Bedre terapeuter med fokus på relasjoner

• Øydis F. Mūller (52) er utdannet pedagog og jobber som miljøterapeut på akuttpost ved Klinikk for psykisk helsevern for barn og unge (PBU), Haukeland universitetssjukehus.
• Yvonne Ingvaldsen (49) er utdannet sykepleier og jobber som DBT-terapeut på avdeling for ambulante tjenester ved Klinikk for psykisk helsevern for barn og, Haukeland universitetssjukehus. 
• May-Brith Hvedding (51) er utdannet sosionom og jobber som miljøterapeut på akuttpost ved Klinikk for psykisk helsevern for barn og unge (PBU), Haukeland universitetssjukehus.

Ikke så opptatt av diagnosene

Eksemplene er mange når de tre terapeutene forteller om hva de har fått ut av videreutdanningen i familieterapi. De jobber alle tre på Klinikk for psykisk helsevern for barn og unge på Haukeland universitetssjukehus, men på to ulike avdelinger. Felles for arbeidet deres er at de behandler ungdommer som har utfordringer knyttet til psykisk helse.

– En ungdom som flytter på hybel og som får psykiske problemer fordi verden har blitt for stor klarer kanskje ikke å komme ut av det alene bare ved å bli henvist til spesialisthelsetjenesten. Da jobber vi med å få nettverket til denne ungdommen på banen, forteller May-Brith.

Utfordringer eller uhelse som ungdom står i, skyldes flere faktorer. Terapeutene understreker at det aldri er foreldrene eller andres feil, men at alt henger sammen med alt.

Når barn og unge kommer inn i spesialisthelsetjenesten, er det gjerne en forventning om at de skal ha en diagnose, men familieterapeuter er ikke alltid så opptatt av hvilken diagnose det er.

– For oss er dette uregulerte følelser. Ofte er det en diagnose som passer til de uregulerte følelsene, men i bunnen er det en ungdom som ikke har det bra og som trenger hjelp. Og da er det nyttig for oss å få det relasjonelle aspektet på plass for å hjelpe, forteller May-Brith.

Genererer ressurser du ikke har tenkt på

I stedet for å fokusere utelukkende på det ungdommen sliter med, forsøker de med et systemisk tankesett å bygge opp relasjonen mellom barnet og omsorgspersoner igjen.

Et nyttig verktøy de lærte å bruke i videreutdanningen, var genogram, som er en form for figurativt familietre. Da setter man seg gjerne ned med pasienten og stiller spørsmål for å skissere opp en persons familieinformasjon. Deretter vekter man familierelasjonene slik at viktigheten av de ulike relasjonene kommer til overflaten.

May-Brith understreker at det ikke alltid er lett å jobbe ut fra et systemisk tankesett med ungdommer som bare er innom dem på akuttposten i to døgn. Men det er likefult nyttig og kan føre til bedre løsninger for ungdommene.

– Jeg hadde en ungdom som ikke kunne flytte hjem og som egentlig skulle flyttes til en ny by, men ved hjelp av et genogram fant vi plutselig en familiær relasjon her i nærmiljøet som ga en bedre løsning for ungdommen, forteller hun.

Det genererte faktisk en ressurs de ikke hadde tenkt på.

Noe terapeutisk ved å ta studiet

Som en del av opplæringen i studiet brukte terapeutene også genogram på seg selv i gruppearbeid. Dette var krevende, men ga dem mye personlig vekst. For med slike øvelser må man gjøre et dypdykk i sitt eget sinn.

– Det er nesten noe terapeutisk ved å ta studiet. Du blir kjent med deg selv på et dypere plan, gjennom ulike øvelser og ved å tilegne deg ny kunnskap, forteller Øydis.

– Du blir oppmerksom på hvordan ditt eget liv henger sammen med flere ulike faktorer gjennom ulike livsfaser. Det var spennende, men også krevende. Det satte i gang flere prosesser som skulle bearbeides, fortsetter hun.

Ved å bruke slike verktøy på seg selv lærte de også noe om hvor slitsomme slike prosesser kan være. Erfaringen har gitt dem mer forståelse av hva pasientenes deres faktisk går gjennom. Noe de mener har gjort dem til bedre terapeuter.

Spennende når flere profesjoner studerer sammen

Et annet pluss med videreutdanningen var de dyktige foreleserne og faglig kompetente medstudentene. 

I klasserommet var det i studenter i alle aldre, fra midten av 20-årene og opp til 50-årene, og alle hadde vi noe å lære av hverandre.

– For de som var yngre i klassen, var det nok enklere teknisk og oppgavemessig, mens vi har mer faglig tyngde og erfaring. Når du blir satt sammen i grupper, ser du at alle bidrar med noe, forteller Yvonne. 

– Vi er alle tre damer på rundt 50 år, som har jobbet i en god del år. Vi synes det var veldig godt å ha med oss de mange erfaringene vi har fra arbeidslivet inn i studiet.

– Det var både menn og damer, og det var flere ulike profesjoner i klassen. Det syntes jeg var spennende. Det er veldig inspirerende når klassene er satt sammen av studenter fra ulike profesjoner, for vi har mye å tilføre hverandre, avslutter Yvonne.

Tekst og foto: Ingvild Strøm Hansen og Shutterstock

Familieterapi og relasjonelt arbeid | vidareutdanning

Dette er ei tverrfagleg fleksibel deltidsutdanning der du få inngåande kunnskap om relasjonelt arbeid med par, familiar og nettverk eller om relasjonelt arbeid i organisasjonar.