Studieplan - Automatiseringsteknikk

Studieprogrammet skal utdanne ingeniører med solid faglig kompetanse for praktisk ingeniørarbeid, og som har et godt teoretisk grunnlag for videre studier i inn- eller utland. Studiets form skal utvikle gode samarbeidsformer og gi grunnlag for livslang læring.

Bachelorstudiet i automatiseringsteknikk følger forskrift om rammeplanen for ingeniørutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 3. februar 2011 . Automatiseringsteknikk er en studieretning under programområdet elektrofag.

Automatiseringsingeniøren skal ha kunnskaper og ferdigheter innenfor fagfeltet automatisering, slik at vedkommende blir etterspurt som fagperson innen det regionale næringslivet. Automatiseringsingeniøren skal kunne designe og drive systemer for styring, regulering og overvåking av alle typer prosesser. Videre skal automatiseringsingeniøren ha gode kunnskaper om reguleringsteknikk, datanett, programutvikling og industrielle data- og styresystemer.

Studieprogrammets satsningsområde er instrumentering, regulering og databehandling i forbindelse med olje- og gassproduksjon (over og undervanns) og landbaserte industrianlegg. Studieprogrammet satser også på andre deler av næringslivet som har behov for automatiseringsingeniører med gode IT-kunnskaper.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag - automatiseringsteknikk skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

• Kandidaten har kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor elektrofaget. Kandidaten har kunnskap om elektriske og magnetiske felt, inngående kunnskap om elektriske komponenter, kretser og systemer, og kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv innen elektrofaget generelt og automatisering spesielt.
• Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap - herunder elektromagnetisme - og relevante samfunns- og økonomiske fag og om hvordan disse integreres i elektrofaglig problemløsning.
• Kandidaten kjenner til elektroteknologiens historie og utvikling og ingeniørens rolle i samfunnet.
• Kandidaten har kunnskap om samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av elektrotekniske installasjoner.
• Kandidaten kjenner til forskningsutfordringer, vitenskapelig metodikk og arbeidsmåter innen elektrofaget.

Ferdigheter

• Kandidaten kan anvende og bearbeide sin kunnskap for å identifisere, formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske oppgaver på en systematisk måte.
• Kandidaten har digital kompetanse, kan arbeide i relevante elektrolaboratorier og behersker aktuelle metoder og verktøy innen automatiseringsteknikk.
• Kandidaten behersker målemetoder, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante instrumenter og programvare for å kunne arbeide strukturert og målrettet.
• Kandidaten kan arbeide både selvstendig og sammen med andre i ingeniørfaglige prosjekter.
• Kandidaten kan finne og forholde seg kritisk til relevant informasjon, bruke og henvise til fagstoff slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig.
• Kandidaten kan bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger.
• Kandidaten kan bidra med kvalitetssikring ved utvikling av produkter, systemer og løsninger, samt utarbeide og analysere helse-, miljø-, og sikkerhetstiltak for disse.

Generell kompetanse

• Kandidaten er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av teknologiske produkter og løsninger og evner å se disse både i et lokalt og globalt livsløpsperspektiv.
• Kandidaten kan formidle elektrofaglig informasjon knyttet til teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk.
• Kandidaten kan bidra i samfunnsdebatt for å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser i samfunnet.
• Kandidaten har et bevisst forhold til egne kunnskaper og ferdigheter og respekt for andre fagområder og fagpersoner.
• Kandidaten kan bidra i tverrfaglig arbeid og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon.
• Kandidaten kan delta aktivt i faglige diskusjoner og evner å dele sine kunnskaper og erfaringer med andre og bidra til utvikling av god praksis.
• Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøking, kontakt med fagmiljøer, brukere, kunder og andre interessenter og gjennom praksis.

Innhald

Hovedemner

Automatiseringsstudiet gir først og fremst en innføring i grunnleggende ingeniørfag med spesiell vekt på elektrofag, instrumenteringsfag, prosessfag og datafag. Studieretningsfagene og en del valgfag avspeiler studieretningens satsningsområder med sentrale emner som:

 

- reguleringsteknikk

- instrumentering og måleteknikk

- offshore instrumentering

- industrielle datasystemer

- industrielle datanett

- mikroprosessorteknikk

- robotteknologi

- prosessteknikk

Arbeidsformer

Teoriundervisning skjer stort sett klassevis. I tillegg til teoriforelesninger, har de fleste fag innslag av regneøvinger og laboratoriearbeid. Mange av emnene har betydelige innslag av obligatoriske arbeider. Studentene har veiledning på laboratoriene og jobber vanligvis to og to. Det er obligatorisk frammøte på laboratorieøvingene når de er satt opp med veileder eller det er nødvendig av organisatoriske hensyn.

Alle studenter må ha egen bærbare datamaskin. Studiet har sterkt innslag av datastøttet læring. Det anbefales at Windows er installert på maskinen.

Språk

Undervisningen foregår i hovedsak på norsk, men inntil 30 studiepoeng av bachelorutdanningen kan ha undervisning på engelsk.

Vurderingsformer

De fleste emner har 3 - 5 timers skriftlig eksamen. Noen emner har muntlig eksamen. Både muntlig og skriftlig eksamensform kan bli gitt i kombinasjon med semesteroppgaver.

Internasjonalisering

For studenter som ønsker et opphold ved et utenlandsk studiested, søkes det tilrettelagt for å ta fag ved samarbeidende institusjoner i 4. semester.

 

 

Organisering

Bachelorstudiet til ingeniør er treårig, og hvert studieår er inndelt i to semester. I hvert semester tar studenten normalt 3 emner som samlet utgjør 30 studiepoeng.

Bacheloroppgaven har et omfang på 20 studiepoeng, og arbeidet kan foregå ved høgskolen eller ute i en bedrift eller institusjon som høgskolen samarbeider med. Det er vanlig at grupper på 2-4 studenter samarbeider om oppgaven.

 

Hovedelementene i bachelorprogrammet bygger på rammeplan for ingeniørutdanning:

Fellesemner, 30 studiepoeng

Programemner, 50 studiepoeng

Tekniske spesialiseringsemner, 70 studiepoeng

Valgfrie emner, 30 studiepoeng

 

NB! Automatisering er en studieretning under fagområdet elektrofag. Studieprogrammet er bygget opp slik at 20 studiepoeng fra de valgfrie emnene inngår i en faglig fordypning i automatiseringsemner (tekniske spesialiseringsemner). For å oppnå graden "Bachelor i ingeniørfag - automatiseringsteknikk" fra Høgskolen i Bergen, må denne faginndelingen følges.

 

Fellesemner for ingeniørutdanningen

I denne emnegruppen inngår de 3 emnene teknologiledelse, økonomi og nyskaping, ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder for datafag og grunnleggende matematikk for ingeniører. Disse emnene er felles for alle ingeniørutdanningene ved høgskolen.

 

Programemner

Programemner er grunnleggende emner som er felles for alle studieretninger ved instituttet for elektrofag. Det omfatter emner innenfor grunnleggende elektrofag, matematikk, statistikk og fysikk.

 

Tekniske spesialiseringsemner

Tekniske spesialiseringsemner gir fordypning i fagområdene prosessregulering, instrumentering, industriell datateknikk og robotteknikk. Bacheloroppgaven på 20 studiepoeng inngår i de tekniske emnene.

 

Krav om progresjon i studieprogrammet

Det er gitt betingelser for å få starte på arbeidet med bacheloroppgaven: se emnebeskrivelsen for bacheloroppgaven.

 

Valgfritt emne

10 studiepoeng valgfag kan velges fritt for å oppnå faglig bredde, eller et emne som legger til rette for opptak til et masterstudium.