BSS7A Utøvelse av sykepleie i psykisk helse

Innhold og oppbygning

Emnet består av 8 uker praksis i spesialisthelsetjenesten eller i kommunehelsetjenesten. Sykepleiere innen psykisk helsevern arbeider hovedsakelig innen den kommunale psykiatrihelsetjeneste, ved distrikts psykiatriske sentre og innen den psykiatriske spesialisthelsetjenesten. Sykepleiere innen psykisk helsevern deltar i behandling og rehabilitering av mennesker med psykisk lidelse og eller psykiske helseproblemer. Videre deltar sykepleier tverrfaglig med planlegging, gjennomføring og evaluering av omsorgs- og behandlingstiltak overfor mennesker med psykiske lidelser og deres pårørende. I tillegg arbeider sykepleiere med helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak i forhold til psykisk helse, gjennom blant annet helsestasjoner og skolehelsetjenesten.

Emnet bygger på rammeplanens hovedemner: sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget, sykepleiens samfunnsvitenskapelige og sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag (medisin og naturvitenskap).

Studenten får i praksisstudiet muligheter til eksempelvis å møte pasienter med forstyrrelser i bevissthetsnivå og tenkning samt kompetanse i å møte pasient og pårørende når pasienten befinner seg over eller under sin grunnstemning og når pasienten er generelt engstelig, eller engster seg for bestemte situasjoner (som for eksempel å delta i sosiale sammenhenger). I løpet av praksis setter studenten seg inn i ulike psykiske lidelser som medfører blant annet forstyrrelser i væske- og ernæringstilstand, utfordringer knyttet til pasientens personlige hygiene, ulike administrasjonsmåter av psykofarmaka og andre legemidler som er relevante innenfor psykisk helsevern. Det eksistensielle og humanistiske møte mellom student og pasient vektlegges gjennom praksisperioden, samt anvendelse av egostyrkende- og miljøterapeutiske prinsipper. Studenten får også innsikt i aktuelle lover og forskrifter som gir adgang til tvangsmedisinering under spesielle vilkår.

Læringsutbytte

Etter endt praksisstudium i psykisk helsevern skal studenten:

Kunnskap:

• ha kunnskap i forhold til pasientens integritet og selvbestemmelse i dialog og samhandling
• ha kunnskap i forhold til avvik, stress, krise, sorg og tap i sin samhandling med pasientene
• ha kunnskap om psykofarmaka (deres virkninger og bivirkninger)* kunnskaper om det helhetlige tilbudet som i dag eksisterer innen kommune- og spesialisthelsetjenesten for mennesker med psykisk lidelse / psykiske helseproblemer
• ha kunnskap om utarbeidelse av individuelle planer i samarbeid med andre helse- og sosialarbeidere

Ferdigheter:

• anvende egostyrkende sykepleieprinsipper, generelle miljøterapeutiske tiltak, inklusive samtaleprinsipper og anvende fysisk aktivitet som supplerende behandlingsmetode
• observere og identifisere pasientens ulike stemninger og følelser, pasientens nivå av tretthet, søvn og hvile, personlig hygiene og pasientens behov for væske og ernæring samt identifisere pasientens generelle allmenntilstand
• håndtere legemidler forsvarlig innen psykisk helsevern samt være i stand til å dokumentere i de ulike dokumentasjonssystemer

Generell kompetanse:

• anvende generelle kommunikasjonsferdigheter og kunne gjennomføre selvstendige samtaler med pasienter / brukere og med deres pårørende.
• utøve rollen som hjelper innen psykisk helsevern på en god og ansvarsfull måte og være i stand til å forvalte makt på en faglig god og forsvarlig måte overfor bruker/pasient og pårørende
• vise innsikt i utarbeidelse/gjennomføring av individuell plan til pasienter som har behov for langvarige og koordinerte tjenester
• reflektere over egne arbeids- og funksjonsområder innen kommune- og spesialisthelsetjenesten
• reflektere over pasientenes og pårørendes livssituasjon og være i stand til å identifisere behov for adekvat hjelp og støtte
• ha et reflektert menneskesyn og være bevisst egne holdninger overfor mennesker som har en psykisk lidelse

Krav til forkunnskaper

Bestått 2. studieår.

Undervisnings- og læringsformer

I praksisperioden inngår tre obligatoriske veiledningsgrupper med studenter og lærer. Studentens notat for læringsutbytte tar utgangspunkt i personlige mål, dette emnets forventede sluttkompetanse og de læringsmuligheter som er til stede ved praksisstedet. Plan for praksis kan benyttes der dette er utarbeidet.

I løpet av praksisperioden vil det være tre samtaler mellom student, praksisveileder og lærer. Dette er ved oppstart, halvtidsvurdering og heltidsvurdering.

Studentenes praksisstudier utgjør gjennomsnittlig 30 timer per uke, fordelt over minst 8 praksisuker. Studenten får enten praksis i spesialisthelsetjenesten eller kommunehelsetjenesten i Bergen kommune eller nabokommuner. De obligatoriske praksisstudiene gjennomføres i henhold til studentens notat for læringsutbytte og gjennom å være aktivt deltakende ved praksisplassen.

Obligatorisk læringsaktivitet

* Studenten utarbeider notat for læringsutbytte, som leveres praksisveileder og lærer, fortrinnsvis i løpet av første praksisuke.

* Studenten deltar i de obligatoriske veiledningsgruppene gjennom praksisperioden.

De obligatoriske arbeidskravene må være godkjent før studenten får bestått emnet.

Obligatoriske arbeidskrav er gyldig i 2 semester etter godkjenning.

Vurderingsform

Praksisvurdering

Vurderingsuttrykk
Praksis vurderes til bestått/ikke bestått.

Kriterier for bestått praksis finnes i Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier ved Avdeling for helse- og sosialfag tilgjengelig på hvl.no.

Fravær utover 10% innebærer ikke bestått praksisstudium.

Gjennomføring av ny praksis

Ikke bestått praksis innebærer at studenten må vente til neste kull med å ta praksisperioden på nytt.