IMPECT

De siste tiårene har en rekke europeiske land innført krav om at innvandrere må bestå språkprøver og samfunnskunnkapsprøver for å få statsborgerskap. I 2017 innførte også Norge et krav om at innvandrere som vil bli norske statsborgere, må bestå en samfunnskunnskapsprøve og en prøve i norsk muntlig. Norskkravet ble skjerpet i 2021, fra A2 til B1. Regjeringens begrunnelse for å skjerpe kravet var å motivere innvandrere til å lære språket og å fremme integrering. Om språkkrav faktisk virker motiverende for språklæring, har vi per i dag lite kunnskap om, og det er nettopp dette IMPECT ønsker å undersøke nærmere.

Vi er spesielt interessert i å se på konsekvensene av kravene for voksne innvandrere med lite skolegang og begrenset skriftkyndighet. Dette er en gruppe som både lærere, interesseorganisasjoner og forskermiljø har vært bekymret for når de nye kravene er innført. Virker kravene motiverende på språklæring for denne gruppen, eller fører slike krav til stress som tvert imot hemmer læring?

For å besvare disse spørsmålene vil vi for det første se på språkkrav for statsborgerskap i 40 europeiske land, og sammenholde kravpolitikken med læreres opplevelser av hvordan slike krav påvirker voksne innvandrere med lite skolebakgrunn. Vi vil diskutere kravpolitikkens etiske og testfaglige sider. For det andre bruker vi et stort datasett med prøveresultater på Norskprøven for voksne innvandrere, Statsborgerprøven (samfunnskunnskapsprøven) og bakgrunnsvariabler for å undersøke hvilke grupper innvandrere som har vanskeligst for å klare kravene for statsborgerskap. For det tredje intervjuer vi en gruppe voksne innvandrere med lite skolegang, for å få dypere innsikt i hvordan de påvirkes av språk- og kunnskapskrav som for en del av dem kan fremstå som uoppnåelige.

Prosjektgruppen består av forskere i bl.a. Norge, Nederland, Italia, Storbritannia og Hellas med fagbakgrunn i testforskning og testetikk, andrespråkslingvistikk, sosiolingvistikk og jus.