Innlegg fra bloggen (norske)

Kapittel 1 i regjeringa si nye klimamelding har overskrifta «kutte klimautsleppa, ikkje utviklinga». 
Meldinga uttrykker tydeleg at grøne løysingar må løne seg, og at ny teknologi kan skape grøn vekst som reduserer utslepp og klimafotavtrykk. Noreg skal velje løysingar som er bra både for klimaet og naturen fordi «tapet av natur og økosystem kan gjere det vanskelegare å skaffe mat til eit veksande folketal «(s 14). 
Gjennom framlegg og diskusjoner spør vi: 
Kan vekst og teknologiutvikling drive fram et betre samfunn og berge oss frå sult, katastrofer og krig, eller vil ei slik haldning vere det som øydelegg oss? Uttrykkjer klimameldinga eit antroposentrisk verdisyn som eigentleg er sjølve årsaka til klimaendringar og tap av naturmangfald, eller er det nettopp ny teknologi, ny infrastruktur, nye smarte løysingar som vil redde naturen og naturmangfaldet i tillegg til oss sjølve? 

Dette vepsebolet ønsker vi å stikke handa inn i på eit halvdagsseminar i forskargruppa Utdanning for Bærekraft onsdag 12. mai. Nils Petter Hauan frå VilVite og Hein Berdinesen frå HVL, Stord vil halde innlegg der teknooptimistisk og økosentrisk syn på berekraft vil bli presentert. Vår professor 2, Jorunn Spord Borgen, USN vil presentere kva for haldningar og spenningar som er uttrykt når OECD skildrar korleis utdanninga skal møte framtidas utfordringar i deira rammeverk for utdanning 2030. «The future of education and skills». Og så ønsker vi sjølvsagt engasjerte bidrag i ein god diskusjon der alle deltek.

Interessert, men har ikke fått innkalling? Kontakt Idar Mestad eller Marianne P. Heggen

Min kone og jeg har tatt et aktivt valg om å bosette oss i Bergen sentrum. Dette er fordi vi ønsker å kunne leve våre liv uten å være avhengig av bil. Det er den daglige turen fra hjem til jobb som er den viktigste. Den turen som ville daglig ha påvirket det lokale miljøet, så vel som vårt karbonfotavtrykk.

Det å bosette seg i sentrum betyr at vi gir avkall på en rekke ting. For å ha råd, så bor vi mye mindre enn om vi hadde bosatt oss i en bydel utenfor der der er god kollektivdekning. Vi har også måtte gi avkall på hage. Og dette er noe vi savner. Derfor prøver vi å utnytte vår balkong mest mulig.

Etter litt påtrykk fra min kollega, Marianne, så skal jeg blogge om hvordan det går i år. Vi har noen års erfaring, men der er stadig ting vi må utforske for å få balkonglivet så godt vi kan. Prioriteringene er ting vi kan spise og vakre blomster.

Dere finner bloggen på ingjald.no. Med det første innlegget i denne serien her: Balkongliv blant skorsteinshus.

I denne podcasten forklarer Anett Holmvik, en tidligere student på BUBM, om hvordan de jobber med bærekraft i Den Blå Appelsin: 

Bærekraftig utvikling med Anett Holmvik fra StiftelsenKanvas i Apple Podcasts: https://podcasts.apple.com/no/podcast/stiftelsenkanvas/id1519339536?l=nb&i=1000478535040

Satsningen har også blitt presentert på Utdanningsnytt.no.

I august startet vi opp undervisningen igjen!

Allerede etter første undervisningsøkt bidro våre studenter til innholdet i BUB1 Sustainable development by Involvement. De fikk i oppgave å lage en ørliten film som belyser en av dimensjonene i bærekraft. Den skulle også vise et paradoks vi finner i bærekraft. De fikk en dag på seg, og og vi fikk disse flotte filmene vi kunne drøfte! 

Klikk innom og se de fem filmene studentene har latt oss dele. Vi er i gang   

Om økonomisk bærekraft:

Om økologisk bærekraft:

Om Godt styresett:

Om Sosial og kulturell bærekraft:

Forskningsprosjekt: Å være og bli øko-borgere

I senter for barnehageforskning BarnKUNNE ved HVL er det en forskningsgruppe kalt Å være og bli øko-borgere.  Denne forskningsgruppen ledes av Marianne Presthus Heggen (HVL) og Barbara Maria Sageidet (UiS). Prosjektet inneholder tre faser: I utgangspunktet vil vi få en oversikt over feltet barn som øko-borgere. Et intervensjons-studie i utvalgte barnehager vil utforske barn som økoborgere fra flere ulike perspektiver; barns nysgjerrighet, dyrking og høsting, sosial og naturfaglig læring, litteratur, lek, post-humanistiske perspektiver og utvikling av bærekraftige verdier. Kunnskap og erfaringer fra disse studiene vil bli brukt til å utforske barn som øko-borgere i forhold til tverrfaglige konsepter som agentskap, tverrfaglighet, lærer-rollen og inter-generasjonelle perspektiv.

Første besøk i partnerskapsbarnehage i Bergen

Forskerne med base i Bergen Marianne Presthus Heggen (Naturfag), Anne Myklebust Lynngård (Naturfag), Ida Lervik Midtbø (Pedagogikk), Hege Wergedahl (Mat og helse), Nina Goga (Norsk) og Andrea Eikset (Matematikkdidaktikk) dro på vårt første felles besøk til vår partnerskapsbarnehage 13 juni. Av forskningsmessige grunner holder vi barnehagen og de ansatte anonyme i dette blogginnlegget. Styrer i barnehagen begynte med å gi oss informasjon med arbeidet de gjør. Dette er en basebarnehage som fokuserer på prosessarbeid som for eksempel praksisfortellinger, dialogspill og andre refleksjonsverktøy blant personalet for å fokusere på faglig arbeid og utvikling. De er opptatte av kunnskaps- og kvalitetsutvikling, noe vi merket godt i samtalene rundt bordet. De har hatt fokusområder den siste tiden for eksempel sang og utforsking.

Marianne fortsatte samtalen med å presentere forskningsprosjektets bakgrunn, for å gi en kontekst til det å se på barn som øko-borgere. Det begynner med den grunnleggende forståelsen for bærekraft. Gro Harlem Brundtlands kommisjon definerte bærekraftig utvikling i rapporten «Vår felles framtid» (1987) på følgende måte:

Humanity has the ability to make development sustainable to ensure that it meets the needs of the present without compromising the ability of future generations to meet their own needs. The concept of sustainable development does imply limits – not absolute limits but limitations imposed by the present state of technology and social organization on environmental resources and by the ability of the biosphere to absorb the effects of human activities.

De så at miljøvern er avgjørende og viktig, men det er ikke nok. En bærekraftig utvikling krever også at det i de sosiale- og kulturelle forhold er god nok for mennesker. Alle skal ha et godt og rettferdig grunnlag for et anstendig liv. I tillegg handler bærekraftig utvikling i stor grad om fattigdom. Brundtlands rapport la særlig vekt på de fattiges behov for å få oppfylt sine grunnleggende rettigheter og skape mulighet for et bedre liv. Tusenårsmålene (2000-2015) har vært historiens mest vellykkede kampanje for å bekjempe fattigdom. Andelen ekstremt fattige har blitt halvert siden 1990, flere jenter får gå på skole og færre dør av sykdommer som AIDS og malaria. Sammen utgjør disse tre de pilarene som de fleste land har vært enige om å fokusere på siden slutten på 80-tallet.

Barneborgere og endringsagens

Men i tittelen på forskningsprosjektet er ordet «borgere» tatt inn. Dette perspektivet på barn som borgere kommer fra den fjerde pilaren i bærekraftig utvikling: good governance. Denne har vi oversatt fra styresett til medvirkning i et barneperspektiv. Begrepet governance kan definers som “the process of decision-making and the process by which decisions are implemented (or not implemented)”. I vår forskning handler dette om å se på barn som viktige endringsagenter i en bærekraftig nåtid og framtid. Greta Thunberg ble trukket fram som et eksempel på handlekraftighet blant barn og unge. Hva er vitsen med å gå på skole hvis framtiden ikke er der? Et annet eksempel er barnehagen som begynte å henge opp plastposene med alle blå skotrekk som ble brukt i barnehagen i taket i gangen. Barna begynte å snakke med foreldrene om dette, og til slutt var det ingen som brukte slike blå skotrekk lengre. Du kan lese om lignende tiltak her: https://sageneavis.no/redder-det-verden-om-alle-gar-i-sokkelesten/19.1407

Matsvinn som fokusområde i barnehagen

I dialogen som oppstod rundt bordet om barn med endringsagens, kom det opp at barnehagen for en tid tilbake hadde mye fokus på mat og matsvinn. De brukte mye tid på å veie maten hver dag, og det ble gjort mange tiltak for å hindre matsvinnet. Dette fungerte! Problemet er at om man ikke fokuserer på det i etterkant, så forsvinner disse gode vanene som man hadde. Kanskje må de begynne å veie maten igjen?

Uten leker – ingen lek?

Et annet spennende prosjekt barnehagen har gjennomført, var å fjerne lekene til barna i 3 hele dager. Hva ville da skje? Barna lekte masse med de grønne fruktkassene og andre pappesker på avdelingene. De så også at barna lekte med andre barn enn de brukte å leke mest med til vanlig. Dette er definitivt et prosjekt i et bærekraftsperspektiv.

Fra jord til bord – med ekte utforskning

Marianne og Anne fortalte at de gjennom sin tidligere forskning oppdaget at vi mangler et felles språk mellom forskere og ansatte i barnehagen, for å snakke om barns nysgjerrighet. Hva legger vi egentlig i det å undersøke, gjøre nysgjerrig og å undersøke? I mange barnehager har man både kompetanse og lyst til å utforske sammen med barn «fra jord til bord» gjennom kjøkkenhage. Men ofte ender det opp med at personalet driver hagevirksomheten, og barna er bare innom og planter noen frø. Hva kan vi gjøre for å utforske dette sammen, med aktive barn som utforsker på ekte? I følge partnerbarnehagen var dette gjenkjennbart. De har også mye sporadisk, god aktivitet, og ønsker gjennom dette forskningsprosjektet å sette mer system på den faglige refleksjonen og praksisen i barnehagen.

N-dagene er en god kilde til inspirasjon for ansatte i barnehage og skole! Du finner en oversikt her: https://www.fn.no/Om-FN/FN-dager  

Et eksempel: filosofidagen

Har du for eksempel hørt om verdens filosofidag? Den er 15 november 2018. På nettsidene står det: “Demokrati, menneskerettigheter, rettferdighet og likhet er alle prinsipper og verdier som filosofien reflekterer rundt. Det er også prinsipper og verdier som fred er avhengig av. Filosofien kan på den måten hjelpe oss å finne ut hvordan mennesker kan leve fredelig med hverandre.”

   (…) philosophy is a bastion against the narrowing of opinions (..)  Audrey Azoulay, UNESCO Director-General

I vårt perspektiv, er barns medvirkning viktig. Vi mener at vi har noe å lære av barn! Og da må vi gi dem rom til å filosofere i sin hverdag. Vi må stimulere de dype samtalene, vi må tørre å gå inn i vanskelige tema som klima, fattigdom,  flukt og verdighet. Hvordan gjør vi det uten å gi barn frykt for framtiden eller nåtiden? Vi har tro på at det å arbeide faktabasert, å skape tiltak som fungerer på individnivå som skaper gode erfaringer med at vi kan alle gjøre en forskjell kan fungere fint for barn.

Verden er bedre enn du tror

Det fine med å arbeide faktabasert om verden, er at verden er bedre enn du tror! Som Rosling i Gapminder-prosjektet har skrevet og snakket om i flere tiår, baserer ofte forståelsen vår for verden seg på feilaktige fakta eller antakelser. For eksempel: mange ser for seg verden som todelt. Utviklingsland og utviklede land blir ofte satt opp mot hverandre. 

Men verden er ikke slik! Det er mange tiår siden verdensbildet så slik ut! Nå er de fleste land i midten. De er ikke lenger i kategorien “utviklingsland” slik det var før. 

Å arbeide faktabasert stiller krav til ansatte i barnehage og skole. Vi må gå inn i prosjekter og tema vi arbeider med, skaffe informasjon og arbeide på en måte som gir framtidshåp for alle! Og verden er bedre enn du tror!

Kilder: https://www.gapminder.org/

Tweet-tweet

Verdensbanken sende i dag ut denne twittermeldingen som fanget min oppmerksomhet

Jeg følte jeg meg litt forvirret. Hvem er Ceyla? Er hun en flyktning? Hvilke digitale redskaper er det snakk om? Er det en nettbank, Excel eller en app? Hvorfor bruker de taggen “Digital2Equal”, det er uvant fra Verdensbanken. De bruker ikke ofte slike tagger. Så hvorfor denne gangen?

Ceyla Pazarbasioglu

Denne dama er Verdensbankens visepresident for “Equitable (rettferdig) growth, Finance and Institutions” (EFI) fra 1 oktober 2018, altså for 3 dager siden mens jeg skriver denne bloggposten. Hun driver med bloggvirksomhet, noe jeg kan anbefale deg å lese litt på: http://www.worldbank.org/en/about/people/c/ceyla-pazarbasioglu#4 

Hvilke digitale redskaper er det snakk om?

Dette var det litt vanskeligere å finne ut av, så jeg søkte videre på taggen på Twitter. Det ser ut til å være et nyoppstartet initiativ fra Verdensbanken, som samler et “konglomerat” av plattformer. F.eks airbnb, uber, sosiale plattformer eller plattformer for jobbsøking. 

Det er altså ikke en egen plattform som Verdensbanken har satt i gang, det er en samling av mange plattformer som allerede eksisterer og er i bruk. Noen skaper muligheter for å starte en virksomhet som kan la kvinner tjene penger (boligutleie/bilkjøring) eller det kan være plattformer som gir deg muligheter i samfunnet som er avgjørende i en flyktningesituasjon (ID-papirer).

#Digital2Equal

Etter å ha lest flere meldinger fra personer som var til stede under “kick-offet” til Verdensbanken, og bloggpostene Verdensbanken har skrevet, er det tydelig at dette ikke er et prosjekt kun innrettet mot flyktninger. Det er meningen å skape likhet generelt.  Hovedbudskapet er følgende: “From basic financial services to board rooms, strengthening women’s role in finance is one of the keys to boosting economic growth.”

http://blogs.worldbank.org/voices/women-and-finance-unlocking-new-sources-economic-growth 

Det skal bli spennende å følge dette framover!

Barn, penger, medvirkning, matematikk og kritisk tenkning

Hvordan henger matematisk forståelse sammen med den økonomiske pilar i bærekraftsmålene? Dette er et spørsmål jeg har stilt meg selv, mine studenter og mine faglige kolleger. Et svar som ofte kommer opp, er at det er en forutsetning å forstå grunnleggende matematikk når man skal forstå økonomi.

Dette er en modell vi kom fram til i min klasse, når vi diskuterte denne sammenhengen i et barnehageperspektiv:

Det kom tre hovedpunkter fram fra denne diskusjonen:

• Du kan ikke beskrive bærekraftig utvikling, uten matematikk 
• Alt henger sammen, på ulike nivå 
• Barn trenger å utvikle sine matematiske evner, som verdensborgere nå og i framtiden

Men denne modellen har flere punkter annet enn matematikk, kunnskap og økonomi. I samtalen hadde vi også med vår kunnskap som barnehagelærere, og dermed ble de to faktorene lek og erfaringer fra virkeligheten sentrale i modellen vår. I tillegg viser modellen at man ikke kan separere disse faktorene fra hverandre, de er etter vår mening avhengige av hverandre.

Financial literacy – finansiell kunnskap

For å forstå hva den økonomiske pilar er i et barneperspektiv, så kan man ikke unngå å komme inn på dette sentrale begrepet kalt finansiell kunnskap. OECDs definisjon kan være den enkleste å ta utgangspunkt i:

Knowledge and understanding of financial concepts and risks, and the skills, motivation and confidenceto apply such knowledge and understanding in order to make effective decisions across a range of financial contexts, to improve thefinancial well-being of individualsand society, and to enable participation in economic life (OECD, 2012, p. 33). 

Hvis du syns dette er interessant å lese om, kan jeg anbefale disse dokumentene fra OECD, som tar for seg nøkkelkompetanser.

I følge Store Norske Leksikon handler finansiell kunnskap om en persons forståelse for sentrale finansielle begreper, evne og selvtillit til å bruke denne kunnskapen og ta informerte og gode beslutninger om egen økonomi. Stiftelsen AksjeNorge (drives av børsnoterte selskaper) var de som utførte kartleggingen i Norge på vegne av OECD i 2016. Dette fordi de er medlem av OECDs nettverk kalt INFE – International Network for Financial Education. Det overordnede målet for kartleggingen var å etablere en nasjonal strategi for økt finansiell kompetanse. “Med økt krav til eget ansvar for investering og sparing er det viktig at hele befolkninger har lik tilgang til kunnskap for å kunne ta de beste finansielle beslutningene. Nå og i egen alderdom” står det i rapporten, som du finner her. 

Et av hovedfunnene deres var  at  kvinner i alle aldre, kan mindre enn menn.  Dette gjaldt ikke spørsmål som “del 1000 kr på 5” men spørsmål om inflasjon, rentes rente og diversifisering. (Menn N=529, Kvinner N=502) 

Forstår ikke kvinner dette prinspippet?

I følge rapporten var det slik at 73 % av mennene hadde riktig svar på dette spørsmålet om reduksjon av risiko ved kjøp av ulike aksjer/fond, og 49 % av kvinnene riktig svar. Resten valgte i stor grad å svare blankt eller “vet ikke”. Dette er altså en signifikant forskjell, som er bekymringsverdig dersom det viser seg at kvinner har mindre kunnskap enn menn om risikovurdering innen økonomi, på generell basis i Norge. Dette krever videre forskning med andre ord, men tendensen som kom ut av denne undersøkelsen er ganske tydelig. Men man kan også stille seg spørsmål ved om denne kunnskapen som måles i denne rapporten er nødvendig for å oppnå god finansiell kunnskap på et personlig nivå slik OECD definerer den. 

Et annet hovedpoeng i rapporten er at unge kan mindre enn eldre. De baserer dette ikke bare på resultater fra kunnskapsspørsmål stilt til folk under 30 år, men også på rapporter fra inkassobransjen om veksten i inkassokrav blant unge, og Finanstilsynets rapporter om at lånetakere under 35 år har høyere belåningsgrad enn andre. Dette er også trukket fram jevnlig i media de siste årene. 

Med disse viktige momentene i bakhånd vil jeg gå inn i noen (av mange mulige) punkter om hva den økonomiske pilaren kan være i et barneperspektiv.

Barn og sparing

I følge Tali Te’eni- Harari (2016) i artikkelen “Financial literacy among children -The role of involvement in saving money” må barn ha konkrete og fysiske erfaringer med penger. De må lære sparing og det vi kaller forsinket tilfredsstillelse (delayed gratification). Hun legger fram et begrep som hun kaller ISM (Involvement in saving money), noe jeg vil oversette med MPS (Medvirkning i pengesparing). Kort fortalt mener hun at barn får en bedre evne til å spare, og ikke minst bedre vaner med å spare, dersom de får konkrete erfaringer med dette i ung alder. Så finn fram sparegrisen og myntene! Du må ikke bare spare for barna dine, men med barna dine!

Evnen til modellering og kritisk tenkning

Matematisk modellering er en problemløsningsprosess som benytter seg av matematiske begreper og kontekster. Modellene som oppstår er representasjoner av problemet man ønsker å løse (og resultatet av dem). Det er med andre ord en forenkling av virkeligheten som vi oversetter til et matematisk språk, hvor vi tar med oss det vi betrakter som de mest avgjørende egenskapene ved problemet. Modellering krever ofte organisering, strukturering, visualisering og representering av data. Dette er dermed en matematisk aktivitet som barn ofte driver med: klassifisering og sortering. Det er også viktig å kunne utforske, forstå symbolisering, forstå sammenhenger og å kunne argumentere. Alt dette kan barn gjøre!

Et ressursperspektiv

I vårt kurs legger vi mye vekt på å snakke om bærekraftig utvikling i et barneperspektiv, og da kommer fordeling av og syn på ressurser inn. 

Når er noe verdifullt for deg?

På hvilken  måte er det verdifullt?

Hvordan kan du bli bevisst på hvilke ressurser du har i livet ditt?

Hvordan kan du utvikle dine ressurser eller din ressursbruk i et bærekraftsperspektiv?

Innlegg av Andrea Eikset anei@hvl.no

Den økonomiske pilar – Globale forhold

Den økonomiske pilar er svært sentral i FNs bærekraftsmål: verden skal utrydde fattigdom innen 2030. Ordene som brukes på engelsk er altså “end all poverty”, og dette er bærekraftsmål nr 1 av de 17 nye målene som overtok stafettpinnen etter tusenårsmålene i 2016. Hvorfor er det å bekjempe  fattigdom i verden viktig for bærekraftig utvikling? Kort sagt er det slik at ekstrem fattigdom påvirker alle aspekter av menneskers liv enten direkte eller indirekte. Siden 1990 har verdens befolkning i ekstrem fattigdom (under 1,90 dollar dagen) blitt mer enn halvert. Vi vet at dette fungerer og vi vet at hvis vi får flere mennesker ut av ekstrem fattigdom, vil dette få positive konsekvenser både langsiktig og kortsiktig innen bærekraftig utvikling. 

Lokale forhold: Hvorfor skal jeg bry meg?

Bor du i et land med god økonomi “per hode”, gode sosiale forhold og høy levestandard kan det være vanskelig å sette seg inn i begrepet ekstrem fattigdom. Så hvorfor skal du bry deg? Det korte svaret er at vi er alle mennesker, og vi lever i en verden hvor vi er  avhengig av hverandre, på flere nivåer. Voksende ulikheter i verdenssamfunnet skaper sosial uro, vanskelige forhold, ustabilitet og konflikter.  Fattigdom manifesterer seg på særdeles vonde måter i verden; gjennom sult og feilernæring, sykdommer, mangel på utdanning, mangel på helsetjenester, sosial diskriminering og ekskludering fra deltakelse i samfunnet og politikkutforming.  Dette får ringvirkninger som påvirker deg, uansett hvor du er i verden. I følge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFDIR) og tall fra 2015 er det 100 000 barn som lever i fattigdom i Norge i dag. Disse tallene vil oppdateres i april 2018. 

En solskinnsdag i Bergen i november 2017 tok Marianne og Andrea med seg den internasjonale klassen “Sustainable Development by Involvement” (3 studieår), og vi gikk opp til Matskogen ved Ulriken. Her fikk vi omvisning av den talentfulle og engasjerte økologen Benedicte Brun.

Vi hadde også med oss kunstneren Margrethe Kolstad Brekke, som lager podcaster om bærekraft og bærekraftig utvikling.

Denne dagen hadde vi lagt vekt på ressurser, og Benedicte ga en god omvisning om Matskogen som en ressurs, med vekt på sykler  i naturen (f.eks fosfor, karbon og andre næringsstoffer). 

Deretter laget vi grønnsakssuppe og eplepai. Studenter og lærere var veldig fornøyde med dagen!

Skal vi først snakke om utdanning for bærekraftig utvikling, må det være på naturens premisser og ikke på menneskets. I norske skoler og barnehager legges det ofte opp til at barn skal bli glade i å være ute, og slik lære å ta vare på kloden. Det er ikke nok.

Kronikk ute på Morgenbladet på nett 4. august 2017:

https://morgenbladet.no/ideer/2017/08/barnet-og-baerekraften