Bli kjent med stipendiaten våre: Eyolf Thovsen Nysæther

Eyolf vokste opp på Nymark i Bergen, og etter å ha flyttet rundt noen år, bor han nå et steinkast unna Høgskulen på Vestlandet i Bergen.

Fortell oss litt om deg selv. 

– Jeg har en teknisk yrkesutdanning i bunn, men musikk har alltid vært min store lidenskap. I midten av 2000-tallet tok jeg en bachelorgrad i musikk ved høgskolen i Volda og HVL campus Stord. Etter dette utdannet jeg meg innen økonomi og ledelse og jobbet i ti år i næringslivet som teknolog og mellomleder i flere teknologiselskap her i Bergen.

Musikken er den store lidenskapen for Eyolf. Han har undervist barn, ungdom og voksne i tillegg til at han har hatt musikkopplæring og workshops med mennesker med ulike utfordringer. I 2015 valgte han å følge hjertet å jobbe med musikk og undervisning på fulltid. – Derfor begynte jeg på master i musikkpedagogikk ved HVL. Etter dette jobbet jeg i Bergen kommune med kulturprosjekter for barn og unge. 

Masterprosjektet førte til at Eyolf ønskte å jobbe mer med forskning.

– Hvorfor valgte du å begynne på forskerutdanningen Studier av danning og didaktiske praksiser?

– Da jeg tok min masterutdanning i musikkpedagogikk ved HVL, hadde jeg praksis på musikklærerutdanningen på Kronstad. Dette likte jeg veldig godt, og tenkte den gang at jeg kunne tenkt meg å jobbe som underviser på Høgskolen. Allerede da var jeg inne på tanken med å sikte meg videre på en Ph.d. utdanning.

I masterprosjektet mitt forsket jeg på ungdom og musikk, mer spesifikt jenter som skulle lære å spille i band. Det var interessant å prøve å forstå hvordan mennesker lærer, føler, bygger relasjoner og uttrykker seg igjennom musikk. Jeg lærte om hvordan musikken kan være en sosial brobygger og hvor mye musikk og mestring kan bety for mennesker. Jeg oppdaget også da jeg forsket på jenter og bandspilling hvor mye vi er preget av kulturen vi er en del av, og hvordan kulturen former identitet, normer og praksis. Jeg brukte en rekke metoder, blant annet en kartleggingsundersøkelse for å forstå mer av ungdommenes bakgrunn, verdier og oppfattelser, samt observasjon og intervjuer.

Masterprosjektet førte til at jeg ønsket å jobbe mer med forskning. Etter mastergraden publiserte jeg en vitenskapelig artikkel sammen med min veileder. Når det åpnet seg en mulighet for et spennende prosjekt som doktorgradsstipendiat, måtte jeg hive meg rundt å søke. Heldigvis fikk jeg stillingen og opptak til Ph.d. utdanningen og har hatt en meget interessant arbeidshverdag siden jeg startet i slutten av 2019.

Endringer og reformer i grunnskolelærerutdanningen og grunnskolen gjør det aktuelt med forskning på musikkfaget i lærerutdanningen.

– Hva forsker du på?

– Jeg er med i det NFR-finansierte forskningsprosjektet Music teacher education for the future (FUTURED) og jeg forsker på musikkfaget i den nye 5-årige grunnskolelærerutdanningen ut fra lærerstudentenes perspektiver. Dette er en aktuell og interessant forskningsstudie, ettersom det både har skjedd endring i grunnskolelærerutdanningen, fra å gå fra en 4-årig profesjonsutdanning til en integrert 5-årig masterutdanning - samtidig som det har skjedd reformendringer med den nye læreplanen i grunnskolen. Det finnes lite forskning på norske grunnskolelærerstudenter med musikk, derfor synes jeg dette prosjektet på dette tidspunktet er veldig spennende. Prosjektet er en mixed-method studie som bruker både kvantitative og kvalitative metoder.

– Hva har du funnet ut så langt? 

– Først og fremst er jeg opptatt av å vite mer om hvem grunnskolelærerstudentene med musikk i Norge er, hva er deres bakgrunn, motivasjon, verdier, vurdering av utdanningen og tanker om fremtiden som kommende musikklærere i grunnskolen. Derfor utformet jeg en spørreundersøkelse som jeg sendte til alle grunnskolelærerstudenter med musikk i Norge. Så langt har jeg funnet ut at grunnskolelærerstudenter med musikk har veldig lik sosioøkonomisk bakgrunn, flesteparten kommer fra familier med høyere utdanning og gjerne fra såkalte lærerfamilier. Studentene er opptatt av elevene, de vil være gode forbilder, trygge voksne og gode kunnskapsformidlere. Samtidig er de opptatt av at musikkfaget skal være et praktisk og utøvende fag basert på elevenes ønsker og medvirkning. Planen min nå er å gjøre en intervjuundersøkelse med 4-5 studenter, for å finne ut mer om hva de tenker om utdanningen sin og den framtidige jobben de skal ha som musikklærere i grunnskolen.

- Kanskje har musikkfaget mer potensiale i skolen og samfunnet enn det vi ser i dag?

– Hva håper du forskningen din kan bidra med?

– Jeg synes det er så bra å løfte musikklærerstudentene sin stemme i et prosjekt som dreier seg om fremtidens musikklærerutdanning. Jeg er sikker på at det er mye man kan lære av å lytte og anerkjenne studentenes stemmer for å utvikle lærerutdanningen videre. Samtidig går hjertet mitt ut til den lille andelen av studenter som ikke føler seg god nok, og som ikke ønsker å fortsette på studiet. Om vi kan lære noe av deres stemmer, så kan vi kanskje hindre at andre studenter skal føle seg utilstrekkelige i en så viktig utdanning som musikklærerutdanningen faktisk er. Hva skal musikkfaget være i framtiden? Hvordan er den gode musikklærer i fremtidens skole?