Studieplan - Automatiseringsteknikk

Studieprogrammet skal utdanne ingeniører med solid faglig kompetanse for praktisk ingeniørarbeid, og som har et godt teoretisk grunnlag for videre studier i inn- eller utland. Studiets form skal utvikle gode samarbeidsformer og gi grunnlag for livslang læring.

Høgskoleingeniøren skal ha kunnskaper og ferdigheter innenfor fagfeltet automatisering, slik at vedkommende blir etterspurt som fagperson innen det regionale næringslivet. Høgskoleingeniøren skal kunne designe og drive systemer for styring, regulering og overvåking av alle typer prosesser. Videre skal høgskoleingeniøren ha gode kunnskaper om datanett, programutvikling, industrielle datasystemer og mikroprosessorsystemer.

Studieprogrammets satsningsområde er instrumentering og databehandling i forbindelse med olje- og gassproduksjon (over og undervanns) og landbaserte industrianlegg. Studieprogrammet satser også på andre deler av næringslivet som har behov for automatiseringsingeniører med gode IT-kunnskaper.

Studiet ble endret i henhold til ny rammeplan i 2004. Studiets oppbygning for 2003-kullet, finner du lenke til i margen til høyre

Læringsutbytte

Kunnskap

Kandidaten har kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor elkrafttekniske fag og automatiseringsfag. Kandidaten har kunnskap om elektriske og magnetiske felt, inngående kunnskap om elektriske komponenter, kretser og systemer, og kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv innen elektrofaget generelt og automatisering spesielt. Dette innebærer at kandidaten har kunnskap om analog og digital elektronikk.Videre behersker kandidaten objektorientert programmering og programmering av roboter, PLS¿er og mikrokontrollere. Kandidaten kan arbeide med både styring- og reguleringssystemer.Kandidaten har også kunnskap om måleteknikk og instrumentering

 

Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap - herunder elektromagnetisme - og relevante samfunns- og forretningsfag og om hvordan disse integreres i elektrofaglig problemløsning.

Kandidaten kjenner til elektroteknologiens historie og utvikling og ingeniørens rolle i samfunnet.

Kandidaten har kunnskap om samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av elektrotekniske installasjoner.

Kandidaten kjenner til forskningsutfordringer, vitenskapelig metodikk og arbeidsmåter innen elektrofaget.

 

Ferdigheter

Kandidaten kan anvende og bearbeide sin kunnskap for å identifisere, formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske oppgaver på en systematisk måte.

Kandidaten har digital kompetanse, kan arbeide i relevante elektrolaboratorier og behersker aktuelle metoder og verktøy. Dette omfatter:

• Programutviklingsverktøy for
  • Objektorientert programmering
  • Roboter
  • PLS¿er
  • Mikrokontrollere
• Laboratorium for
  • analog og digital elektronikk
  • Styringssystemer
  • Reguleringssystemer
• Simuleringsverktøy

 

Kandidaten behersker målemetoder, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante instrumenter og programvare for å kunne arbeide strukturert og målrettet.

 

Kandidaten kan arbeide både selvstendig og sammen med andre i ingeniørfaglige prosjekter.

 

Kandidaten kan finne og forholde seg kritisk til relevant informasjon, bruke og henvise til fagstoff slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig.

 

Kandidaten kan bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger.

 

Kandidaten kan bidra med kvalitetssikring ved utvikling av produkter, systemer og løsninger, samt utarbeide og analysere helse-, miljø-, og sikkerhetstiltak for disse.

 

Generell kompetanse

Kandidaten er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av teknologiske produkter og løsninger og evner å se disse både i et lokalt og globalt livsløpsperspektiv.

 

Kandidaten kan formidle elektrofaglig informasjon knyttet til teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk.

 

Kandidaten kan bidra i samfunnsdebatt for å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser i samfunnet.

 

Kandidaten har et bevisst forhold til egne kunnskaper og ferdigheter og respekt for andre fagområder og fagpersoner.

 

Kandidaten kan bidra i tverrfaglig arbeid og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon.

 

Kandidaten kan delta aktivt i faglige diskusjoner og evner å dele sine kunnskaper og erfaringer med andre og bidra til utvikling av god praksis.

 

Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøking, kontakt med fagmiljøer, brukere, kunder og andre interessenter og gjennom praksis.

Innhald

Hovedemner

Automatiseringsstudiet gir først og fremst en innføring i grunnleggende ingeniørfag med spesiell vekt på elektrofag, instrumenteringsfag, prosessfag og datafag. Studieretningsfagene og en del valgfag avspeiler studieretningens satsningsområder med sentrale emner som:

- reguleringsteknikk

- instrumentering og måleteknikk

- offshore instrumentering

- industrielle datasystemer

- industrielle datanett

- mikroprosessorteknikk

- robotteknologi

- prosessteknikk

Arbeidsformer

Teoriundervisning skjer stort sett klassevis. I tillegg til teoriforelesninger, har de fleste fag innslag av regneøvinger og laboratoriearbeid. Laboratorieoppgavene kan være målinger på enkeltkomponenter, praktisk drift av utstyr eller simulering på datamaskin. Mange av fagene har betydelige innslag av obligatoriske laboratoriearbeider (forprøver). Studentene har veiledning på laboratoriene og jobber vanligvis i grupper på to. Det er obligatorisk frammøte på laboratorieøvingene når de er satt opp med veileder eller det er nødvendig av organisatoriske hensyn.

Det avsluttende hovedprosjekt utføres også vanligvis i grupper på 2-4 personer. Prosjektet omfatter en konkret ingeniørmessig arbeidsoppgave på 15 studiepoeng, ofte i samarbeid med næringslivet. Språk

Undervisningen foregår i hovedsak på norsk, men inntil 30 studiepoeng av bachelorutdanningen kan ha undervisning på engelsk.

Vurderingsformer

Det benyttes karakterer etter en skala fra A til F, der A er beste karakter. Det kreves E eller bedre for at eksamen skal være bestått. Noen få fag har karakter bestått/ikke bestått. Eksamen kan være muntlig eller skriftlig og kan kombineres med semesteroppgaver.

Internasjonalisering

For studenter som ønsker et opphold ved et utenlandsk studiested, søkes det tilrettelagt for å ta fag ved samarbeidende institusjoner i 4. semester