Samarbeid innen praksisperiode på sykehjem

Samarbeidspartnere: VID vitenskapelige høgskole, studiested Betanien/Haraldsplass og Bergen kommune, Laksevåg hjemmesykepleie

Utdrag fra underveisrapportering november 18, sammendrag

Kan simulering føre til en mer meningsfull praksis?

Sykepleieutdanningen på Høgskulen på Vestlandet gjør i samarbeid med Bergen kommune et forskningsprosjekt som har fokus på sykepleiestudenters første praksisperiode som er i sykehjem. Her har studenten tildelt en praksisveileder som er en sykepleier som arbeider på avdelingen.

Vi har erfart at introduksjonen til praksis kan være mange inntrykk på en gang for studentene. Vi prøver ut om en lokal simulering, der student og praksisveileder øver sammen, tidlig i praksisperioden kan føre til at spesielt starten av praksisperioden oppleves bedre.

Beskrivelse av øvingssituasjonen:

• Setting: mannlig pasient 83 år. Bodd på sykehjemmet i 4 måneder
• Målgruppe for simulering: Bachelor studenter 1. år/kontaktsykepleiere
• Tema for simulering: Urinveisinfeksjon (UVI), økende kognitiv svikt, fall

Forventet læringsmål:

• Utføre systematisk pasientundersøkelse ABCDE
• Intern kommunikasjon i teamet
• Empatisk støtte for pasienten
• Bruker ISBARR i rapport
• Oppdatere Tavle for å øke pasientsikkerhet
• Journalføre hendelsen

Briefing/pasientsituasjon:

• Bakgrunn:Har vært klar og orientert. Har fått sykehjemsplass grunnet han klarer ikke lenger stelle seg/ kle seg selv.
• Komorbiditet: Prostata cancer, hjertesvikt, nyresvikt og vekttap. HLR-. Nærmeste pårørende er en sønn som bor i nærheten.
• Aktuelt: På morgenrapporten får du høre at han var «litt små-pjusk» i går fra om ettermiddagen og at han har sovet i hele natt. Når du kommer inn på rommet hans, finner du ham liggende på gulvet ved siden av sengen. Han er våt, det «lukter UVI». Han er våken, men ikke orientert for tid og sted. Gir utrykk for at han må på toalettet for å late vannet og at han fryser veldig.

Utbytte:
Kontaktsykepleier opplevde caset som relevant for avdelingen. Etter øvelsen gav studenten utrykk å ha ervervet større forståelse og bedre oppmerksomhet mot symptomer på uvi og betydningen av tidlig oppdagelse. I påfølgende fokusgruppeintervju kom det frem at øvelsen i tillegg til å gi studenten en raskere introduksjon til praksis, også hadde en lagbyggende effekt i relasjonen mellom student og praksisveileder.

I praksisperioden våren -19 vil vi prøve å se nærmere på hvordan relasjonelle forhold påvirker studentens læring i praksis. Datasamlingen fra våren -18 var i hovedsak kvalitativ. Våren -19 vil vi samle kvantitative data, i et forsøk på å tallfeste funnene fra våren -18.