Sølvi Marie Risøy

Arbeids- og kompetanseområde

Mitt arbeidsfelt har alltid vært hvordan samfunnet skiller mellom hva som er normalt og hva som er unormalt. Min hovedfagsoppgave handlet om Stiftelsen Rettferd for taperne og taperbegrepet slik det ble utviklet gjennom organisasjonens arbeid. Det viste seg at det å være taper ikke rommet det å ha et fritt liv uavhengig av samfunnets normer, tvert om. Det var viktig å bli en eks taper, og legge av seg den "taperaktige" oppførsel og få en mer "normal" fremtreden.

Doktoravhandlingen min hadde som tittel: Sårbar, suveren og ansvarlig: Kvinners fortellinger om fosterdiagnostikk og selektiv abort. I denne avhandlingen ser jeg på hele det fosterpolitiske feltet i Norge med utgangspunkt i kvinnenes egne fortellinger. Avhandlingen brakte ny kunnskap om hva som skjer når kvinner får kunnskap om at fosteret har et alvorlig avvik, og deretter må ta stilling til selektiv abort. Selv om det har gått ti år siden jeg disputerte i 2010, er det ikke kommet ny forskning på dette feltet i Norge senere.

Sammen med Birthe Møgster (førsteforfatter) skrev jeg artikkelen "Møteplassen - åpne russcener i Bergen" som et bidrag til boken "Vernepleieren. Fremtidsrettet og ettertraktet". Sammen med Vigdis Reisæter (førsteforfatter) har jeg det siste året arbeidet med artikkelen "Inclusive research and intellectual disability", som nå er submitted til Disability & Society.

For tiden arbeider jeg innen funksjonshemningsfeltet. I 2018 ble jeg blind, så jeg har derfor fått en stor interesse for forskning på synshemmedes situasjon i Norge. Særlig er jeg opptatt av synshemmedes levekår, og om synshemmede får adgang til brukerstyrt personlig assistanse på lik linje med andre grupper av funksjonshemmede.

Når det gjelder undervisning har jeg undervist mye i disiplinfagene sosiologi, sosialpolitikk og statsvitenskap. Jeg har undervist i emnet bacheloroppgaven ved campus Sogndal i seks år. Jeg har også undervist i metode på flere masterutdanninger. De siste årene har jeg undervist mer og mer innen funksjonshemningsfeltet, dette gjelder både brukerperspektiv og universell utforming. Min drivkraft for å arbeide ved HVL er å få være med på og utvikle gode profesjonsutøvere, som i neste omgang vil bidra til at mange mennesker får et bedre liv. Som foreleser har jeg en ambisjon i å prøve å forklare komplekse forhold på en så enkel måte som mulig. Ett av de største øyeblikkene i mitt liv var da studentparlamentet ved Høgskulen ved Sogn og Fjordane gav meg prisen "Beste foreleser" i 2014. Senere har jeg kjent på at dette også forplikter.