Studieplan - Bachelor i ingeniørfag, allmenn maskinteknikk

Maskiningeniøren blir gjerne omtalt som den klassiske ingeniøren. Utdanningen har som mål å gi maskiningeniøren de kunnskaper som er nødvendige for å kunne utforme basiselementene innenfor sitt fagområde i dagens teknisk avanserte samfunn. Slike basiselementer kan være: pumper, motorer, ventiler, vifter, kjøretøy, kraner, trucker, heiser, transportutstyr, gassturbiner, tannhjulsveksler, bremser, ventilasjonssystemer, kuldeanlegg m.m. Elementene blir byggesteiner i større systemer hvor automatisering gir en stadig mer effektiv utnyttelse.

Utdanningen har god kontakt med industrien i regionen, blant annet ved at studentene får anledning til å utføre oppgaver i samarbeid med industrien.

Bachelorstudiet i allmenn maskinteknikk følger Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mai 2018 . Allmenn maskinteknikk er en studieretning under fagfeltet maskin.

Læringsutbytte

Etter fullført og bestått utdanning skal en kandidat ha følgende læringsutbytte:

Kunnskap

• har grunnleggende kunnskaper om konstruksjon og/eller produksjon, materialer og kunnskap innen helhetlig system- og produktutvikling, maskindeler, styrkeberegning og tilvirkningsteknikk.
• har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- og økonomifag og hvordan disse integreres i system- og produktutvikling, konstruksjon og produksjon.
• har kunnskap om fagets historie, utvikling og ingeniørens rolle i samfunnet. Kandidaten har kunnskap om konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevant metodikk og arbeidsmåte innen eget fagfelt.
• kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter

• kan anvende kunnskap i matematikk, fysikk, kjemi og teknologiske emner for å formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske problemer på en velbegrunnet og systematisk måte. Kan konstruere, velge materialer, styrkeberegne og beskrive produksjonsmetoder for ulike mekaniske systemer.
• behersker utviklingsmetodikk, og kan anvende programmer for modellering/simulering og kan realisere løsninger og systemer.
• kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne data, både selvstendig og i team.
• kan finne, vurdere og utnytte teknisk viten på en kritisk måte innen sitt område, og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig.
• kan bidra til nytenkning, innovasjon, kvalitetsstyring og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

Generell kompetanse

• har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
• kan bidra i formidling av ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
• kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
• kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Innhald

Hovedemner:

 Konstruksjonsteknikk

- Allmenn konstruksjonslære, produktutvikling, maskinkonstruksjon og anvendt datateknikk

- Styrkeberegning

- Materialhåndteringsutstyr og stålkonstruksjoner

- Tilvirkningsteknologi og kvalitetssikring

 Energiteknikk

- Termisk energiproduksjon og termiske maskiner

- Klimateknikk, kuldeteknikk og energiøkonomisering

- Oljehydraulikk, hydrauliske maskiner og vifter

Studieprogrammet følger den raske utviklingen av ingeniørens arbeidsverktøy, spesielt innen datasektoren. Den gir også et godt grunnlag for videre studier, f.eks. ved NTNU.

Opptak til 2-årig siv.ing. masterprogram

For å vere kvalifisert for opptak til 2-årig masterprogram som gir sidetittelen sivilingeniør, er det gitt eit meir omfattande krav til samansettinga av bachelorutdanninga enn krava i rammeplan for ingeniørutdanning. Krava er gitt i Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanninga og bachelorgraden må innehalde:

minst 25 SP i matematikk​

minst 5 SP i statistikk​

minst 7,5 SP i fysikk​

 

Studentar som ønskjer å oppfylle opptakskrava, må velje nokre spesifikke valemne.

 

Krava vert oppfylt på følgjande måte:

 

Matematikk

To obligatoriske emne MAT110 Matematikk 1 og MAT203 Matematikk 2, samt valemnet MAT301 Fleirdimensjonal analyse (matematikk 3)

 

Statistikk

Eitt obligatorisk emne MAT121 Statistikk for ingeniørar

 

Fysikk

Fysikk inngår i fleire av dei obligatoriske, tekniske emna i bachelorutdanninga og utgjer til saman meir enn 7,5 studiepoeng. Klassisk mekanikk inngår i dei obligatoriske emna MAS142 Statikk og fastleikslære og MAS224 Dynamikk.

Arbeidsformer

Teoriundervisningen skjer i klasserom og auditorier. I tillegg til forelesninger, gruppearbeid og problembasert læring, har emnene innslag av regneøvinger, laboratorieøvinger, semester- og prosjektoppgaver. I emner som har semester- og prosjektoppgaver, vil oppgavene ofte bli vurdert i kombinasjon med muntlig eller skriftlig eksamen.

 I beskrivelsen av de enkelte emnene er det angitt om emnet har obligatoriske arbeidskrav. Siktemålet med obligatorisk arbeidskravene er ferdighetstrening av studenten. Oppgavene fokuserer på samspillet mellom teoriforelesninger og praktiske øvelser, og er et sentralt virkemiddel for innarbeidelse av arbeidsmetodikk. Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges. Det er obligatorisk fremmøte til laboratorieøvingene, men ikke til forelesningene.

Ekskursjoner inngår i enkelte emner.

Studiet har sterkt innslag av datastøttet læring. Derfor må alle studenter ha egen bærbar datamaskin med nyere operativsystem. Det anbefales at Microsoft Windows er installert som operativsystemet på maskinen.

Språk

Undervisningen foregår i hovedsak på norsk, men inntil 30 studiepoeng av bachelorutdanningen kan ha undervisning på engelsk

Vurderingsformer

Den vanligste vurderingsform er skriftlig eksamen med bokstavkarakter. I enkelte emner blir karakteren fastsatt etter en samlet vurdering av semester- eller prosjektarbeidene og en skriftlig eller muntlig eksamen. Innlevert rapport brukes også som grunnlaget for fastsetting av karakter. Detaljert informasjon om dette er gitt i emnebeskrivelsen av hvert enkelt emne.

Krav til studieprogresjon

Ved tildeling av prosjektoppgave etter 5. semester skal 120 studiepoeng, inkludert alle emner som inngår i første studieår og eventuelle fordypningsfag som oppgaven bygger på, være bestått. Dersom tildeling av oppgaven gjøres etter 4. semester reduseres studiepoengkravet til 100 studiepoeng.

Studenter som ikke oppfyller krav om forkunnskap og/eller studiepoeng kan søke om dispensasjon til instituttlederen innenfor samme tidsfristen som søknaden om bachelorprosjektet må være inne. Etter gjennomført utdanningssamtale kan dispensasjon fra forkunnskapskravet bli gitt.

Internasjonalisering

Det er spesielt lagt til rette for studentutveksling i 5. semester.

 Utvekslingspartnere

Canada | University of New Brunswick

Danmark | Technical University of Denmark

New Zealand | Auckland University of Technology

Polen | Cracow University of Technology 'Tadeusz Koúciuski'

Spania | Polytechnic University of Valencia

Storbritannia og Nord-Irland | University of Strathclyde

USA | University of California, San Diego

USA | San Diego State University, California State University

Organisering

Utdanningen er treårig og hvert studieår er inndelt i to semester. I hvert semester tar studenten normalt 3 til 4 emner, som samlet utgjør 30 studiepoeng.

Studiet er et fulltidsstudium som ikke er tilrettelagt for deltid. 
Undervisninga foregår primært mellom kl 08:00 og 16:00, men undervisning på ettermiddagen kan forekomme. 
Studenten må regne med å bruke i snitt minimum 40 timer effektiv arbeidstid per uke på studiet. Noen studenter vil ha behov for å bruke mer tid.

Bachelorprogrammet følger Rammeplan for ingeniørutdanning og emnene er fordelt i følgende kategorier:

Ingeniørfaglig basis: 30 studiepoeng med grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Dette skal i hovedsak relateres til ingeniørutdanningen og legge grunnlaget for ingeniørfaget.

Programfaglig basis: 50–70 studiepoeng med tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Dette skal i hovedsak relateres til studieprogrammet og legge grunnlaget for fagfeltet.

Teknisk spesialisering: 50–70 studiepoeng som gir en tydelig retning innen eget fagfelt, og som bygger på ingeniørfaglig basis og programfaglig basis. Dette skal i hovedsak relateres til studieretningen og legge grunnlaget for fagområdet.

Valgfri emner: 20–30 studiepoeng som bidrar til videre faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

Bacheloroppgaven inngår i teknisk spesialisering med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode.

Valgemnener ligger vanligvis i 5. semester og vi tar forbehold for oppstart av valgemner ut fra tallet påmeldte studenter og bemanningssituasjonen ved instituttet til enhver tid. Det kan tilbys blokker av valgemner/profilemner. 

For en del av emneme vil det være krav om forkunnskaper, da utdanninga er lagt opp slik at emnene bygger på hverandre utover i studiet.