Samskaping for bærekraftige lokalsamfunn

Utgangspunktet vårt er at bærekraftig utvikling er utvikling som imøtekommer dagens utfordringer, behov og samtidig retter blikket fremover mot fremtidige generasjoners livsbetingelser. Ambisjonen er at deltagere i denne forskningsgruppa vil kunne utforske og utfordre spørsmål som angår FNs bærekraftsmål utfra flere perspektiv - både når det gjelder lokale forhold og de dilemmaene som oppstår når ulike mål skal realiseres. Vi anser bærekraftsmålene som gjensidig avhengige av hverandre, uten økologisk bærekraft kan vi ikke oppnå sosial og økonomisk bærekraft og vise versa. 

Gjennom målrettet tverrfaglig og transdisiplinær forskningsaktivitet er hensikten å utvikle kunnskap om utdanning og lokalsamfunn. Forskergruppa vil arbeide innenfor HVLs strategiske mål om å være et samskapende universitet med levende campuser der ansatte tar en tydelig regional rolle. Ved bruk av aksjonsorienterte, kvalitative og kvantitative forskningstilnærminger vil forskningsgruppa kunne bli en regional innovasjonsaktør i arbeidet med samskaping av kunnskap.  

Samskaping i forskning handler om å utvikle kunnskap og tilrettelegge for handling som kan bidra til å forbedre og innovere offentlige tjenester og styrke lokalsamfunn. Forskningsgruppa benytter et perspektiv på samskaping der samarbeid for verdiskaping står sentralt. Sett fra et overordnet samfunnsøkonomisk perspektiv handler verdiskaping om å forvalte knappe ressurser på en best mulig måte. Her vil samfunnsøkonomisk nytte og kostnader som ikke er reflektert i priser også tas med i betraktning.  

I verdisamskaping vektlegges det at ulike interessenter kan komme fra forskjellige sektorer (det offentlige, næringsliv, sivilsamfunn) og/eller være parter i tjenesterelasjoner (eks. bruker- helsepersonell, student-fagansatt/lærer, kunde-produsent). Et samarbeid mellom for eksempel en student og fagansatt/lærer vil kunne resultere i erfaringsbasert verdi for partene: at en student opplever veiledning og læring som verdifullt, og en fagansatt/lærer kan oppleve det å styrke studentens kompetanse som verdifullt. Verdisamskaping kan også resultere i offentlig verdi for samfunnet: For eksempel vil studenter med kompetanse om samskaping og bærekraftig utvikling kunne bidra i samskaping med offentlig, næring og sivil sektor for bærekraftige løsninger.  

Samskaping for eit berekraftig Sogn 

Høgskulen på Vestlandet (HVL) har en overordnet ambisjon om å bli et universitet med en tydelig profesjons- og arbeidslivsrettet profil. I samspill med omgivelsene og internt skal HVL arbeide for å fremme flerfaglig kompetanse for å finne gode løsninger på utfordringer i samfunnslivet og bidra til en bærekraftig regional utvikling.

Samskapingsprosjekt, der flere parter inngår i likeverdig samarbeid, kan bidra til å finne nye løsninger på komplekse utfordringer. Selv om tverrfaglig samarbeid og medvirkning er etterspurt både i forskning og utvikling, bruker vi samskaping i liten grad som tilnærming til samarbeid mellom HVL (ansatte og studenter), kommuner, næringsliv, frivillige organisasjoner og øvrige borgere i dag.

Prosjektet Samskaping for eit berekraftig Sogn fikk i desember 2021 tilslag på 5 millioner kroner fra HK-dir programmet Økt arbeidsrelevans i høyere utdanning med hovedmål å fremme både kunnskap om, og handling i, tverrfaglig samarbeid og samskaping og å videreutvikle kontakten og kunnskapsflyten mellom studenter, HVL ansatte, arbeidslivsaktører i offentlig og privat sektor og frivillige organisasjoner i Sogn. I prosjektet arbeider vi med tre konkrete utviklingstiltak: 

1) Utvikling av et nytt tverrfaglig valg- og videreutdanningsemne «Berekraftig samskaping» der studenter fra ulike studieprogram, ansatte ved HVL, i privat og offentlig virksomhet samt personer i frivillig sektor skal delta på same kurs, og sammen utvikle løsninger på reelle problemstillinger. Læringsutbytter for emnet skal bygge på tverrfaglighet, samskaping, innovasjon og bærekraft. 

2) Utvikling av en digital møteplass mellom de nevnte aktørene der eksterne kan registrere problemstillinger de ønsker undersøkt av studenter og/eller aktuelle praksisplasser. 

3) Utvikling av en forskningsgruppe for tverrfaglig samarbeid og samskaping ved HVL og evaluering av begge arbeidspakkene. Oppretting av forskningsgruppa Samskaping for bærekraftige lokalsamfunn er således en del av målsettingen med dette utviklingsprosjektet. 

Ifølge mandatet for prosjektet Samskaping for eit berekraftig Sogn skal den tverrfaglige forskningsgruppa bestå av både interne og eksterne medlemmer på tvers av fakultet og fagområder. Gruppa skal i prosjektperioden bidra til utvikling av det faglige innholdet i det tverrfaglige emnet, evaluere emnet og bidra til utvikling av den digitale møteplassen. Etter endt prosjektperiode skal forskingsgruppa drive videre kunnskapsutvikling rundt tverrfaglig samarbeid, samskaping og bærekraft.  

Som en del av prosjektet Samskaping for eit berekraftig Sogn er det i samarbeid med Sogndal kommune søkt, og fått tilslag fra NFR, til en offentlig ph.d.-kandidat ansatt i Sogndal kommune. 

Som en del av forskningsprosjektet Samskaping for eit berekraftig Sogn er et mål å utvikle og evaluere et nytt tverrfaglig valg- og videreutdanningsemne. Dermed planlegges et aksjonsforskningsprosjekt der målet er å tilrettelegge for og bidra til samskaping av emnet Berekraftig samskaping.

Samtidig samarbeides det om å utvikle kunnskap og undervisningsressurser i denne prosessen. I emnet vil kompetanse og ferdigheter i tverrfaglig samarbeid og samskaping for bærekraft stå sentralt.

I forskningen vil både offentlig tjenesteutvikling og regional utvikling gjøres gjeldende:
1) emnet som samskapes (blant interessenter som studenter, fagansatte og samarbeidspartnere som kommune, næringsliv og frivillige organisasjoner) vil bli en ny offentlig tjeneste som Høgskolen på Vestlandet kan tilby studenter, og
2) emnet skal fremme samskaping for bærekraft i region Sogn, ved at studentene skal jobbe med praksisforankrede utviklingsprosjekt i samarbeid med næringsliv, offentlige tjenester og frivillige organisasjoner.

Ved bruk av samskapingsmetoden som aksjonsforskningsdesign er målet å legge til rette for en inkluderende samskapingsprosess som kan romme kreativitet og uforutsigbarhet, og samtidig kvalitetssikre vitenskapelig publisering.  

Sogndal kommune har tatt initiativ til et samarbeid mellom HVL, Sogndal kommune og frivillige lag/organisasjoner i lokalsamfunnet om å utvikle en «Aktivitetsløe» som en møteplass for samspill og sentrumsnær friluftslivsaktivitet: et folkehelsetiltak. En mulig lokalisasjon er en sentrumsnær grunnmur etter gammel høyløe. Interesserte aktører vil bli inviterte til sammen å skape denne møteplassen slik at den kan dekke deres interesser, med samarbeid, innovasjon og bærekraft i fokus. Dette vil bli gjennomført som et tema i det tverrfaglige valg- og videreutdanningsemnet «Berekraftig samskaping». Fagansatte vil medvirke sammen med studentene ved kurset og aktørene som blir involvert.

Samskapingsmetoden er tenkt brukt som aksjonsforskningsdesign, for å undersøke hva som skjer i samskapingsprosessen og hva som kommer ut av den. Aktuelle spørsmål er hvordan prosessen blir opplevd av de ulike involverte partene, hvordan ulike hensyn og aktører blir ivaretatt, og hvilke utfordringer, kompetanser og verdier som blir kan oppstå. Institutt for idrett, kosthald og naturfag ved Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett (FLKI) har innvilget kr. 731 000,- i investeringsmidler for utvikling av Aktivitetsløa som arena for samskaping og «undervisningshub». 

Forskergruppens interesser er å undersøke hvordan ulike aktører uttrykker og begrunner sin kunnskap i ulike prosesserer der de forventes å samskape. Det er sentralt å utforske hva som skjer når mennesker med ulike former for kunnskap møtes. Forskningsinteressen er å identifisere mulige spenninger, brudd, og synteser som oppstår i kunnskapsprosesser der eksempelvis ekspert- og livsverdenskunnskap, verbalspråklig kunnskap, kroppslig/sansebasert kunnskap, profesjonskunnskap og hverdagskunnskap konkurrerer om innflytelse. Et relevant spørsmål er også hva slags materielle og symbolske artefakter som muliggjør ulike kunnskapspraksiser, og hvilke normer og verdier som inngår i ulike aktørers kunnskapsproduksjon?

Forskningstilnærmingen innebærer også en kritisk undersøkelse av hva slags maktforhold som manifesteres og er produktiv innenfor de ulike felt der mennesker møtes for å samskape. Hva slags status og verdi tilskrives de ulike kunnskapsformene, og hvordan forstår og uttrykker ulikt posisjonerte aktører sin «egen» versus «de andres» kunnskap? En utforskning av kunnskapspraksiser er grunnleggende for å forstå potensielle barrierer og muligheter som kan oppstå når aktører med ulik sosial, kulturell og faglig bakgrunn møtes i den hensikt å arbeide med samskaping av kunnskap for en bærekraftig fremtid. 

Vestland fylkeskommune har et pågående utviklingsprosjekt: Nyskapande aktivitetsanlegg, hvor de ønsker å stimulere kommuner til å utvikle og bygge lokale møteplasser med varierte og attraktive lavterskeltilbud for fysisk aktivitet.

Prosjektet Nyskapande aktivitetsanlegg tar utgangspunkt i lokalmiljøene sine behov innen fysisk aktivitet, basert på medvirkning, et bredt kunnskapsgrunnlag og bærekraftige løsninger. Sogndal kommune er en av kommunene som er med i prosjektet.

Vestland fylkeskommune og Sogndal kommune ønsker å knytte forskning til utvikling av nyskapende aktivitetsanlegg, og i samarbeid med forskergruppen «Fysisk aktivitet og folkehelse» skal «Samskaping for bærekraftige lokalsamfunn» arbeide for en søknad til Norges forskningsråd om et samarbeidsprosjekt med Vestland fylkeskommune og Sogndal kommune i 2024.

Det er gjennomført et arbeidsverksted i februar 2023 hvor ulike aktører deltok fra fylkeskommunen, Sogndal kommune, ungdomsråd, alle fakultetene ved HVL og andre forskningsinstitusjoner for å arbeide med interessentanalyser og forskningsideer knyttet til nyskapende aktivitetsanlegg i Sogndal. 

Samskapingsmetoden er et resultat fra de to studiene:  

1. Personal- og brukermedvirkning i tjenesteutvikling. Aksjonsforskning i offentlig rus- og psykiatribehandling  

1. Co-produksjon: Et utviklingssamarbeid mellom pasienter/brukere, personell og ledelse. Aksjonsforskning i offentlig rus- og psykiatribehandling, og psykiatribehandling i samarbeid med NAV 

Det er en kvalitativt orientert aksjonsforskning- og praksismetode som fremmer samskaping av kunnskap, tjenesteutvikling/innovasjon og verdisamskaping.

Metoden er utviklet i studie 1 og utprøvd og evaluert i studie 2. Den er et fleksibelt design som kan tilpasses ulike konteksters behov for prosesstilpasning. Selve metodens anvendbarhet vil bli evaluert i en komparativ studie mellom de to nevnte forskningsprosjektene i offentlige helsetjenester og i planlagt forskning om emneutvikling, Aktivitetsløa m.m. 

Ph.d.-prosjekt der elever er medforskere og samskapere. Caset er en offentlig samskapingsprosess i forbindelse med design av en ny barneskole. Prosjektet sitt mål er å bidra til å implementere og evaluere barn og unge sin deltagelse og bidrag til innovasjon og bærekraft i offentlige samskapingprosesser. Prosjektet skal løfte «innenfraperspektivet» til barn og unge frem og beskue hvilken betydning det har for innovasjon og bærekraft. 

Evalueringsstudie om innføring av obligatorisk praksiselement i sosiologi som ein del av emnet “Arbeidslivsretta sosiologi”. Forskingsspørsmåla er hvilken lærdom studenter oppnår av og i sosiologisk praksis, og hvordan studentene skaper mening mellom den teoretiske og den praktiske bruken av sosiologien.  

Dette forskningsprosjektet drar veksel på data fra studiene: 

1. Personal- og brukermedvirkning i tjenesteutvikling. Aksjonsforskning i offentlig rus- og psykiatribehandling  

1. Co-produksjon: Et utviklingssamarbeid mellom pasienter/brukere, personell og ledelse. Aksjonsforskning i offentlig rus- og psykiatribehandling, og psykiatribehandling i samarbeid med NAV 

Her utforskes ulik ledelsesatferd blant interessenter i studiene. Målet er å forstå hva slags ledelsesatferd som kan fremme og hemme samskaping, og dermed bidra til konseptualisering av samskapingsledelse. Spesielt følges Tilrettelegging og Undervisningsteamet (TUTeamet) fra endogent entrepenørskap og innovasjon (studie 1) til implementering av samskapingsmetoden som en ny offentlig tjeneste (studie 2). TUTeamet besto av medforskere fra den første studien, det vil si ansatte, leder, tidligere pasient, og aksjonsforsker.