Evaluering av restaurert myr langs Lofast II (E10)

Da denne veien ble bygget av Statens Vegvesen i 2004 – 2005, ble det tatt i bruk en relativt ny restaureringsmetode: oppgraving av eksisterende vegetasjon, lagring, og – etter endt veibygging – tilbakeføring av de øverste 30 cm matjord. For å vurdere hvor effektiv metoden har vært, vil vi evaluere restaureringssuksessen 16 (og 17) år etter etablering med tiltak. 

I tillegg vil vi prøve å forutsi hvor lang tid det vil ta før myrvegetasjonen er fullstendig restaurert, det vil si at den er dominert av de samme artene som i intakt, uforstyrret myr. For å forutsi denne såkalte "restaureringstida", vil vi sammenligne den dagens vegetasjon med vegetasjonen i forsøksområdet i 2014, dvs. 8 (og 9) år etter restaurering. Endringene i vegetasjonssammensetning over tid kan fortelle om utsiktene for vellykket restaurering. 

Et nærbilde av intakt myrvegetasjon i studiestedet, dominert av torvmoser. Foto: Knut Rydgren 

Vi kartla vegetasjonen i studieområdet i juli 2022, langs tolv transekt plassert fra vegkanten og ut i omgivelsene (dvs. fra den restaurerte sona nærmest vegen som blir klippet årlig, via restaurert sone som ikke blir klipt), til kontrollsona som består av intakt, uforstyrret myr. 

Transekter går fra veikanten til intakt, uforstyrret torvmark (dvs. kontrollsone). Foto: Johansen et al. 2017. 

I samarbeid med Statens vegvesen jobbet vi åtte dager langs veien, og lot oss ikke skremme av regnværet (det samme kan ikke sies om hordene av turister som passerte oss på vei ut av Lofoten på de mange regnværsdagene!). 

Hold på hatten! REPEAT-laget i regnet. Foto: Inger Auestad

Turister som kjører forbi oss på vei ut av Lofoten på regnværsdager. Foto: Knut Rydgren

Vi sparte det beste til sist: på dag 7 og 8 ble vi skitne på hendene mens vi samlet torvprøver. De skal analyseres i laboratoriet for å anslå pH og mengden organisk materiale i jorda. 

Torvjordprøver samlet på studiestedet. Bilder: Inger Auestad 

Vel tilbake i Sogndal og med en lang vinter foran oss, er det nå tid for databehandling. I felt i sommer kunne vi allerede se at den restaurerte og årlig klipte sona nærmest vegen aldri vil bli til myr igjen, men om den restaurerte sona lenger vekk fra vegen (som ikke blir klipt) har potensiale til å utvikle seg til et fungerende myrøkosystem igjen, gjenstår å se. Tiden vil vise… Og det vil også dataanalysene våre, så følg med!