Studieplan - Elektronikk

Studieprogrammet skal utdanne ingeniører med solid faglig kompetanse for praktisk ingeniørarbeid, og med godt teoretisk grunnlag for videre studier i inn- eller utland. Studiet skal utvikle gode holdninger og gi grunnlag for livslang læring.

Elektronikkingeniøren skal ha kunnskaper og ferdigheter når det gjelder konstruksjon av elektroniske enheter på kretskortnivå, slik at vedkommende blir etterspurt som fagperson innen det regionale næringslivet. Elektronikkingeniøren skal også forstå oppbygging og virkemåte til større elektroniske systemer innen måleteknikk, tele og data, slik at vedkommende kan ta ansvar for videreutvikling, ingeniørmessig drift og vedlikehold av slike systemer og nett.

Studieprogrammets satsingsområde er elektronisk utstyr og systemer til bruk innen miljøovervåking, medisinsk utstyr, omsorgsteknologi og for oljerelatert virksomhet landbasert og offshore.

Læringsutbytte

Kandidaten har kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor elektrofaget. Kandidaten har kunnskap om elektriske og magnetiske felt, inngående kunnskap om elektriske komponenter, kretser og systemer, og kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv innen elektrofaget generelt og elektronikk spesielt. Dette innebærer at kandidaten har kunnskap om analog og digital elektronikk. I den analoge delen inngår instrumentkonstruksjon, audioforsterkere og analog kretskonstruksjon. Den digitale delen har fokus mikrokontrollere og FPGA brukt i systemkonstruksjon. Av dette følger at kandidaten også behersker digitalsignalbehandling og aktuelle programmeringsspråk..

Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap - herunder elektromagnetisme - og relevante samfunns- og forretningsfag og om hvordan disse integreres i elektrofaglig problemløsning.

Kandidaten kjenner til elektroteknologiens historie og utvikling og ingeniørens rolle i samfunnet.

Kandidaten har kunnskap om samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av elektrotekniske installasjoner.

Kandidaten kjenner til forskningsutfordringer, vitenskapelig metodikk og arbeidsmåter innen elektrofaget.

Ferdigheter

Kandidaten kan anvende og bearbeide sin kunnskap for å identifisere, formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske oppgaver på en systematisk måte.

Kandidaten har digital kompetanse, kan arbeide i relevante elektrolaboratorier og behersker aktuelle metoder og verktøy.Dette omfatter:

• Programutviklingsverktøy for
  • Mikrokontrollere
  • HW/SW konstruksjon i FPGA
• Program som benyttes til
  • Kretskortutlegg
  • Konstruksjon analoge design
• Laboratorium for
  • analog og digital elektronikk
  • digitalsignalbehandling
  • reguleringsteknikk
• Simuleringsverktøy

Uttesting

Kandidaten behersker målemetoder, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante instrumenter og programvare for å kunne arbeide strukturert og målrettet.

Kandidaten kan arbeide både selvstendig og sammen med andre i ingeniørfaglige prosjekter.

Kandidaten kan finne og forholde seg kritisk til relevant informasjon, bruke og henvise til fagstoff slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig.

Kandidaten kan bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger.

Kandidaten kan bidra med kvalitetssikring ved utvikling av produkter, systemer og løsninger, samt utarbeide og analysere helse-, miljø-, og sikkerhetstiltak for disse.

Generell kompetanse

Kandidaten er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av teknologiske produkter og løsninger og evner å se disse både i et lokalt og globalt livsløpsperspektiv.

Kandidaten kan formidle elektrofaglig informasjon knyttet til teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk.

Kandidaten kan bidra i samfunnsdebatt for å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser i samfunnet.

Kandidaten har et bevisst forhold til egne kunnskaper og ferdigheter og respekt for andre fagområder og fagpersoner.

Kandidaten kan bidra i tverrfaglig arbeid og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon.

Kandidaten kan delta aktivt i faglige diskusjoner og evner å dele sine kunnskaper og erfaringer med andre og bidra til utvikling av god praksis.

Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøking, kontakt med fagmiljøer, brukere, kunder og andre interessenter og gjennom praksis.

Innhald

Elektronikkstudiet gir først og fremst en innføring i grunnleggende ingeniørfag med spesiell vekt på analog og digital elektronikk. Tekniske emner og en del valgfag avspeiler studieprogrammets satsingsområde med sentrale emner som:

- design av "smarte" sensorer og tilpasningskretser basert på digitale kretser og mikroprosessorer

- oppbygging og konstruksjon av analoge kretser og måleinstrumenter

- industrielle datasystemer, teknisk databehandling

- analog og digital signalbehandling

- telekommunikasjon, signaloverføring

- sensorteknolog

- målemetoder basert på lyd, vibrasjoner og bilder

Arbeidsformer

regneøvinger og laboratoriearbeid. Laboratorieoppgavene kan være elektroniske koblinger, målinger på utstyr, simulering Teoriundervisning skjer i hovedsak klassevis. I tillegg til undervisningstimene, har de fleste emner innslag av på datamaskin eller rene programmeringsoppgaver.

I de grunnleggende elektrofagene har studentene veiledning på laboratoriet, men i 2. og særlig 3. klasse forventes studentene å jobbe mer selvstendig, ofte i form av større semesteroppgaver. Typiske konstruksjonsfag har et høyt innslag av laboratoriearbeid. Flere av disse fagene er basert på problembasert læring kombinert med at hver gruppe lager og feilsøker egne elektroniske kretser. Det er obligatorisk frammøte på laboratorieøvingene når de er satt opp med veileder, eller når det er nødvendig av organisatoriske hensyn.

Det avsluttende hovedprosjektet utføres vanligvis i grupper på 2-4 personer. Prosjektet omfatter en konkret ingeniørmessig arbeidsoppgave på 15 studiepoeng, ofte i samarbeid med næringslivet. Språk

Undervisningen foregår i hovedsak på norsk, men inntil 30 studiepoeng av bachelorutdanningen kan ha undervisning på engelsk.

Vurderingsformer

De fleste emner har 3 - 5 timers skriftlig eksamen. De emnene som har større eller mindre innslag av problembasert eller prosjektbasert læring, har ofte kombinasjonseksamener der gruppearbeid/semesteroppgave kombineres med muntlig eller skriftlig eksamen. Muntlig eksamen er en konsekvens av at de ulike gruppene arbeider med ulike tema. Denne eksamensformen gjør det også mulig å premiere innsats på laboratoriet.

Internasjonalisering

For studenter som ønsker et opphold ved et utenlandsk studiested, søkes det tilrettelagt for å ta fag ved samarbeidende institusjoner i 4. semester