Studieplan - Bachelor i ingeniørfag, Brannsikkerhet

Studiet er 3-årig og kvalifiserer til en Bachelorgrad.

 

Branningeniører er spesialiserte sikkerhetsingeniører som arbeider med brannsikkerhet. Hovedoppgaven deres er å gjøre forebyggende tiltak som hindrer og reduserer konsekvensene av brann. Branningeniører arbeider som branntekniske rådgivere. Etterspørselen er stor, og HSH er de eneste i Norge som utdanner branningeniører. Ferdigutdannede branningeniører har gode jobbutsikter.

Sentrale tema i studiet er brannfysikk, risikoanalyser, HMS, bygningsteknologi, brannsikkerhet i design av bygg, beredskapsledelse og slukkesystemer.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte:

 

Kunnskap:

Kandidaten:

• Har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i fagfeltet brannsikkerhet.
• Har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i problemløsning innen brannsikkerhet.
• Skal med hovedvekt på brannsikkerhet ha kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
• Kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet brannsikkerhet, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget.
• Kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

 

 

Ferdigheter:

Kandidaten:

• Kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor brannsikkerhet og begrunne sine valg.
• Har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier/felt og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.
• Kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.
• Kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
• Kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

 

 

Generell kompetanse:

Kandidaten:

• Har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor brannsikkerhet og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
• Kan formidle kunnskap innen brannsikkerhet til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
• Kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
• Kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Innhald

Studiet er 3-årig og kvalifiserer til en Bachelorgrad. Høgskulen på Vestlandet er det eneste studiestedet i Norge som tilbyr en Bachelor-utdanning i brannsikkerhet. Med bakgrunn i dette har Ingeniørfag profilert seg sterkt i retning av studier knyttet til sikkerhetsfag.

Brannvern og sikkerhet er blitt mer og mer aktuelt i samfunnet vårt. Lange tunneler, høyere bygg, kompliserte skip og offshore-installasjoner gir store og spennende utfordringer for branningeniører. Studiet tar for seg prosessene som styrer en brann, estimering av størrelsen til en eventuell brann, samt konsekvenser av brannen. Studiet er tverrfaglig, og sentrale tema er brannfysikk, risikoanalyse, internkontroll, brannvern og bygningsteknologi. Vi fokuserer og på planlegging av ulike beredskapssituasjoner generelt.

Målgruppe: Kandidater fra hele landet som ønsker å jobbe med branntekniske problemstillinger.

Arbeidsformer

Arbeids- og undervisningsformer: Arbeidsformene for å formidle faget skal invitere studentene til aktivitet og selvstendig tenkning, og er varierte. Forelesninger, oppgaveløsning i grupper og problembasert læring er de mest vanlige. Gruppearbeid er den dominerende arbeidsformen til studentene i tillegg til individuell lesning. Det legges betydelig arbeid ned i forberedelser fra fagpersonellets side og det forventes derfor at studentene møter forberedt til undervisningen.

Praksis: Studiet inneholder ikke obligatorisk praksis.

FoU-basering: En forskningsbasert og analytisk tilnærming til emnene dominerer undervisninga i emnene som inngår i studiet. Det innebærer at undervisningen skal avspeile en forskningsmessig måte å nærme seg problemstillinger og faglige temaer på. Fagtilsatte som driver forskning skal formidle sin kunnskap til studentene. Det gjelder både forskningstema, bruk av teori og forskningsmetode. De skal også veilede studenter som arbeider med bacheloroppgaver. Studentene skal selv lære å søke relevant forskningslitteratur og bruke forskningsbasert kunnskap i sine arbeider.

Praktisk informasjon om studiet: Faglig innhold følger rammeplanen gitt av Utdannings- og Forskningsdepartementet. Den treårige studiemodellen er delt opp i seks semestre hvert på 30 studiepoeng og på til sammen 180 studiepoeng. Studiet preges av faglig mangfold med emner som spenner fra 10 til 20 studiepoeng. Etter tre år (180 studiepoeng) får kandidaten graden Bachelor i ingeniørfag. I 5. semester gis det mulighet til å velge blokker av valgemner/profileringsemner. Det tas forbehold om oppstart av valgemner ut fra antall påmeldte og avdelingens bemanningssituasjon til enhver tid. På en del av emnene vil det være forkunnskapskrav da utdanningen er lagt opp slik at emnene bygger på hverandre utover i studiet.

Tresemesterordninga (TRESS) har et særskilt opplegg det første studieåret. Det starter med sommerkurs før første studieår, ekstra undervisning i første semester, og også en del av sommeren mellom 1. og 2. studieår blir brukt til studium. Innen starten av 2. studieår skal studentene på dette opplegget ha dokumentert samme læringsutbytte som øvrige studenter.

Studiet ledes av en studieleder og hvert emne har sine respektive emneansvarlige. I enkelte emner vil det være allokert studentassistenter. I hvert årskull velger studentene to tillitsvalgte som kommuniserer direkte med studieleder. I tillegg velges to referansepersoner pr. emne som kommuniserer med emneansvarlige.

Arbeidsmengden i et emne blir regnet i studiepoeng. Et års studium er normalt 60 studiepoeng ved full progresjon. De fleste emnene utgjør 10 studiepoeng. Emnene går over ett eller to semester. Studenten må regne med å bruke minimum 40 timer effektiv arbeidstid pr uke i snitt på studiene. Noen studenter vil ha behov for å bruke mer tid.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi er integrert i undervisninga med Fronter og databaserte støttesystemer som viktige verktøy i det faglige og pedagogiske arbeidet.

Undervisninga foregår primært mellom kl 08:15 og 16:00, men undervisning på ettermiddagen kan forekomme.

Vurderingsformer

Ved utdanninga er det lagt opp til varierte vurderingsformer i de ulike emnene. Vurderingsordninga i et emne kan f.eks. være i form av skriftlig skoleeksamen, mappeeksamen, muntlig eksamen, prosjekt eller hjemmeeksamen. Et emne kan også ha ei vurderingsordning der flere vurderingsformer blir kombinert, f.eks. skriftlig eksamen og mappeeksamen. I mange av emnene er det arbeidskrav som er oppgaver/aktiviteter/arbeid som ikke teller på den endelige karakteren, men som må være godkjent for at studenten skal kunne ta eksamen i emnet.

 Informasjon om vurderingsordninga framgår av emnebeskrivelsen til hvert enkelt emne og gjennomgås av emneansvarlig ved semesterstart. Se ellers forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet for nærmere detaljer.

 

 

 

Internasjonalisering

Høgskolen tilrettelegger for at alle studenter skal kunne ta 1-2 semester av utdanningen utenfor Norges grenser. Det er flere avtaler innen EU-programmene Sokrates/Erasmus og Leonardo da Vinci. Du kan lese mer om HVL Haugesunds utvekslingstilbud her.

De fleste emnene blir undervist på norsk, mens mye av litteraturen er på engelsk. Spesielt i 5. semester kan det forekomme at emner blir undervist på engelsk for at studenter fra andre land skal ha mulighet til innveksling, samtidig som dette er et ledd i internasjonaliseringen for studentene våre som ikke velger å reise på utveksling.