G4MH1113 Mat i et læringsperspektiv
Emneplan for studieåret 2017/2018
Innhold og oppbygning
Det forutsettes at studenter ved studiet gjør seg kjent med innholdet i denne fagplanen.
Dette er Mat og helse 1. Emne 1: Mat i et læringsperspektiv
Hele faget består av følgende fire emner, hvert på 15 studiepoeng:
- Mat og helse 1. Emne 1: Mat i et læringsperspektiv
- Mat og helse 1. Emne 2: Mat i et helseperspektiv
- Mat og helse 2. Emne 1: Mat i et kultur- og miljøperspektiv
- Mat og helse 2. Emne 2: Mat i et folkehelse- og danningsperspektiv
Mat og helse 1, emne 1 går høstsemesteret fjerde studieår og emne 2 går vårsemesteret fjerdestudieår. Mat og helse 2, emne 1 og emne 2 går henholdsvis høst og vårsemesteret fjerde studieår.
De fire emnene belyser til sammen helheten og bredden i faget Mat og helse. Undervisningen i et emne relateres til og utdypes i forhold til tema i tidligere emner. Denne emneplanen beskriver Mat og helse 1, emne 1, Mat i et læringsperspektiv.
Emneplanen for Mat og helse bygger på Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen (2010) og er del av en fireårig grunnskolelærerutdanning. Denne utdanningen inkluderer en bachelorutdanning som kan inngå i en femårig lærerutdanning med master ved Høgskulen på Vestlandet, for eksempel masterstudie Fysisk aktivitet og kosthold i et skolemiljø, studieretning Mat og helse.
Faget mat og helse i grunnskolelærerutdanningen er et allmenndannende, praktisk og estetisk profesjonsfag og skal forberede studentene til å undervise i faget i grunnskolen. Gjennom studiet skal studentene utvikle kompetanse innenfor fagområdets helsefremmende, miljømessige og kulturelle dimensjon. Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som gjør barn og unge i stand til å foreta helsefremmende og forebyggende kostholdsvalg, gjøre barn og unge i stand til å opptre som ansvarlige forbrukere på matområdet og gi dem forståelse for den kulturelle betydningen mat og måltider har for enkeltindivider og samfunn. Samiske mattradisjoner, måltidsskikker og tradisjonelle måter å utnytte matressurser fra naturen skal integreres i faget.
Mat og helse 1, emne 1: Mat i et læringsperspektiv, 15 sp gir en innføring i fagområdet mat og helse, og lærerens rolle knyttet til elevenes læring i faget med særlig fokus på planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeid i faget.
Læringsutbytte
Studenten
- har kunnskap om hovedpunkter i fagets historie og om innholdet i de mest sentrale styringsdokumentene som regulerer læringsarbeidet i mat og helse i grunnskolen
- har kunnskap om hvordan didaktiske kategorier som mål, innhold, elevforutsetninger, rammebetingelser og vurdering inngår i planlegging, gjennomføring og vurdering av elevenes læringsarbeid i mat og helse
- har kunnskap om hvordan de grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy har betydning for elevenes læring i faget på ulike trinn
- har kunnskap om matvaregruppene og ulike merkeordninger for mat
- har kunnskap om ulike måltidstradisjoner i et flerkulturelt perspektiv
Studenten
- kan lede læringsarbeidet i mat og helse ved å differensiere og variere undervisningen, og ved å gjennomføre en læringsorientert vurderingspraksis
- kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, skapende evne og evne til å arbeide systematisk med faglige problemstillinger
- kan bruke mangfoldet i elevgruppen som ressurs og tilrettelegge for matlaging for elever med ulike behov
- kan formidle smaksopplevelser ved hjelp av sensoriske uttrykk
- kan være en god rollemodell for elevene i forhold til ulike kulturelle og sosiale måltidskontekster
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere læringsarbeidet i mat og helse ut fra læreplanens intensjon og innhold
- kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene
- kan formidle betydningen av trygg mat og praktisere god kjøkkenhygiene
Studenten
- kan bidra til å skape et godt læringsmiljø og utvikle gode relasjoner til og mellom elever
Undervisnings- og læringsformer
Emnet er lagt til fjerde studieår og undervisningen foregår samlet for studenter i grunnskolelærerutdanningen 1.-7 og 5-10. Arbeidet er i stor grad knyttet til praktiske øvelser med mat og måltider, basert på teori som grunnlag for aktivitetene. Sentrale arbeidsformer i emnet er: praktisk kjøkkenarbeid med særlig vekt på grunnleggende matlagingsteknikker og kjøkkenhygiene, forelesning, individuelt arbeid, gruppearbeid, demonstrasjon/forevisning, ekskursjon, muntlig og skriftlig presentasjon, selvstudium, praksis i grunnskolen og veiledning individuelt og i grupper. Materialpenger kr 500.- betales ved semesterstart.
Obligatorisk læringsaktivitet
For å kunne framstille seg til eksamen må studentene tilfredsstille krav til frammøte, ha bestått obligatoriske arbeidskrav og ha fullført og bestått praksis.
a) Studenten skal delta i minst 80% av de praktiske leksjonene. Ved for stort fravær må forsømt studiedeltakelse tas igjen neste gang emnet arrangeres.
b) Studenten skal i grupper på 4-5 planlegge, gjennomføre og vurdere en praktisk leksjon for medstudenter. Nærmere krav fastsettes av faglærer.
c) Studenten skal individuelt eller to sammen lage en digital fortelling relatert til tema i emneplanen. Sammen med fortellingen skal det følge et refleksjonsnotat. Nærmere krav fastsettes av faglærer.
d) Studenten skal individiuelt eller i grupper lage en årsplan i mat og helse for relevant årstrinn. Nærmere krav fastsettes av faglærer.
Godkjente arbeidskrav er gyldige i 3 påfølgende semester etter avsluttet emne.
Vurderingsform
Individuell praktisk-muntlig eksamen som består av to deler:
- En praktisk del der studenten blir prøvd i en matlagingsteknikk eller matlagingsmetode som er relevant i forhold til læringsutbytteformuleringene - ferdigheter (60 % av endelig karakter).
- En muntlig del der studenten presenterer obligatoriske arbeidskrav og en del der studenten får anledning til ytterligere å dokumentere læringsutbyttet formulert under kunnskaper (40 % av endelig karakter).
Tid og sted for eksamen blir opplyst på emnets sider på Itslearning.
Karakterskala A-F, der F tilsvarer ikke bestått.
Begge deler må være bestått for å få karakter i emnet. Ved ikke bestått på en av delene, må begge delene tas på nytt.