Forskningsområder

Språkbruk er en aktivitet som skjer her og nå og som kognitivt begrenses av oppmerksomhet og automatisering i det som skjer for å skape kommunikative og forståelige handlinger med minst mulig innsats. Denne spenningen gjenspeiles i en myriade av forskjellige intra-språklige/intra-linguale måter når grammatikken i et gitt språk konvensjonaliseres og endres over tid. En måte å redusere den innsatsen som kreves for en effektiv kommunikasjon i flerspråklige situasjoner, der kravene til oppmerksomhet er høye og automatiseringen lav fordi deltakerne opererer uten et fullstendig delt språksystem, er å bruke atferd som i større grad trekker på ikke-språklige og andre fremtredende erfaringer (fysiske og i tid/rom).

Avbilding vil sannsynligvis være spesielt attraktivt her på grunn av deres relative uavhengighet til konvensjonalitet og dens tilpasning til den utenomspråklige erfaringen. Imidlertid er ikke alltid avbilding fri fra den kultur eller det språklige system den brukes i, noe som fremgår av tidligere forsøk på å kvantifisere oppfatninger av ikonisitet av leksikale gjenstander i tegnede språk. Dette blir enda tydeligere når tilgang til avbilding måles i oppgaver som krever online prosesser.

Denne studien vil direkte vurdere den kognitive innsatsen som kreves for å forstå motivasjonen bak bruk av avbildende tegn fra andre tegnspråk, ved å be deltakerne å navngi ulike bilder. Det er mulig at visse konkrete begrep avbildes på samme måte på tvers av språk, men abstrakte begreper vil nok ikke det. I så fall vil det indikere at bruk av avbilding for konkrete begrep er en strategi som reduserer den innsatsen som er nødvendig for å skape forståelse i flerspråklige sammenhenger der deltakerne har tegnspråk som førstespråk (L1). 

Tegnspråk Depict WP2 Inger Birgitte Torbjørnsen

Tegn-til-tale (TTT) har tradisjonelt vært en type tegnspråkbasert støtte i kommunikasjonen for personer med spesielle behov. De siste årene har denne kommunikasjonsmetoden blitt brukt i barnehagen for å bidra til språkutvikling. Det kan se ut som barn både lærer og husker både konkrete og abstrakte ord på norsk lettere ved å bruke TTT. En av grunnene til dette kan være at mange tegn ligner på det de skal forestille (avbilding).

Forskningsprosjektet “Bruk av tegn til alle barn i barnehagen” viser at det blir bruk tegn i 57 prosent av barnehagene i Hordaland. Barnehagelærere rapporterer at barn kan bruke et visuelle tegn for å uttrykke seg før de klarer å uttale ordene, noe som også har blitt antydet tidligere. Siden barn i Norge begynner i barnehagen i god tid før de har utviklet et talespråk utover setninger med ett ord, understreker barnehagelærerne at bruk av tegn er spesielt nyttig for de yngste og flerspråklige barn.

Bruk av tegn i barnehagen har fått begrenset oppmerksomhet i systematiske studier. Det har blitt forsket noe på babytegn, men det hevdes at babytegn kanskje ikke utnytter det potensialet som ligger i avbilding. Selv om noen studier nevner avbilding som en mulig forklaring på hvorfor TTT er nyttig, har ingen studert dette eksplisitt. Avbilding kan øke barnehagebarns interesse for å lære nye og abstrakte ord gjennom å utforske ikonisitet. En annen grunn til at TTT har blitt så mye brukt i barnehager, kan være at tegnenes iboende beskrivelse hjelper barna å forstå/lære ord lettere. TTT kan bidra til læring av abstrakte begrep, ved å knytte det til noe konkret, noe som er typisk for metaforer på tegnede språk. Dette er dokumentert hos voksne som lærer seg amerikansk tegnspråk (ASL).

I denne studien er formålet å finne ut om, og eventuelt hvordan, avbilding i tegn kan bidra til barns læring av abstrakte begrep gjennom tegnspråk og tegn-til-tale.

Video WP3

Målet med denne arbeidspakken er å utforske muligheter og barrierer døve innvandrerkvinner opplever i det norske samfunnet.

Dette vil gjøres gjenn

om å undersøke deres kommunikasjonsstrategier, med et fokus på avbilding. Det er gjort lite forskning på døve kvinner. Selv om det er noen studier som involverer døve innvandrerkvinner, mangler det studier som utelukkende belyser voksne kvinnelige innvandrere i Norge.

Redusert tilgang til språk hindrer uavhengighet

Dette prosjektet undersøker inkludering i samfunnet og i hvilken grad systemet er forberedt

på å hjelpe. Språklige ferdigheter er viktig for døve innvandrere i et nytt samfunn, og redusert tilgang til språk generelt hindrer uavhengighet. Mangel på tilgang til språk og ingen utdannelse fra barndommen av, påvirker hvordan døve innvandrere klarer seg i det norske samfunnet. Dette er også perspektiver som er løftet fram og begrunnet i internasjonal forskning.

En studie som undersøkte livssituasjonen til døve menn og kvinner i 93 land fant at det er noen land

som nekter døve tilgang til utdanning, offentlige tjenester og likeverdig deltakelse fordi de er døv. Dermed opplever mange døve å bli diskriminert, spesielt i utviklingsland, og har ikke engang grunnleggende menneskerettigheter.

Internasjonale tegn kan brukes for å kommunisere med døve innvandrere

Tegnede språk er som talte språk - ulike land har sitt språk. Mange døve, kvinnelige innvandrere kan ikk

e norsk tegnspråk når de kommer til Norge. Manglende tilgang til språk i barndommen kan gjøre kommunikasjonssituasjonene i et nytt land enda mer utfordrende. I slike tilfeller kan internasjonale tegn (IS) brukes for å kunne kommunisere med døve innvandrere. IS er ikke et nasjonalt tegnspråk, men en kommunikasjonsmetode som kan benyttes i slike situasjoner, og består av avbildende og visuelle elementer fra forskjellige nasjonale tegnspråk. Avbilding er en naturlig del av IS, men det er usikkert i hvilken grad felles erfaringer styrer bruken av a

vbilding og språklige konstruksjoner.

Kulturrelevante avbildninger

Døve kvinner kan ha hatt liten tilgang til samhandling med mennesker utenfor sitt miljø før de ankommer til Norge. De kan derfor ha begrenset erfaring med å skape felles mening gjennom delte erfaringer og forståelser, intersubjektivitet, noe som er viktig for å kunne etablere kulturrelevante avbildinger. Likevel, det kan være at det universelle ved avbildinger er tilstrekkelig for å forstå, uten en felles kulturell erfaring, eller at en felles opplevelse av å være døv holder. 

Tegnspråk Depict WP4

Denne arbeidspakken undersøker hvordan avbilding brukes i møter som involverer døve innvandrere og døve tolker (DI).

DIs bruker oftere avbilding enn hørende tolker. Vi antar at avbilding er sentralt for å skape intersubjektivitet der deltakere og tolker ikke dleer et felles språk. I denne arbeidspakken vil vi utforske hvordan avbilding brukes når du skaper felles mening, intersubjektivitet, i en tolket dialog. DIs og døve innvandrere deler ikke kultur, og de har heller ikke et felles tegnspråk. Derfor må tolken skape et felles grunnlag for kommunikasjonen ved å bruke elementer fra internasjonale tegn.

Deaf Extralinguistic Knowledge (DELK)

Bruk av avbilding for å skape intersubjektivitet mellom en døv tolk og en døv innvandrer har ikke blitt beskrevet tidligere. Rollen som DI blir ofte betegnet som en ‘language’- eller ‘culture-broker’. Det er ikke tilstrekkelig å kunne tegnspråk og å ha et hørselstap for å kunne være DI. Deaf Extralinguistic Knowledge (DELK) er et konsept som kan bidra til å forklare kompetanser DIs kan ha.

DELK innebærer formative erfaringer av å være eksponert for tegnspråk gjennom hele livet med døve familiemedlemmer, døve jevnaldrende på skolen og med døve i  døvesamfunnet. I tillegg innebærer det erfaringer med bruk av tolk innad i døvesamfunnet, personlige erfaringer med diskriminering, undertrykkelse og det å ikke ha tilgang til kommunikasjon. Gitt DELK-kompetansen tillegges DIs et spesielt ansvar, i et team av døve og hørende tolker, for å sikre at døve primærdeltakere oppfatter det som sies, slik hørende tolker får overfor hørende primærdeltakere.

Tegnspråk Depict WP5

Avbilding anvendes i møter mellom døvblinde som benytter taktile tegn, og det er dokumentert at døvblinde bruker andre strategier når de benytter avbildende tegn enn det seende tegnspråkbrukere gjør.

Døvblinde plasserer tegn i forskjellige retninger og avstander fra kroppen, og i denne prosessen kan de også bruke den andre samtalepartnerens hånd eller kropp. Disse ytringene konstrueres i fellesskap og “illustrate meaning constructions during emerging, embodied discourse” (Mesch et al., 2015, p. 261). Å bruke samtalepartnerens hånd og deretter produsere et avbildende tegn, kan kalles en samproduksjon (co-form) av avbildende tegn.

Både avbildende og indeksikalisert handling er i stor grad avhengig av en intersubjektiv samkonstruksjon av felles mening i taktile tegn, kanskje mer enn i beskrivende handlinger. Dette understreker nødvendigheten av å undersøke språk i bruk/interaksjon når en forsøker å utforske hvordan avbilding benyttes i samtaler mellom døvblinde. For å “interpret depictions, we imagine what it is like to see the thing depicted” (Dingemanse, 2015, s. 950).

Denne arbeidspakken vil også undersøke hvordan avbilding brukes når en tolker for døvblinde. I og med det mangler forskning som undersøker dette innen norsk tegnspråk, vil denne arbeidspakken bidra med kunnskap som er nyttig for tolker og tolkelærere, noe som kan øke deres metalingvistiske kompetanse. Ved å beskrive en av oppgavene til en tolk for døvblinde og ved å fremheve hvordan avbilding kan brukes i kommunikasjon med døvblinde individ, kan tolkeprofesjonen styrkes.  

Mesch, J., Raanes, E., & Ferrara, L. (2015). Co-forming real space blends in tactile signed language dialogues. Cognitive Linguistics, 26(2). 

Dingemanse, M., Blasi, D. E., Lupyan, G., Christiansen, M. H., & Monaghan, P. (2015). Arbitrariness, Iconicity, and Systematicity in Language. Trends in Cognitive Sciences, 19(10), 603–615. 

Denne arbeidspakken tar sikte på å undersøke om aktive tolker over tid utvikler sin bruk av avbilding.

Erfaring har stor betydning for tolkens performanse. Over tid utvikler og forbedrer tolker sine strategier. Disse kan ikke uten videre overføres til andre som ikke har denne erfaringen, selv om det undervises i disse strategiene på tolkeutdanninger. De fleste tolker utvikler også sine språklige kompetanser over tid.

Denne arbeidspakken tar sikte på å undersøke om aktive tolker over tid utvikler sin bruk av avbilding. Å forstå om og hvordan strategier for avbilding utvikles, vil gi tolkeutdannere et grunnlag for å forstå hvordan avbilding kan undervises til framtidige tolker. Det vil også bidra til å forstå avbilding som et kommunikasjonsverktøy.