Evaluering av rammeplanen - hva viser forskningen og hva kan være relevant for barnehagesektor

Gjesten for NORBARN webinaret 20 februar var Senior Researcher Anne Dåsvatn Homme, med Hege Fimreite som vert.

                                                                                               (foto: Rune Rolvsjord, NORCE)

De siste årene har Anne Homme, NORCE (nå UiB) ledet det fem-årige prosjektet om Evaluering av implementering av rammeplanen for barnehage for Utdanningsdirektoratet. Ny rammeplan trådde i kraft i august 2017 og prosjektgruppen startet sitt arbeid sent i 2018 og leverte sin sluttrapport i desember 2023.  NORBARN inviterte henne for å fortelle oss om hovedfunn fra studiene i prosjektet, samt for hennes refleksjoner om relevansen av studien for hele sektoren, både innenfor akademia og arbeidsliv.

Om oppdraget

Anne Homme redegjorde først for det nye ved denne rammeplanen i forhold til de tidligere; 2017-planen har klarere status som forskrift. Den har bindende regulering med hjemmel i barnehageloven, og den beskriver barnehagens oppgaver og innhold. Hun forteller videre at evalueringen hadde som mål å gi svar på hvordan rammeplanen for barnehagen har blitt iverksatt i praksis: Hvordan den nye rammeplanen fortolkes, operasjonaliseres og erfares av aktører på ulike nivåer i sektoren. Hensikten med evalueringen var at barnehagemyndighetene skulle få et forskningsbasert beslutningsgrunnlag for videre politikkutforming. De skulle studere iverksetting i praksis og over tid, det vil si at de undersøkte hvordan rammeplanen ble fortolket og operasjonalisert på ulike nivåer i barnehagesektoren. Dette gav dem muligheten til å studere variasjon og endring over tid framfor måloppnåelse. Det var fortolkningen av bruken av rammeplanen i og utenfor barnehagen som ble viktig for forskerne. «Den analytiske tilnærmingen fokuserer på hvordan politikken blir formet og fortolket av aktører på ulike nivå. Det vil si at også i barnehagen driver man politikkutforming», sier hun. Forskerne tok utgangspunkt i policy design og i teoretiske bidrag som bygger bro mellom implementeringsstudier, analyser av policydesign og rollen til bakkebyråkrater i barnehagene.

Hovedresultat og noen utfordringer

Studiene viste at relasjonene mellom de ulike aktørene varierte og var delvis komplekse, og det var stor variasjon i praksis. De fant også at ulike typer og ulike måter å jobbe på kunne bli begrunnet med henvisning til rammeplanen. Så rammeplanen kunne legitimere ulike former for praksis.

De støtte på et potensielt metodeproblem; når man er forsker i et felt, så bidrar en til å rette oppmerksomheten på et område og påvirker dermed også det en studerer.

De fant videre at:

• Nasjonale veiledere fra utdanningsdirektoratet ble oppfattet som forpliktende, som en bruksanvisning.
• Det var behov for mer kunnskap om relasjonen mellom eier og barnehager og mellom barnehagemyndigheter og eiere.
• Ressurssituasjonen varierte, og de anbefalte at tilgang på kompetanse eller press utenfra kan begrense disse variasjonene.
• Styrke muligheten for kvalitetsarbeid i barnehagene ved å arbeide mer systematisk. 
• Rammeplanen var et levende dokument i barnehagen.
• Utfordringer og dilemma knyttet til at Rammeplanen har et dobbelt formål. Den skal være et pedagogisk redskap og et styringsinstrument. Den skal både sikre kvalitetsutjevning og likeverdige tjenester og samtidig tilpasses lokale behov og gi rom for faglig autonomi i barnehagen.

Så hva er relevant for barnehagesektoren her?

Anne Homme fremhever at de har gjort en kritisk, grundig og systematisk undersøkelse av hele sektoren ved vekt på kunnskap om relasjoner mellom politikk og aktører og mellom aktører i sektoren, noe som gir et kunnskapsgrunnlag for politikk utforming. Hun formidler også at det ble tydelig for dem at implementeringen skjer hele tiden, og at det er rom for ulike forståelser. Det er viktig at ikke alle gjør det på samme måte fordi barnehagene er forskjellige, og det er ulike utfordringer i ulike lokale kontekster.  Hun håper at studien vil kunne ha relevans for barnehagelærerutdanningen og heve refleksjonsnivået der, slik at man bedre kan forstå barnehagepolitikk. For å styrke formidlingen har de laget en bok og 4 små filmer.

Deltakerne på webinaret fikk anledning til å stille spørsmål om relevansen studien hadde både til seg selv og Anne Homme. Her ble det stilt spørsmål både om hoveddilemmaene i rapporten, men også om sammenligninger med andre lands nasjonale planer. Dette fremhever det faktum at Norge har en rammeplan som mange mennesker veldig aktivt engasjerer seg i. NORBARN takker Anne Dåsvatn Homme og deltakerne for engasjement og bidrag.

Tekstoppsummering er utført av Elin Eriksen Ødegaard, basert på deltakelse i webinaret og opptakstranskribering og er sjekket ut med Anne Dåsvatn Homme.