Forskningstrender i norske doktorgradsavhandlinger innen barnehagefeltet

Hilde Hofslundsengen ved Høgskulen på Vestlandet, har sammen med Lisbeth Ljosdal Skreland (Universitetet i Agder), Marit Bøe (Universitetet i Sørøst-Norge) og Karin Hognestad (Universitetet i Sørøst-Norge) skrevet artikkelen "Forskningstrender i norske doktorgradsavhandlinger innen barnehagefeltet: en litteraturgjennomgang fra 2012 til 2022". 

1. Hva handler artikkelen om? 
   Vi ønsket å finne ut av hva doktorander innen barnehagefeltet forsket på, og det er det denne artikkelen handler om. Det er en oppsummering av 109 ph.d.-avhandlinger gjennomført i Norge i perioden 2012 til 2022 med oversikt over tema, metoder og utvalg. Det er derimot ikke en dybdestudie av avhandlingene.
2. Hva var det viktigste dere fant, slik du vurderer det?
   Det er et vrient spørsmål, for jeg syns vi har flere viktige funn. Kanskje funnet om at det i over halvparten av avhandlingene er et innenfra-perspektiv med doktorander som selv har barnehagelærerutdanning? Disse avhandlingene er tett på praksis og bruker kvalitative metoder. Det betyr at de kvantitative undersøkelsene, som kan vise hva som er typisk, oftest er gjennomført av forskere som har annen bakgrunn. Vi trenger begge gruppene med forskere og ulike metoder, men skulle kanskje blandet det litt mer? Folk som ikke har innenfra-blikket kan kanskje se andre ting om de kommer tett på praksis og vice-versa? Det var forresten også overraskende at det er så lite forskning på barnehagelærerutdanningen. Der har vi et område å utforske mer.
3. Hvordan kom denne artikkelen til?
   Vi ble kjent da vi startet i kull 3 på NAFOL. Der var vi et fåtall som holdt på med barnehageforskning. Vi snakket om å skrive noe i lag en gang. Da det skulle være en avslutningskonferanse for NAFOL hørte jeg med Lisbeth, Karin og Marit om de ville være med på en poster. Jeg trodde vi måtte ha et bidrag for å få bli med på konferansen! Det var ikke nødvending, og det var bare to som hadde meldt seg med poster, så da fikk vi premie! Vi bestemte oss for at dette tema var litt for interessant til å ikke skrive en artikkel, så da gjorde vi det.
4. Dere forfattere ble kjent med hverandre i Forskerskolen NAFOL? Hva tenker du om verdien som en forskerskole kan gi?
   Verdien av fellesskapet en forskerskole kan gi er kjempestor! Du får et nettverk med andre forskere som kan hjelpe og støtte både når det gjelder forskning, men også undervisning. Du får en god oversikt over hva som rører seg i feltet, hva som er tema andre forsker på og hvilke metoder som blir brukt. Og så er det det sosiale - det er alltid stas å møte igjen de som jeg gikk på kull med, for eksempel på konferanser! Underveis i ph.d.-løpet kunne vi forstå hverandre, klage over de samme utfordringene - og komme med råd & tips til løsninger. Vi kunne også glede oss sammen over hva vi fikk til av ny kunnskap for feltet!
5. Hvem ønsker du skal lese artikkelen og hvilke dialoger ser du for deg at funnene kan bidra til?
   Jeg tror artikkelen kan være en kilde for kommende doktorander og andre som skal argumentere for sin forskning, både for behovet for barnehageforskning generelt sett - det er tross alt ikke mer enn rundt ti avhandlinger pr år som blir godkjent! Men også for valg av tema og utvalg. Også kanskje dialoger om forskningstrender blant NORBARN sine folk? Funnene er jo i tråd med hva kunnskapsoversikter har vist om barnehageforskning i Norden fra før, og det kan være en styrke.

6. En slik kunnskapsoppsummering følger jo en strikt metode, møtte dere på noen utfordringer og dilemma rent metodisk?
   Ja, for det første var det var vanskelig å finne doktoravhandlingene på feltet. Vi brukte Cristin som hovedkilde, men noen avhandlinger hadde ikke med barnehage (eller de engelske søkeordene preschool og ECEC) i tittelen, og da kom de ikke opp i treffet. Det er alltid en utfordring med systematiske gjennomganger at ikke alle relevante publikasjoner blir fanget opp av søket. Den begrensingen har vi også med i artikkelen. Vi hadde også flere diskusjoner rundt inklusjons- og eksklusjonskriteriene, blant annet om hva som er barnehagetema. Vi endte opp med at det måtte handle om barnehage ut over å ha barn mellom 1-6 år som utvalg. Det betyr jo at avhandlinger som har relevans for arbeid i barnehagen, for eksempel innen kunstfag, medisin eller barnevern, ikke nødvendigvis ble inkludert. Det betyr at det kan være flere interessante litteraturgjennomganger om disse grensefeltene, som bare venter på å bli skrevet! Og så hadde vi et kriterier om at avhandlingen måtte være tatt på en norsk institusjon, så det også ekskluderte noen viktige avhandlinger.
   
   Trykk på denne linken for å lese artikkelen.