BSD100 Anatomi, fysiologi, biokjemi, genetikk, ernæring og mikrobiologi

Innhold og oppbygning

Anatomi er læren om kroppens bygning og fysiologi læren om kroppens funksjoner. Disse fagene utgjør hoveddelen av dette kurset og begge fagene er nødvendige for å forstå sykdomslære og å kunne gjøre sykepleiefaglige vurderinger. Kunnskaper i genetikk (arvelære) er viktig for å forstå en rekke vanlige sykdommer og etiske problemstillinger.

Ernæringslære er læren om riktig sammensatt kosthold. I ernæringsfysiologien studeres nedbrytning av næringsmidlene og opptak av næringsstoffene fra tarmsystemet. Kunnskap om næringsmidlene og næringsstoffene er en forutsetning for å kunne gi kostholdsveiledning til friske grupper og råd om valg av korrekt kost ved ulike sykdommer.

Mikrobiologi er læren om de mikroskopiske organismene - spesielt virus og bakterier, men også encellede dyr (protozoer), sopper og parasitter. Kunnskap om disse er nødvendig for å forstå hvordan infeksjonssykdommer oppstår og behandles, og videre hvordan infeksjoner kan forebygges (hygiene).

Emnet innledes med repetisjon av grunnleggende kjemi og biokjemi.

I cytologi (cellelære) arbeider en med viktige biologiske mekanismer som diffusjon og osmose. Videre fokuseres på DNA, ATP, celleorganellene med hovedvekt på mitokondriene og cellemembranen, reseptorer, membranpotensialer og proteinsyntese.

Under embryologi (fosterutviklingen) er fokus på oversikt, og innen immunologi prinsippene som ligger til grunn for cellemedierte og antigen/antistoff medierte reaksjoner.

I fagområdet genetikk, legges hovedvekten på Mendelsk genetikk, korrekt bruk av terminologi og eksempler på viktige arvelige sykdommer.

I hovedemnet anatomi og fysiologi arbeider en med samtlige organsystemer med hovedvekt på fysiologi.

Ernæring omfatter tema som energi og energibehov, energibalanse, næringsstoffene, fett og lipoproteiner, karbohydrater og kostfiber, proteiner og nitrogenbalanse, de ulike vitaminene, mineraler, sporstoffer, vann, vannbalanse og væskebehov, frie radikaler og antioksydanter.

I mikrobiologi fokuseres innledningsvis på generell bakteriologi, virologi, mykologi og parasittologi. Videre på kroppens normalflora og begrepene patogenitet og virulens. Spesiell bakteriologi, spesiell virologi, spesiell mykologi og parasittologi omhandler en lang rekke viktige sykdomsframkallende mikrober. Andre viktige tema er kroppens eget infeksjonsforsvar, ervervet immunitet, vaksinasjon, hygieniske prinsipper, smittekjeden (smittekilde, smittestoff, smittevei, mottakelig individ).

Læringsutbytte

En student med fullført emne skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:
Studenten...

• navngir anatomiske strukturer og organer i menneskekroppen
• beskriver organers beliggenhet i forhold til hverandre
• beskriver anatomisk oppbygning i betydningen
  • makroanatomisk: organ og organsystem
  • mikroanatomisk: celler og vev
• beskriver ulike organer og organsystemers oppgaver i kroppen
• gjør rede for normal fysiologi i de ulike organene og organsystemene
• gjør rede for reguleringsmekanismer og homeostase i den friske kroppen
• beskriver den grunnleggende ernæringslæren og ernæringsfysiologien
• beskriver de viktigste sykdomsframkallende bakterier, virus, parasitter og sopper
• gjør rede for kroppens forsvarsmekanismer mot infeksjoner

Ferdigheter:
Studenten...

• kan formidle grunnleggende kunnskap om menneskekroppens anatomi og organsystemer, samt fysiologiske og biokjemiske prosesser
• kan forklare smittekjeden og kan anvende kunnskapen for å forebygge infeksjoner

Generell kompetanse:
Studenten...

• erkjenner at kunnskap i emnet har betydning for utøvelse av faglig forsvarlig sykepleie

Ytterligere beskrivelse av faglig dybde og nivå i anatomi, fysiologi og biokjemi framgår av et eget dokument som spesifiserer faginnholdet. Dette dokumentet ligger i It`s Learning

Undervisnings- og læringsformer

Forelesninger: Det tilrettelegges med forelesninger i alle hoveddeler av pensum.
Studiegruppe
Selvstudie

Obligatorisk læringsaktivitet

Følgende obligatoriske arbeidskrav må være godkjent for at kandidaten kan framstille seg til eksamen:

• godkjente individuelle tester i fagene ernæring og mikrobiologi i It`s Learning.
• deltagelse på studiegruppearbeid

Alle de obligatoriske arbeidskravene må være godkjent for å bestå emnet.

Vurderingsform

Eksamen består av to deler.

Del 1: 4 timers skriftlig eksamen under tilsyn i fysiologi, anatomi, biokjemi, genetikk og ernæring. Denne delen teller 75 % av den endelige karakter. Det er en nasjonal eksamen i regi av NOKUT. NOKUT tar hånd om sensureringen.
Del 2: En 2 timers skriftlig eksamen under tilsyn i mikrobiologi. Del 2 teller 25 % av den endelige karakter.

Begge deleksamenene må ha bestått karakter for at emnet skal være bestått.

Vurderingsuttrykk
Karakterskala A-F.

Gjennomføring av ny eksamen
Dersom studenten får ikke bestått karakter på én av eksamensdelene må den aktuelle delen tas på nytt.

Ved forbedring av bestått karakter må begge eksamensdelene tas på nytt.

Hjelpemidler ved eksamen

Ingen

Mer om hjelpemidler