Hvor dype er myrene på Ørskogsfjellet?

Et av målene i arbeidspakke 1 — om estimering av karbonlager i myr — er å finne ut hvordan vi kan forbedre kart over torvdybde på landskapsskala (10-100 km²). I den beste databasen med nasjonal dekning er torvdybde registrert i kun to dybdeklasser (mindre enn/mer enn 1 m) og uten variasjon innenfor torvmarkspolygoner. Disse dybdene stammer fra spredte, historiske feltmålinger, og mange torvmarkspolygoner mangler informasjon om dybdeklasse. For å ha bedre arealforvaltning av karbonlager i myr, trenger vi bedre kart over torvdybde på landskapsskala.

En måte å skalere opp relativt få målinger av torvdybde på, er gjennom digital soil mapping (digital jordkartlegging). Dette fagfeltet drar nytte av at vi får stadig bedre fjernmålte romlige data og at modelleringsteknikker blir mer avanserte, for å finne kvantitative forhold mellom egenskaper til jordsmonnet og andre kartlagte variabler. Gjennom digital jordkartlegging kan vi kanskje lage vegg-til-vegg kart over torvdybde i høy oppløsning, fra relativt få feltmålinger. Om vi lykkes avhenger av om det finnes kartlagte variabler som er tilstrekkelig sterkt relatert til torvdybden.

Oversiktsbilde av myrområde som grenser til skogplantasjer og dyrket grasmark. Foto: Sigurd D. Nerhus

Basert på tidligere studier og kunnskap om hvordan torvmark dannes, er det minst to klasser av fjernmålte variabler som kan fortelle oss en del om torvdybde. Den første er topografien til landskapet, spesielt helningen til et gitt område — brattere skråninger dreneres raskere og har senere torvdannelse. Den andre er radioaktiviteten på overflaten over landskapet — tykkere torv absorberer mer av den naturlige radioaktiviteten fra berggrunnen som ligger under torva. Måler vi lav radioaktivitet, er det et tegn på at torvlaget er tykt.

I arbeidspakke 1 tester vi hvor godt fjernmålte variabler predikerer torvdybde i et ~150 km² studieområde rundt Ørskogsfjellet i Møre og Romsdal. De nevnte topografiske og radiometriske variablene er kartlagt i studieområdet, som er en forutsetning for å ta i bruk metoden. I tillegg trengs det data på torvdybde, som vi målte i felt i august 2023. Vi målte torvdybde på 160 enkeltsteder i studieområdet, valgt ut på grunnlag av variasjon i topografi og radioaktivitet for å optimalisere den digitale jordkartleggingen. Vi supplerte med flere målinger utenom de 160, som kan brukes til å evaluere nøyaktigheten av metoden på en god måte. Både vanlig torvstikk og georadar ble tatt i bruk for å skape et robust datagrunnlag for pilotering av metoden. Vi håper vår innsats vil bidra til å stimulere til nye, kostnadseffektive og nøyaktige måter å kartlegge egenskaper til torvmarkene i Norge.

Julien Vollering overvåker signalet fra georadar langs et transekt. Foto: Knut Rydgren

En varm takk til kollegene Sigurd D. Nerhus, Karl-Kristian Muggerud, og Knut Rydgren, for deres formidable innsats i felt!