kompetansestrategi.

Å vurdere krisehjelp må sitte i ryggmargen 

At etterlatte ved narkotikarelatert død i liten grad får tilbud om hjelp i akuttfasen, handler ikke om vond vilje fra fagfolkene, men om hvordan samfunnet ser på disse dødsfallene. Dette er en type dødsfall som er stigmatisert og sorgen de etterlatte opplever er lite anerkjent.  

Ved andre brå og uventede dødsfall, for eksempel ulykker eller selvmord, vil ansatte i hjelpeapparatet ha i tankene om det er behov for krisehjelp for dem som sitter igjen. For at denne gruppen etterlatte skal få bedre hjelp er det viktig at dette også sitter i ryggmargen når det er snakk om narkotikarelatert død.

Hjelperne i akuttfasen er i en avgjørende posisjon for å formidle informasjon slik at kriseteam kan oppsøke de etterlatte og vurdere hjelpebehov. Organisatoriske, administrative og juridiske prosesser, samt faglige relasjoner er sentrale forhold som må adresseres for å forbedre profesjonelle oppfølging.

Prøveforelesning

Onsdag 12. juni 2024 klokka 9.15 i Aud. M005, HVL, campus Bergen

Tittel: Unveiling validity: evaluating credibility and trustworthiness in qualitative research.

Disputas

Onsdag 12. juni 2024 klokka 11.30 i Aud. M005, HVL, campus Bergen

Tittel på avhandling: How do professional helpers in the municipality's health and welfare services relate to persons bereaved by illicit drug use? Qualitative research.

Slutt ca. 14.30

Bedømmelseskomite

• Forsker dr. Emily Harrop, Cardiff University, UK (førsteopponent)
• Professor Ellen-Karine Grov, OsloMet (andreopponent)
• Professor John Roger Andersen, HVL (komiteleder)

Lenke til strømming av prøveforelesning og disputas (zoom webinar):

https://hvl.zoom.us/j/61382865953?pwd=ImBXnB38MjzDqfM0d9LH5Yj8aJdHDe.1

Veiledere

Professor emerita Kari Madeleine Stabell Dyregrov (hovedveileder)

Professor Lillian Bruland Selseng (medveileder)

Førsteamanuensis Sonja Mellingen (medveileder)