Studieplan - Master i barne- og ungdomslitteratur

Masterstudiet i barne- og ungdomslitteratur representerer et fagområde som er viktig i profesjonssammenheng. Høgskolen i Bergen (HiB) har kunst og kultur som satsingsområde, og har i flere år tilbudt kunstfagdidaktiske masterstudium i musikk og drama. Masterstudiet i barne- og ungdomslitteratur er en del av HiBs tilbud på kunstfagdidaktikkfeltet. Studiet retter seg primært mot studenter, lærere, førskolelærere, bibliotekarer og andre som har spesiell interesse for barne- og ungdomslitteratur.

Arbeidet med fagområdets forutsetninger, tradisjon og egenart vil ha en sentral plass i studiet, men feltet barne- og ungdomslitteratur vil også bli forstått og problematisert innenfor en større kulturell kontekst, som del av skrift- og multimediekulturen. Masterstudiet tar sikte på å utvikle en teoretisk reflektert forståelse av barne- og ungdomslitteraturens estetikk og danningsmuligheter ved å studere et bredt register av tekster (blant annet klassikere, bildebøker, tegneserier, ungdomsbøker, remedierte tekster, nettbaserte tekster).

Opptakskrav

Opptakskravene til mastergradsstudiet i barn og unges tekstkultur er:  

• treårig allmennlærerutdanning som inkluderer obligatorisk del (120 studiepoeng) og minst 60 studiepoeng faglig fordypning i norsk eller engelsk
• treårig førskolelærerutdanning og minst 60 studiepoeng faglig fordypning i norsk eller engelsk
• to-, tre- eller fireårig lærerutdanning. Minst 60 studiepoeng faglig fordypning i norsk eller engelsk
• lærerutdanning med cand. mag.-grad eller bachelorgrad fra universitet eller høgskole fortrinnsvis innenfor humanistiske fag, for eksempel i nordisk, litteraturvitenskap, engelsk eller lesevitenskap, og med minst 60 studiepoeng innenfor fagene norsk, nordisk, engelsk eller litteraturvitenskap

Studieadministrasjonen kan på grunnlag av individuell vurdering gi adgang til masterstudiet for studenter som har annen relevant utdanning enn de som er nevnt ovenfor (som bibliotekarutdanning). I vurderingen av hvilke studier som kan godkjennes som opptaksgrunnlag, er det avgjørende at utdanningen inneholder et vesentlig element av pedagogisk og litteraturfaglig teori.

Samlet karakter for 60-studiepoengsfordypning eller tilsvarende må være C, 2.7, tilfredsstillende eller bedre for å kvalifisere til opptak.  

Rangeringsregler

Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, rangeres søkerne på følgende grunnlag:

1. Styret kan bestemme at inntil 30 % av studieplassene skal forbeholdes søkere som er 30 år og yngre.
2. Det regnes ut gjennomsnittskarakter for de emner som inngår i det faglige grunnlaget som er fastsatt i studieplanen for det enkelte mastergradsstudium.
3. For søkere som gis betinget opptak, jf. § 6, regnes ikke manglende eksamener med i gjennomsnittskarakter.
4. For søkere med bokstavkarakterer benyttes følgende omregningsskala som grunnlag for utregning av gjennomsnitt: A=1, B=2, C=3, D=4, E=5. Karakteren Bestått regnes som C=3.
5. Det gis 1 tilleggspoeng pr. år for relevant praksis etter avsluttet utdanning som utgjør søkerens opptaksgrunnlag, maksimalt 5 poeng. Det gis ikke tilleggspoeng for eventuell praksis som inngår i opptaksgrunnlaget.
6. Det gis 1 tilleggspoeng for høyere utdanning som ikke inngår i opptaksgrunnlaget, maksimalt 2 poeng.
7. Ved poenglikhet etter poengberegning i samsvar med pkt. a-e, går eldre søker foran yngre søker.
8. Dersom en søker har flere opptaksgrunnlag, velges det grunnlaget som gir gunstigst resultat for søkeren.
9. Dersom et studium tilbys primært for ansatte hos en oppdragsgiver, gjelder ikke denne paragrafs bokstav a)-g) for rangering av disse søkerne. Oppdragsgiver rangerer da selv sine søkere etter at høgskolen har godkjent deres opptaksgrunnlag.

Opptakskomité

Opptakskomiteen består av representanter fra studieadministrasjonen og de faglig tilsatte. Opptakskomiteen vurderer og tar stilling til skjønnsmessige sider ved søknader.

Læringsutbytte

Kunnskap

Etter endt studium har studenten kunnskap om

• sentrale motiv og tema i eldre og nyere barne- og ungdomslitteratur samt i multimodale adaptasjoner av denne litteraturen.
• problemstillinger, analysemåter og forskningsmessige utfordringer knyttet til barnelitteraturen som forskningsfelt før og nå
• ulike måter å formidle og arbeide didaktisk med barne- og ungdomslitteratur

Ferdigheter

Etter endt studium kan studenten

• analysere og vurdere eldre og nyere barne- og ungdomslitteratur utfra historiske og kulturelle kontekster og med støtte i relevante teori
• reflektere kritisk over barnelitteraturforskningens teori og praksis
• formidle barne- og ungdomslitteratur til ulike målgrupper og gjennom ulike estetiske uttrykksformer.

Generell kompetanse

Studenten

• kan utføre og formidle selvstendig forskningsarbeid på det barnelitterære forskningsfeltet og beherske fagområdets uttrykksformer
• kan drøfte faglige problemstillinger innen barnelitteraturforskningen både med spesialister og med allmennheten
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder

Innhald

Masterstudiet består av to hovedkomponenter, en fellesdel, og et selvstendig arbeid, masteroppgaven, som hver utgjør 60 sp.

Fellesdel (60 sp)

• Emne 1: Barne- og ungdomslitteraturens konstruksjon av barndom og ungdom (10 sp)
• Emne 2: Barne- og ungdomslitteraturens estetikk (10 sp)
• Emne 3: Fagtekster for barn og unge (10 sp)
• Emne 4: Vitenskapsteori, metode og akademisk tekstarbeid (15 sp)
• Emne 5: Litteraturformidling (15 sp)

Masteroppgaven (60 sp)

Internasjonalisering

En obligatorisk ekskursjon til et sentralt fagmiljø, (f.eks. til Center for Børnelitteratur i København, Konstfakulteten Göteborgs Universitet eller Faculty of Education, University of Cambridge), vil inngå som del av studiet. Det kan også være aktuelt med studieopphold ved en utdanningsinstitusjon i utlandet som Høgskolen i Bergen har inngått avtale med.

Organisering

Studiet er organisert som et institusjonsbasert heltidsstudium over to år. Studiet vil i mange tilfeller gå inn som fjerde og femte år i en femårig lærerutdanning. Masterstudiet kan også tas som videreutdanning etter fullført lærerutdanning. De to åra er et sammenhengende forløp der det arbeides kontinuerlig med masteroppgaven allerede fra første semester.

Et studium som kvalifiserer for forsknings- og utviklingsarbeid, krever at studentene tar selvstendig og aktivt ansvar for eget læringsforløp. Undervisningen blir organisert gjennom forelesninger, gruppearbeid, seminarer med presentasjoner, oppgaveskriving, veiledning og studentrespons. Oppgaveskrivingen vil i flere tilfeller ta utgangspunkt i mindre, problemorienterte prosjekt der studentene prøver ut forskningsmetodiske arbeidsprinsipp og ulike aspekt ved problemstillingen i masteroppgaven. Hver student inngår en avtale med hovedveileder knyttet til masteroppgaven. I tillegg oppfordres studentene til å prøve ut kollokviebasert veiledning. I masteroppgave-seminarene vil studenter presentere egne prosjekt i tillegg til at de vil få ansvar for å kommentere faglige innlegg fra medstudenter.