Lærerprofesjonalitet i et multikulturelt perspektiv

Prosjektsamandrag

I juni-juli 2009 holdt tre representanter fra Høgskolen i Bergen en serie workshops og et symposium arrangert over en periode på to uker, i Phnom Penh, Kambodsja. Deltakerne i workshops og symposiet, var lærerutdannere og lærerstudenter fra National Institute of Education, samt rektorer fra lokale skoler. Det symposiet blant annet avdekket, var at lærerutdannerne og lærerstudentene var svært bekymret for ulike problemer i utdanningssystemet, som syntes å være forankret i det de beskrev som en mangel på profesjonalitet blant kambodsjanske lærere, spesielt når det gjaldt yrkesetikk. Yrkesetikk for lærere er en standard for en lærers oppførsel. Yrkesetikk er en del av den generelle etikken som har spesiell oppmerksomhet til relevante yrkesmessige egenskaper. Yrkesetikk handler om hva som er rett og galt, godt og mindre godt i utøvelsen av et yrke. Den omhandler etiske utfordringer ligger i utøvelsen av et bestemt yrke. En yrkesetikk for lærere, kan av flere grunner synes nødvendig. Lærere har stor innflytelse på sine studenter gjennom hva de sier, gjør og er, både i og utenfor skolen. I Norge er det ikke skrevet yrkesetikk for lærere av flere grunner. En av dem er frykten for instrumentalisme og troen på at lærerens arbeid er så bredt, at alle ikke kan inkluderes i én yrkesetikk. Når du arbeider med begrepet etikk, trenger man å være ekstra oppmerksom, i forhold til at Kambodsja e et theravadabuddhistisk land. Buddhismen har i mange hundre år bidratt til å forme den kultur og etikk i det kambodsjanske samfunnet. Når du gjør aksjonsforskning med fokus på etikk i dette landet, er det avgjørende at forskere klare over hvordan de tolker begrepet etikk og er klare over kulturelle forskjeller. Begrepet etikk er forankret i theravadabuddhismen, blant dem forestillingen om karma og vekt på medfølelse for alle levende vesener. Denne typen tenkning er også en del av en skoletradisjon der det er stor respekt for alder og for enveis kommunikasjon i undervisningen, noe som kan påvirke forskningsprosjektet. Med dette som utgangspunkt, syntes det hensiktsmessig å starte et aksjonsforskningsprosjekt, snarere enn en mer tradisjonell form for forskning. Forskningen bør være fokusert, ikke bare på å utvide vitenskapelig kunnskap, men også på å igangsette endring i en eksisterende situasjon. Aksjonsforskning er foretatt på grunn av gransker praksis, og deretter søke å forbedre praksis basert på hva som er oppdaget (Hatch, 2002). I tillegg har aksjonsforskning fordelen av å være deltakende og dialogisk, og dermed bidra til faglig utvikling Forskningsfokus må bli og utviklet og spesifisert i dialog med våre forskningspartnere i Kambodsja og vi vil samarbeide i planleggingen. Disse første diskusjonene er viktige, for å sikre at vi har en felles forståelse av forskningens mål og metoder. Prosjektet vil begynne i det små og gradvis utvide. Den innledende fasen vil omfatte bare lærerutdannere fra HiB og deres kambodsjanske partnere. Denne gruppen vil utforske sin egen profesjonalitet og mangler i forhold til denne, før vi vurderer mer generelle problemstillinger. Den neste fasen vil utvides til å inkludere lærerstudenter fra de samme institusjonene. Fokus for forskningen deres vil bli å utvikle profesjonalitet blant lærerstudentene. Forskningen vil følge lærerstudentene inn i skolene, når de har fullført studiene sine, både i Norge og Kambodsja. I november 2010 dro to av av gruppens medlemmer til Kambodsja for å samarbeide med Provincial Teacher