Studieplan - Bachelor i ingeniørfag, automatisering med robotikk y-veg

Studieprogrammet skal utdanne ingeniører med solid faglig kompetanse for praktisk ingeniørarbeid, og som har et godt teoretisk grunnlag for videre studier i inn- eller utland. Studiets form skal utvikle gode samarbeidsformer og gi grunnlag for livslang læring.

Bachelorstudiet i automatisering med robotikk følger Forskrift om rammeplanen for ingeniørutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18.mai 2018 . Automatisering er en studieretning under programområdet elektrofag, med emner som reguleringsteknikk, instrumentering, måleteknikk og robotikk. Disse omhandler prosesser og anvendelser innen mekanikk og dynamikk, strømningslære, termodynamikk og energi.

Automatiseringsingeniøren skal ha kunnskaper og ferdigheter innenfor fagfeltet automatisering, slik at vedkommende blir etterspurt som fagperson innen det regionale næringslivet. Automatiseringsingeniøren skal kunne designe og drive systemer for styring, regulering og overvåking av alle typer prosesser. Videre skal automatiseringsingeniøren ha gode kunnskaper om reguleringsteknikk, robotikk, datanett, programutvikling og industrielle data- og styresystemer.

Studieprogrammets satsningsområde er robotikk, instrumentering, regulering og databehandling i forbindelse med olje- og gassproduksjon (over og undervanns) og landbaserte industrianlegg. Studieprogrammet satser også på nåtidens mer moderne sektorer av næringslivet som har behov for automatiseringsingeniører med gode IT-kunnskaper som industrielle systemer innen robotikk.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i automatiseringsteknikk med robotikk skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

• Kandidaten har kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor elektrofaget samt fellesfagområder innen automasjon og robotikk som mekanikk, strømningslære og energisystemer.
• Kandidaten har kunnskap om elektriske og magnetiske felt, elektriske komponenter, kretser og systemer, og kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv innen elektrofaget generelt og automatisering spesielt.
• Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap - herunder elektromagnetisme - og relevante samfunns- og økonomiske fag og om hvordan disse integreres i elektrofaglig problemløsning.
• Kandidaten kjenner til elektroteknologiens historie og utvikling og ingeniørens rolle i samfunnet og har kunnskap om samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av elektrotekniske installasjoner.
• Kandidaten kjenner til forskningsutfordringer, vitenskapelig metodikk og arbeidsmåter innen elektrofag generelt og automatisering spesielt.

Ferdigheter

• Kandidaten kan anvende og bearbeide sin kunnskap for å identifisere, formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske oppgaver på en systematisk måte.
• Kandidaten har kunnskap om faglig relevant programvare og har tilstrekkelig ingeniørfaglig digital kompetanse og programmeringsferdigheter.
• Kandidaten behersker målemetoder, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante instrumenter og programvare for å kunne arbeide strukturert og målrettet både selvstendig og sammen med andre i nåtidens ingeniørfaglige prosjekter innen automatisering- og robotikk.
• Kandidaten kan finne og forholde seg kritisk til relevant informasjon, bruke og henvise til fagstoff slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig.
• Kandidaten kan bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger samt utarbeide og analysere helse-, miljø-, og sikkerhetstiltak for disse.

Generell kompetanse

• Kandidaten kan formidle faglig informasjon innen elektro- og automatisering knyttet til teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk.
• Kandidaten kan synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser i samfunnet og er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av teknologiske produkter og løsninger og evner å se disse både i et lokalt og globalt livsløpsperspektiv.
• Kandidaten har et bevisst forhold til egne kunnskaper og ferdigheter og respekt for andre fagområder og fagpersoner. Kandidaten kan bidra i tverrfaglig arbeid og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon og evner å dele sine kunnskaper og erfaringer med andre og bidra til utvikling av god praksis.
• Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøking, kontakt med fagmiljøer, brukere, kunder og andre interessenter og gjennom praksis.

Innhald

Hovedemner

Automatiseringsstudiet gir først og fremst en innføring i grunnleggende ingeniørfag med spesiell vekt på elektrofag, instrumenteringsfag, prosessfag og datafag. Studieretningsfagene og en del valgfag avspeiler studieretningens satsningsområder med sentrale emner som:

- reguleringsteknikk

- instrumentering og måleteknikk

- offshore instrumentering

- industrielle datasystemer

- industrielle datanett

- mikroprosessorteknikk

- robotikk

- prosessteknikk

Opptak til 2-årig siv.ing. masterprogram

For å vere kvalifisert for opptak til 2-årig masterprogram som gir sidetittelen sivilingeniør, vert det stillt meir omfattande krav til samensettinga av bachelorutdanninga enn krava i rammeplanen for ingeniørutdanning. Kravet er gitt i Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanninga, og bachelorgraden må innehalde:
- minst 25 SP i matematikk​
- minst 5 SP i statistikk​
- minst 7,5 SP i fysikk​

Studentar som ønskjer å oppfylle opptakskrava, må velje nokre spesifikke valemne. Krava blir oppfylt på følgjande måte:

Matematikk
To obligatoriske emne MAT110 Matematikk 1 og MAT202 Matematikk 2, samt valemnet MAT301 Fleirdimensjonal analyse (matematikk 3)

Statistikk
Eitt obligatorisk emne ELE161 Statistikk og måleteknikk

Fysikk
Eit valemne ING271 Bølgefysikk og termodynamikk, for å oppfylle kravet om klassisk fysikk. Fysikk inngår i tilegg i mange av dei tekniske emna i bachelorutdanninga.

Arbeidsformer

Teoriundervisning skjer stort sett klassevis. I tillegg til teoriforelesninger, har de fleste fag innslag av regneøvinger og laboratoriearbeid. Mange av emnene har betydelige innslag av obligatoriske arbeider. Studentene har veiledning på laboratoriene og jobber vanligvis to og to. Det er obligatorisk frammøte på laboratorieøvingene når de er satt opp med veileder eller det er nødvendig av organisatoriske hensyn.

Alle studenter må ha egen bærbare datamaskin. Studiet har sterkt innslag av datastøttet læring. Det anbefales at Windows er installert på maskinen.

Studentene kan delta i tverrfaglige bachelorprosjekter med andre institutter innen automatisering- og robotikk.

Vurderingsformer

De fleste emner har 3 - 5 timers skriftlig eksamen. Noen emner har muntlig eksamen. Både muntlig og skriftlig eksamensform kan bli gitt i kombinasjon med semesteroppgaver.

Krav til studieprogresjon

Det er gitt betingelser for å få starte på arbeidet med bacheloroppgaven: se emnebeskrivelsen for bacheloroppgaven.

Internasjonalisering

For studenter som ønsker et opphold ved et utenlandsk studiested, søkes det tilrettelagt for å ta fag ved samarbeidende institusjoner i 4. semester.

Organisering

Utdanninga er treårig og kvart studieår er inndelt i to semester. Kvart semester tek studenten normalt 3 til 4 emne, som samla vert 30 studiepoeng.

Studiet er et fulltidsstudium som ikkje er tilrettelagt for deltid.  Undervisninga føregår primært mellom kl 08:00 og 16:00, men undervisning på ettermiddagen kan førekome. Studenten må rekna med å bruka i snitt minimum 40 timar effektiv arbeidstid per veke på studiet. Nokre studentar vil ha behov for å bruka meir tid.

Bachelorprogrammet føl Rammeplan for ingeniørutdanning og emna er fordelt i følgjande kategoriar:

Ingeniørfaglig basis: 30 studiepoeng med grunnleggjande matematikk, ingeniørfagleg systemtenking og innføring i ingeniørfagleg yrkesutøving og arbeidsmetodar. Dette skal i hovudsak bli relatert til ingeniørutdanninga og leggje grunnlaget for ingeniørfaget.

Programfaglig basis: 50–70 studiepoeng med tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Dette skal i hovudsak bli relatert til studieprogrammet og leggje grunnlaget for fagfeltet.

Teknisk spesialisering: 50–70 studiepoeng som gir ei tydeleg retning innan eige fagfelt, og som byggjer på ingeniørfagleg basis og programfagleg basis. Dette skal i hovudsak bli relatert til studieretninga og leggje grunnlaget for fagområdet.

Valgfri emne: 20–30 studiepoeng som bidreg til vidare fagleg spesialisering, anten i breidda eller djupna.

Bacheloroppgåva inngår i teknisk spesialisering med 20 studiepoeng. Oppgåva skal vere forankra i reelle problemstillingar frå samfunns- og næringsliv eller forskings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitskapsteori og metode.

Valemna ligg vanlegvis i 5. semester og vi gjer atterhald for oppstart av valemne ut fra talet påmeldte studentar og bemanningssituasjonen ved instituttet til ei kvar tid. Det kan tilbydast blokker av valemne/profilemne. 

For ein del av emna vil det vere krav om førkunnskap, då utdanninga er lagt opp slik at emna byggjer på kvarandre utover i studiet.

Y-vegen er eit fagleg og pedagogisk tilpassa opplegg, der det blir kompensert for manglande bakgrunn innan matematikk, fysikk, norsk og engelsk. Fagleg innhald følger rammeplanen gitt av Kunnskapsdepartementet.

Matematikken vert gjennomført som eit sommarkurs i forkant av første semester, saman med studentane som går TRESS. Fysikken vert gjennomført som eit kurs i første semester.  Kommunikasjon og norsk vert gjennomført som eit kurs over første- og andre semester.

Oppgraderingskursene gir ikkje studiepoeng, men studentane på Y-veg får fritak for 10 studiepoeng i første semester, slik at dei tek 20 studiepoeng pluss fysikk og kommunikasjon og norsk