Studieplan - Elektronikk
Hausten 2019
Studieprogrammet skal utdanne ingeniører med solid faglig kompetanse for praktisk ingeniørarbeid, og med godt teoretisk grunnlag for videre studier i inn- eller utland. Studiet skal utvikle gode holdninger og gi grunnlag for livslang læring.
Bachelorstudiet i elektronikk følger Forskrift om rammeplanen for ingeniørutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18.mai 2018 . Elektronikk er en studieretning under programområdet elektrofag.
Elektronikkingeniøren skal ha kunnskaper og ferdigheter innenfor fagfeltet elektronikk, slik at vedkommende blir etterspurt som fagperson innen det regionale næringslivet. Elektronikkingeniøren skal kunne designe og forstå oppbygging og virkemåte til elektroniske systemer slik at vedkommende kan ta ansvar for videreutvikling, ingeniørmessig drift og vedlikehold av slike systemer.
Studieprogrammets satsingsområde er elektronisk utstyr og systemer til bruk innen miljøovervåking, medisinsk utstyr, omsorgsteknologi og for oljerelatert virksomhet landbasert og offshore.
Innhald
Elektronikkstudiet gir først og fremst en innføring i grunnleggende ingeniørfag med spesiell vekt på analog og digital elektronikk. Tekniske emner og en del valgfag avspeiler studieprogrammets satsingsområde med sentrale emner som:
- design av "smarte" sensorer og tilpasningskretser basert på digitale kretser og mikroprosessorer
- oppbygging og konstruksjon av analoge kretser og måleinstrumenter
- industrielle datasystemer, teknisk databehandling
- analog og digital signalbehandling
- telekommunikasjon, signaloverføring
- sensorteknolog
- målemetoder basert på lyd, vibrasjoner og bilder
Opptak til 2-årig siv.ing. masterprogram
For å vere kvalifisert for opptak til 2-årig masterprogram som gir sidetittelen sivilingeniør, vert det stillt meir omfattande krav til samensettinga av bachelorutdanninga enn krava i rammeplanen for ingeniørutdanning. Kravet er gitt i Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanninga, og bachelorgraden må innehalde:
- minst 25 SP i matematikk
- minst 5 SP i statistikk
- minst 7,5 SP i fysikk
Studentar som ønskjer å oppfylle opptakskrava, må velje nokre spesifikke valemne. Krava blir oppfylt på følgjande måte:
Matematikk
To obligatoriske emne MAT110 Matematikk 1 og MAT202 Matematikk 2, samt valemnet MAT301 Fleirdimensjonal analyse (matematikk 3)
Statistikk
Eitt obligatorisk emne ELE161 Statistikk og måleteknikk
Fysikk
Eit valemne ING271 Bølgefysikk og termodynamikk, for å oppfylle kravet om klassisk fysikk. Fysikk inngår i tilegg i mange av dei tekniske emna i bachelorutdanninga.
Arbeidsformer
Teoriundervisning skjer stort sett klassevis. I tillegg til teoriforelesninger, har de fleste fag innslag av regneøvinger og laboratoriearbeid. Mange av emnene har betydelige innslag av obligatoriske arbeider. Studentene har veiledning på laboratoriene og jobber vanligvis to og to. Det er obligatorisk frammøte på laboratorieøvingene når de er satt opp med veileder eller det er nødvendig av organisatoriske hensyn.
Alle studenter må ha egen bærbare datamaskin. Studiet har sterkt innslag av datastøttet læring. Det anbefales at Windows er installert på maskinen.
Språk
Undervisningen foregår i hovedsak på norsk, men inntil 30 studiepoeng av bachelorutdanningen kan ha undervisning på engelsk.
Vurderingsformer
De fleste emner har 3 - 5 timers skriftlig eksamen. Noen emner har muntlig eksamen. Både muntlig og skriftlig eksamensform kan bli gitt i kombinasjon med semesteroppgaver.
Internasjonalisering
For studenter som ønsker et opphold ved et utenlandsk studiested, søkes det tilrettelagt for å ta fag ved samarbeidende institusjoner i 4. semester
Organisering
Utdanningen er treårig og hvert studieår er inndelt i to semester. I hvert semester tar studenten normalt 3 emner som samlet utgjør 30 studiepoeng.
Studiet er et fulltidsstudium som ikke er tilrettelagt for deltid.
Bachelorprogrammet følger Rammeplan for ingeniørutdanning og emnene er fordelt i følgende kategorier:
Ingeniørfaglig basis: 30 studiepoeng med grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Dette skal i hovedsak relateres til ingeniørutdanningen og legge grunnlaget for ingeniørfaget.
Programfaglig basis: 50–70 studiepoeng med tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Dette skal i hovedsak relateres til studieprogrammet og legge grunnlaget for fagfeltet.
Teknisk spesialisering: 50–70 studiepoeng som gir en tydelig retning innen eget fagfelt, og som bygger på ingeniørfaglig basis og programfaglig basis. Dette skal i hovedsak relateres til studieretningen og legge grunnlaget for fagområdet.
Valgfri emner: 20–30 studiepoeng som bidrar til videre faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.
Bacheloroppgaven inngår i teknisk spesialisering med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode.
Krav om progresjon i studieprogrammet
Det er gitt betingelser for å få starte på arbeidet med bacheloroppgaven: se emnebeskrivelsen for bacheloroppgaven.