Ida Margrethe Knudsen

Den globale COVID-19-pandemien har fått utdanninger over hele verden til å bruker digitale verktøy i undervisnngen, men fjernundervisning er ikke noe nytt. Ida Margrethe Knudsen var en av de første som endret måten å utdanne barnehagelærere på.

Utviklingen av de digitale verktøyene vi bruker har vært i rivende utvikling og begrepene vi bruker om den endrer seg. Brevundervisning oppstod i Europa ca i 1850 og fungerte gjennom et stabilt postvesen.

Så lenge vi har hatt barnehager i Norge, har det vært utfordringer med å bemanne barnehagene med kvalifisert personale. Med kompetansereformen i 1998 var det forventninger om at flere yrkesaktive skulle ta etter- og videreutdanning. På 90- tallet ble det satt i gang tiltak for å få utdannet flere barnehagelærere over hele Norge.

Ida fikk videre en ledende rolle i utvikling av nettstudier både for grunnutdanning og videreutdanning av lærere. Senere fikk hun også ansvar for barnehageansatte og sener fjernundervisning for lærere i skole og barnehager i tilknytning til 6-års reformen.

50 år med barnehage og barnehagelærerutdanning

Ida Margrethe Knudsen ble utdannet barnehagelærer ved Barnevernskolen i Bergen i 1963. Her ble hun inspirert av undervisere som bl.a. Turi Sverdrup Berg og Ingeborg Kvalheim som var hennes lærere i pedagogikk og metodikk.

Som nyutdannet barnehagelærer ble hun ansatt som avdelingsleder i et av de gamle daghjemmene /asylene i Bergen; Ladegården Barnehage på folkemunn kaldt «Grautaren». Dette var primært et heldagstilbud til barn av familier med store sosioøkonomiske utfordringer.

I 1966 flyttet Ida til en universitetsby på Østkysten av USA;  hvor korttidstilbud (Nursery-schools) for universitetsfamilier dominerte barnehagetilbudet. Dette sto i sterk kontrast til det sosialpedagogiske tilbudet hun hadde erfart i Norge. I løpet av de 5 årene hun var barnehagelærer i USA kombinert med universitetsstudier, fikk hun erfaring med ulike former for pedagogisk planlegging av barnehagens innhold med vekt på bl.a. realfag og ulike kognitive læringsaktiviteter for små barn i tillegg til ordinært barnehageprogram.

Ida returnerte til Norge i 1972 og ble umiddelbart ansatt som metodikklærer ved barnehageutdanningen ved Lærerskolen i Bergen, i dag Høgskolen på Vestlandet.

Som en del av undervisningen og forskning ved lærerutdanningen ble hun på 1980-tallet involvert i et forskningsprosjekt ledet av Arne Trageton førsteamanuensis ved lærerutdanningen på Stord.  Prosjektet «Barns tredimensjonale lek» hadde som hensikt å kartlegge og fotografere barns lek med tredimensjonale materialer. Gjennom observasjoner og bruk av bilder, ble det samlet inn et omfattende materiale som kunne dokumenterte utviklingstrekk i barns lek med ulike materialtyper i barnehagen, et verdifullt kunnskapsgrunnlag for å forstå små barns lek.

Nye undervisningsteknologier i barnehage, skole og høyere utdanning

I kjølvannet av Barnehageloven i 1975, ble det fra fagdepartementet (FAD) utlyst FOU-midler til forskning og utvikling av nye modeller for barnehagedrift, bl. a. utvikling av nye organiserings- og arbeidsformer. Her tok Ida et lokalt initiativ og søkte i 1982 i samarbeid med et lokalt husmorlag i sitt nærmiljø i Fyllingsdalen om midler fra departementet (FAD). Målsettingen var å starte en forsøksbarnehage hvor siktemålet for barnehagedriften var utstrakt samarbeid med nærmiljøet og lokale krefter. Her ble det på 1980 tallet prøvd ut nye organiserings- og arbeidsformer for fremtidig drift av barnehager i Norge. Prosjektet som fikk nasjonal interesse inkluderte utstrakt sambruk med organisasjoner i nærmiljøet med tilbud om både halv- og heldags barnehage samt fritidshjem for skolebarn med bygge- lek, grendehus m.m. I rollen som barnehageeier fikk Ida gjennom Husmorlagsstyret ansvar for utforming av generelle målsettinger for den utvidete driften, vedtekter o.l. Siden tok hun permisjon fra stillingen ved lærerutdanningen for i et år å arbeide som styrer med ansvar for pedagogisk ledelse av den to avdelings forsøksbarnehagen i Bergen (Ospeli barnehage) og fikk dermed erfaring med forme innhold og arbeidsformer for denne Nærmiljøbarnehagen. Dette arbeide er beskrevet i en fagrapport utgitt av FAD (Forbruker- og administrasjons- departementet) og ideen om sambruk fikk stor spredning på landsbasis. «Ospeliprosjektet» ble dermed inspirasjonskilde for mange nyetablerte barnehager rundtom i Norge.

 IKT bølgen skyller over landet - de minste skal også med

Som følge av den raske utbyggingen av barnehager i distrikts-Norge, ble det stort behov for utdanning for barnehageansatte uten godkjent barnehageutdanning. Høgskolen i Bergen/Avdeling for førskolelærerutdanning, grep denne utfordringen og ble dermed pionerer i utvikling av fjernundervisning for distrikts-Norge. Ida fikk videre en ledende rolle i utvikling av nettstudier både for grunnutdanning og videreutdanning innen høgskolen inkludert grunnutdanning for barnehageansatte og sener fjernundervisning for lærere i skole og barnehager i tilknytning til 6-års reformen. Hun deltok også i utstrakt forskningssamarbeid og nettverk for ny teknologibaserte undervisningsformer på landsbasis. I tilknytning til høgskolens satsing på barnehageforskning deltok hun fra 2009 til hun pensjonerte seg i 2013, i høgskolens forskningsprosjekt "Barnehagen som danningsarena." Her ledet hun sammen med professor Elin Eriksen Ødegaard et IKT-forskningsarbeid knyttet til barnehager i Bergen. Ida M. Knudsen har i en årrekke utgitt artikler i fagtidsskrift, kapittelbidrag i antologier og publikasjoner fra fag-departementet FAD/KUD med tema IKT i barnehagen.

Som pensjonist har hun fortsatt å arbeidet med forskningsprosjektet Barnehagepionerene som dette videointervjuet er en del av.