Bli kjent med stipendiatene våre: Fredrik Stenhjem Hagen

Fortell oss litt om deg selv.

– Jeg er både pedagog og historiedidaktiker. Nå arbeider jeg som stipendiat, og er knyttet til samfunnfagseksjonen og lærerutdanningen. Jeg er utdannet lærer fra Høgskolen i Bergen, og er interessert i språk, historie og virkelighetsforståelser, og forholdet mellom disse.

Fra før har Fredrik jobbet som kontaktlærer i Fusa kommune. Dette er en erfaring Fredrik mener er helt sentralt i arbeidet med utdanningsforskning. - Hva som er skolens utfordringer, kan se ulikt ut fra klasserommet og fra høyskolen. For elevenes del er det viktig at forskerne og lærerne snakker sammen og ikke forbi hverandre.

Faglig og personlig motivasjon for å begynne på Studier av danning og didaktiske praksiser

For Fredrik var det to motivasjonsfaktorer for å begynne på forskerutdanningen. - Den første, og den viktigste, var at jeg etter å ha skrevet masteroppgave følte at jeg hadde pirket borti noe som jeg gjerne ville ha dypere forståelse for. Den gangen skrev jeg om undervisning om Holocaust, og oppdaget at lærerne jeg snakket med var vel så opptatt av meningen med at elevene skulle lære om Holocaust, som de var av at skulle lære om Holocaust som historisk hendelse. Denne observasjonen er sentral også i avhandlingen min.

- Den andre motivasjonen er mer personlig. Etter å ha arbeidet i skolen, ville jeg gjerne forstå hvordan vurderingene som skolen bygger på ble gjort. Jeg ville forstå hva akademia var, og ikke minst finne ut om det var et sted som passet for meg. 

Forsker på antirasistiske klasserom 

Fortell oss om forskningsprosjektet ditt.

– Jeg forsker på antirasisme i norske klasserom. Både på hvordan vi i Norge arbeider med antirasisme i skolen, og hvorfor vi gjør det på den måten vi gjør det. I avhandlingen min er jeg spesielt opptatt av hvordan elever selv forstår sentrale momenter i antirasistisk pedagogikk. Jeg skrev masteren min i historiedidaktikk, så jeg er også interessert i rollen historiefaget spiller i dette arbeidet.

I avhandlingen bruker Fredrik intervju for å samle inn data til avhandlingen. Han har intervjuet flere elever ved flere ulike skoler.

– Hva har du funnet ut så langt?

– Inntrykket mitt er at de fleste elevene er opptatt av spørsmål knyttet til rasisme og diskriminering. Samtidig har jeg gjort funn som tyder på at elevene ikke har de nødvendige for å navigere seg i disse sakene, noe som kan være et resultat at politisk betente eller kontroversielle spørsmål i liten grad blir diskutert i klasserommet. Flere av elevene avviste for eksempel at terrorangrepet 22. juli kunne knyttes til rasisme. Da tenker jeg at vi har en vei å gå enda.

– Hva håper du forskningen din kan bidra med?

– Jeg håper at forskningen jeg arbeider med nå kan være med å konkretisere utfordringene knyttet til antirasistisk undervisning i Norge i dag. Om jeg får til det, håper jeg at den konkretiseringen kan gjøre det lettere å vite hvilke grep skolen og samfunnet må ta for å få på plass en antirasistisk undervisning som gjør elevene bedre egnet til å forstå diskriminering i sin egen samtid.