Stigma får konsekvenser for etterlatte ved narkotikadødsfall – flere opplever forlenget sorg
Mange etterlatte ved narkotikadødsfall opplever forlenget sorg. Det trengs mer kunnskap om dette, både i helsetjenestene og i resten av samfunnet, slik at denne gruppen etterlatte kan få bedre hjelp.
Kronikk først publisert i Dagens Medisin 6. oktober 2022.
«Plutselig skjer det. Båten havarerer. Jeg er etterlatt i et kaos av følelser. Regnet renner ned langs kinnene.
Først kommer sjokket i det iskalde vannet.
Så kommer dønningene. Erkjennelsen.
Erkjennelsen om at det er endelig, ugjenkallelig. Et ufravikelig faktum.
Så kommer en bunnløs sorg over å ha mistet. Dønningene av sorg treffer meg, og jeg kaver under vann hver gang.
Jeg måtte jo være forberedt på at båten ikke holdt mål slik båter forventes å gjøre – hvis man passer godt nok på dem.
Da følger skyldfølelsen. Skammen. Håpløsheten. Søvnløsheten. Motløsheten. Kaos.
Sorg kalles det, men for meg er sorgen mer. Den er kompleks.»
Slik beskrev Rolf Birketvedt tapet og den komplekse sorgen etter at sønnen hans døde av en overdose, da han holdt innlegg på END (Etterlatte ved narkotikarelatert død)-konferansen i fjor.
Lite anerkjent gruppe sørgende
Hvert år dør i snitt 270 personer som følge av narkotikarelatert død i Norge. Selv om antallet er betydelig, er det forsket lite på de etterlatte.
Ved Høgskulen på Vestlandet har vi nå i flere år drevet det nasjonale forskningsprosjektet END – Etterlatte ved narkotikarelatert død. Studiet er det største hittil av sitt slag på verdensbasis, og våre resultater viser med stor tydelighet at etterlatte familiemedlemmer og nære venner er en oversett og lite anerkjent gruppe sørgende i samfunnet.
Symptomer på forlenget sorg
På årets END-konferanse i Bergen er forlenget sorg derfor et av temaene vi vil belyse nærmere - fordi vi ser at relativt mange etterlatte ved narkotikarelatert død har symptomer på dette.
I en nylig publisert studie undersøkte vi symptomer på forlenget sorg hos familiemedlemmer som har mistet en av sine nærmeste i narkotikarelatert død. Vi så også på hva som kjennetegner dem som viste symptomer og hvorvidt symptomnivået avtok over tid.
Til sammen 234 familiemedlemmer var inkludert i studien. Resultatene viste at 60 familiemedlemmer (26 %) hadde høye symptomer på forlenget sorg. De som slet mest, hadde selvmordstanker og trukket seg bort fra andre. Foreldre, søsken og andre familiemedlemmer rapporterer det høyeste nivået av symptomer på forlenget sorg i perioden ett til to år etter dødsfallet.
Blant dem som opplever sorg, vet vi at det er høyere risiko for å utvikle forlenget sorg ved tap av et barn og etter brå død som ved ulykker, selvmord eller drap.
Vi ser at det samme gjelder for etterlatte ved narkotikarelatert død, men også at dette en gruppe som i liten grad blir sett og får hjelp i helsetjenesten i dag.
En god del har behov for hjelp til å håndtere den spesielle sorgen de opplever, og de trenger støtte og hjelp over tid.
Stigmatisert i samfunnet
En grunn til at mange etterlatte ikke får god nok hjelp er at narkotikarelatert død fortsatt er stigmatisert i samfunnet vårt, noe END-prosjektet også viser.
Sorgen til etterlatte anerkjennes ikke. Både dødsfallet og den avdøde har lav status i samfunnet. Holdninger som at narkotikarelaterte død er selvforskyldt, og at etterlatte har det bedre uten dem kan komplisere sorgen.
Stigmatiseringen skjer på mange forskjellige måter. Foreldre opplever at ingen snakker med dem om barnet de mistet. Noen blir holdt direkte ansvarlige for barnets død. Andre får høre nedsettende kommentarer om sin kjære. Oppi alt dette, er det mange etterlatte som pålegger seg selv en taushet, siden sorgen deres ikke blir tatt ordentlig imot og fordi de selv trekker seg tilbake i skyld og skam.
Rolf Birketvedt beskriver det slik:
«I de verste vindkastene kommer sinnet. Alene. Overlatt. Etterlatt. Ingen krisehjelp. Ugjenkallelig borte.
Så avtar stormen. Da kommer to bølger som følger tett og hører sammen, selvbebreidelse og selvstigmatisering.
Når stormen har lagt seg helt blir det stille. Helt stille. Ingen kommer, ingen spør, ingen forstår hvordan det er med meg.»
Birketvedt er ikke alene om å oppleve det slik.
Økt oppmerksomhet og bedre kompetanse
Det er behov for økt oppmerksomhet og bedre kompetanse hos fagfolk om hvilke utfordringer og sorgreaksjoner etterlatte ved narkotikarelatert død opplever.
Forlenget sorgforstyrrelse er en relativt ny diagnose. Den er ikke fullt ut implementert i helsetjenestene. Når den etter hvert blir mer brukt, er det viktig at fagfolk også tenker på at denne gruppen etterlatte kan oppleve forlenget sorg på lik linje med andre som opplever brå død i nære relasjoner.
På et samfunnsnivå er det viktig å spre kunnskap om at stigmatiserende holdninger til bruk av narkotika smitter over på de etterlatte. Det er spesielt viktig å være oppmerksom på at etterlatte kan ha selvmordstanker og at mange isolerer seg etter dødsfallet.
Vi håper END- konferansen, som er den siste planlagte konferansen i prosjektet, skal bidra til mer kunnskap om nettopp dette.
